TANTE ELSE OG DACHSENE

Påskevær

2012-02-15T20:08:00.001+01:00

Sol og varme idag. For første gang i vinter ble det tur uten votter og kalde fingre. Vi gikk et delvis nedsnødd skispor, for i går kveld kom et brått snøfall og la seg nesten som krystaller.

Den fine dagen er i emning

På sporet av en rev

Tøffe jenter

Ved Svendsrudtjern med elva i det fjerne

To sjeler - en tanke

Den blå timen

2012-02-14T08:53:00.000+01:00

Den blå timen ute.

Vi lager stemning for reven.

Den blå timen inne.

Smådamene på sofaen.

Strålende sol

2012-02-13T10:49:00.000+01:00

Idag har vi vært hos dyrlegen, og tatt rabies- og fullvaksine på begge damene. De er som alltid i perlehumør, og raser inn på venterommet med stor forventning. Dolores har jo aldeles fortrengt den noe røffe behandlingen hun ble til del, da hun var liten valp og hadde spist en død fugl.
En gråkald dag i dag, og nå har det begynt å snø. Igår derimot, var en av de fine dagene med strålende sol. Damene og jeg dristet oss på varsomme poter ned på den fine skitraseen Ådal Idrettslag har kjørt opp på jordene. Den går fra Hallingby og helt bort til jordet like ved oss.
Et flott tiltak, og den brukes flittig av alle slags folk.

På vei mot Grønvoldstjern

Dolores på Grønvoldstjern

Tingeling som linselus

På vei ned mot Svendsrudtjern.

Rådyrspor av beitende dyr hele veien langs kanten ned mot tjernet.

Damene ved Grønvoldstjern

Nerstadmarka - (nesten) samme tid - samme sted som i fjor

2012-02-12T08:53:00.001+01:00

Nerstadmarka i går i fred og ro. Bare noen gamle revespor på vei innover. Rådyrene holder seg lenger inne i marka denne vinteren, og ved den gamle snauhogsten fra i fjor, var det masse spor og beiteflekker. Snøen har ingen harde lag, så det er lett å grave seg ned til gresset.

Dette bildet ble tatt i fjor litt seinere på året. Dolores nyter utsikten.

De har begynt å hogge igjen nå, og hadde kjørt oppover med hogstmaskinen.

Igår - Tingeling og vi to andre på vei opp til toppen

Ivrige damer

Rapport

2012-02-11T09:48:00.000+01:00

Igår fant vi tråkk etter hester og farbar vei gjennom skogen her hjemme. Hestene hadde gått via Dagmars flatehogst oppå moen her, og tråkket fin vei i snøen. Da var det annen fart på damene, enn å gå å tråkke langs veiene. Tingeling er entusiastisk med uansett, men Dolores blir litt lei av å ikke komme seg inn i skogen.
På andre siden av tjernet var det masse rådyrspor, men over til oss kommer de ikke. Det er egentlig veldig rart, men alt vindfallet har vel også gjort at de har funnet seg nye veier.
For meg ble det en slitsom tur; er kun litt på bedringens vei etter slitsomme uker med luftveisinfeksjon, bihuletrøbbel og lungebetennelse, men en dag uten frisk luft, tar ihvertfall knekken på meg.

Dolores - fotografert mens det ennå gikk an å ferdes i løssnøen

For noen dager siden la vi ut åte til reven. Vi har sett noen spor den siste tiden, men ikke observert den. Det er rart, for til vanlig ser vi den ofte. I går kveld lå månen lavt bak trærne, og ga ikke mye lys.

I natt var jeg oppe en tur. Da sto månen høyt på himmelen, og gradestokken viste -15. Ingen rev i sikte.

Denne reven tok jeg bilde av for noen år siden

Snø og spor etter aktivitet

2012-02-10T10:05:00.000+01:00

Disse musesporene lager en "søm" i snøen

En mus har gått i dekning

Den faste ruta til ekornet

Snøen lager skulpturer

Denne haugen får vi aldri brent opp, fordi småfuglene har tilhold der.

Små rom for småfuglene

Matglade damer

2012-02-08T08:43:00.000+01:00

Damene undersøker den tomme fórsekken.

De er veldig glade i fóret sitt, og hver gang jeg er oppe i fryseren i låven for å hente ny forsyning, er de ute på trappa og venter på meg.

Foran ovnen

2012-02-07T09:38:00.000+01:00

Tingeling klør på ryggen.

Dolores ligger tålmodig med bakbeina og halen til Tingeling rett i snuten

Dolores

2012-02-06T08:52:00.000+01:00

Dolores er litt absurd om dagen. Hun blir med ut, vil rett ned til fóringsplassen til rådyrene, og så rett inn igjen. Jeg vet ikke om hun synes det er kjedelig å traske langs veiene, og ikke komme seg inn i skogen. Eller om hun driver og kurer fram et innbildt svangerskap. Uansett blir det piping og venting, mens Tingeling og jeg er ute og går, og voldsom gjensynsglede når vi kommer tilbake.
Tar jeg bilen og kjører et sted med dem, er det full fart. Hun er kanskje litt for smart, mens Tingeling er helt uforbeholden og entusiastisk med på det meste. Det er vel kanskje derfor hun er så lydig også.
Dolores kalkulerer litt mer med hva som lønner seg og hva hun har mest lyst til, men kan absolutt slå til og være lydig hun også.

Tingeling på tur, en virkelig kald dag

Vi speider hjem -

denne dagen måtte vi holde oss i solen, og nøye oss med å bare tusle litt rundt

Inne-Dolores tar stand på noe kjøtt på kjøkkenbenken -

"litt" opptatt av mat for tiden

Ved fóringplassen -

sporene på tjernet blir flere og flere for hver dag som går

Nok en kald tur

2012-02-05T09:51:00.000+01:00

Igår våget vi oss ut en tur, riktignok med gensere på. Det gikk i full fart, selv om potene ble litt kalde. Det kjente de forøvrig etter at vi hadde snudd og var på vei tilbake til bilen.
Rådyrspor og spor etter kryssing av skogsbilveien. Tipper jakttårnet jeg kom over inni skogen der, er flittig i bruk til rådyrjakt. Tror ikke området er veldig godt egnet for jakt med løse hunder.

Sjekking av spor

Hjemme begynner elva å fryse til, etter en del kalde dager. Jeg hørte svanene da jeg nærmet meg Døvlengen i går. De flytter seg etter åpent vann. Ifjor forsvant svanene tidlig på vinteren pga kulda, og det ble uvanlig stille. Vi er jo vant til å høre den hese sangen ute på elva.

Små løver i bur

2012-02-04T09:27:00.000+01:00

Når kulda blir liggende lenge over oss, er det ikke så moro å være ute. Det er rett og slett for kaldt for små dachser. Med lav markhøyde og poter som blir kalde, blir det ikke mye uteliv. De vil fort inn igjen, men energien er jo der i fullt monn.
Da blir det herjing inne i stedet. Tingeling pakker seg inn i tepper, og omvandles til en liten hissig grevling. Da er det nok at Dolores graver litt på henne med den ene forlabben, så er moroa igang. Det går stort sett for seg på samme måte hver gang.
Tepper dras rundt, og kaoset er komplett, men litt moro må de jo få ha det. Jeg gleder meg til vi kan "flytte" ut på trappa igjen. Der liker jeg meg godt sammen med de små damene.

Tingeling har forskanset seg i kassen, mens Dolores presser seg inn

Fóring, fyring og forferdelse

2012-02-03T11:44:00.000+01:00

Minus 23 kalde grader hos oss idag. Her er det bare å fyre inne og fóre småfugler og rådyr ute. Forferdelsen kom da jeg leste om ny ulveobservasjon gjort på Biri, ikke langt fra Gjøvik.
Ulveobservasjonen her om dagen ble gjort på Søndre Land, og ulven hadde tydeligvis krysset Randsfjorden på tynn is, og befinner seg mest sannsynlig her i Buskerud.
Det spekuleres altså nå i at det er to forskjellige ulver, og er det noe som er helt sikkert, så er det at her skal det ikke være ulv. Jeg håper myndighetene også tar ansvar for å fjerne uønskede individer, istedet for kun å ha fokus på vern.

Innejenter

Håper resten av gjengen snart dukker opp

Opplastingsproblemer

2012-02-02T10:27:00.000+01:00

Idag er det helt umulig å få lastet opp videoer på bloggen. Nå gir jeg opp, og prøver igjen seinere. I mellomtiden får det bli noen flere bilder av toppmeisen.

Om nettsøppel og Dagaliseterdalen i vinterskrud

2012-01-31T09:09:00.000+01:00

Det er helt utrolig hvordan nettsøppelet klarer å finne veien også til en blogg.
Nå har jeg fått flere varsler om kommentarer lagt inn på noen av mine gamle innlegg. Idiotiske reklameinnslag om alt fra golf i Algarve til Viagra-piller. Jeg lover at alt blir fjernet så fort jeg får varsel om det.
Til alle dere andre, det er bare hyggelig å få kommentarer om det som denne bloggen faktisk handler om.

Kan forresten melde om at Dagali idag hadde 32 kalde grader. Har Dagalingene flaks, får de én frostfri måned i året, nemlig juli. Slik er det å bo i en fjellbygd. Det er flere ganger vi har blitt overrasket av is i båten om morgenen, og holdt på å gå på "rattataen".
Nå er imidlertid fjellet kledd i vinterskrud, og jeg bringer noen gamle bilder fra påsken 2005. Det var den påsken vi gikk til Høljabu for å se bua hvor Johannes Dahl holdt til på fiske og jaktturer i mange år.
En av påskene uten hund, men jeg husker godt den påsken da Daksi (Gläfsebos Irka) gikk 10 mil på skiturer. Da var hun 13 år gammel, og Ole sydde en liten rød hundesele til henne, maken til de han pleide å sy til sledehundene sine. Daksi så ut som en liten innpakket julegave i selen, og gikk på med godt mot. Det er kun én ulempe med kortbeint hund på skitur; det går veldig sakte i nedoverbakkene.

Helårsbrua ved Hølen på vei til Raudhellern på Hardangervidda

Angela på vei til Høljabu

Ole ved Høljabu

En liten rast på vei til Heinseter

Ved peisen - noen år og færre rynker siden

Full fart

2012-01-30T16:24:00.000+01:00

Dolores og Tingeling oppfører seg nesten som to små sledehunder på tur. Ole, med sin sledehunderfaring, mener Tingeling passer som leaddog. Full fart framover, og vil aller helst være foran hele tiden.
Vi kom oss ut på en liten tur, til tross for at jeg har vært dårlig i 4 uker. Hoste og forkjølelse som ikke slipper taket, er slitsomme saker.

Stemningsbilder fra Dagaliseterdalen

2012-01-29T10:31:00.000+01:00

Som jeg har skrevet (til det kjedsommelige, mener kanskje noen); ingenting er som å være på fjellet. Og for de som ikke vet det fra før; da mener jeg Hardangervidda.
Jeg har lenge hatt lyst til å skrive bok om Dagaliseterdalen, med fotografier, personlige turfortellinger og historie knyttet til det yrende livet som har vært i dalen i lang, lang tid.
Ifjor begynte jeg å fotografere en del av de gamle setrene, og forsøkte å finne dem på de gamle kartene, som ligger på hytta. Jeg har jo lest et sted at det ved forrige århundreskiftet (altså 1900), var over 100 setre i drift langs Ossjøen. Den øverste var Bekkenseter, som ligger der Bjordalsbekken renner ut i Heinselva.
Jeg har klart å finne ca 47 navn, og noen er litt usikre. Rett ved hytta, tror jeg det har ligget to stykker med navn Grauthol og Smørhol, og det ligger rester av en steinbu langs "den nye veien" mot Haranatten.

Restene av Bekkenseter - trolig nedlagt i 1923

Ole og smådamene ved Bekkenseter

Urdli-seter; den siste seteren i drift. De la ned driften for noen få år siden

Dolores ved det som vi kaller "steinalderen",

som kanskje kan være restene etter Smørhol eller Grauthol.

Kyr på beite ved Breidset seter

Og tilbake på hytta, legger Tingeling seg ofte inne i putetrekket på den gamle puta,

som Daksi (Gläfsebos Irka) elsket.

Den har vi ikke hatt hjerte til å kaste, selv om den er velbrukt.

Og vi gleder oss til ny sesong

Full fart framover - og litt saktere hjemover

2012-01-27T17:07:00.000+01:00

Slik er det alltid når turen ikke er en runde. Må vi snu på brøytede skogsbilveier, vil damene nesten ikke gå i starten. Etter hvert kommer vi oss videre, men da er plutselig alle de gamle kryssesporene etter rev og rådyr veeeldig interessante, og må undersøkes grundig.

Damene på tur

Inn i den forjettede skogen med alle rådyrsporene, vil vi..

Inneliv og årsmøtetider

2012-01-26T19:26:00.001+01:00

I disse dager avholdes de fleste av årsmøtene i Norske Dachshundklubbers Forbunds lokalklubber, og vi har vært fordypet i diverse utgaver av "Dachshunden" de siste dagene. De små damene er med.
Mandag avholdt Vestfold Buskerud DHK sitt årsmøte, og det er alltid hyggelig å treffe folk i slike sammenhenger.

Tingeling nærmest og Dolores i vinduskarmen

Tingeling leser "Dachshunden" sammen med Ole

Vindustitting er også en adspredelse

På denne tiden av året foregår mye innendørs, selv om den daglige turen selvsagt må til. Dagen har blitt lengre og lysere, og jeg merker godt forskjell fra uke til uke.

Tingeling på vei inn fra tur

Dolores må alltid stoppe opp på tur for å stå på knærne mine og hilse litt

Hurra for pappa Zecar enda en gang

2012-01-24T21:16:00.000+01:00

Idag vil vi nok en gang gratulere Hissmovallens kennel og pappa Zecar.

For andre året på rad, får

SE JdCH, NO JdCH, SE UdvCH, SE VCH Hissmovallens Zecar

Veroni Sandströms, Kennel Sports Minnespris

for sine avkom med utmerket eksteriør i kombinasjon med gode jaktegenskaper.

Pappa Zecar

Dolores sender varme gratulasjoner til farsan.

Leseglade hunder

2012-01-24T15:03:00.000+01:00

Idag kom det bokpakke til meg fra Spania, og damene er selvsagt med. Enten var det hund med i budbilen, eller det var lukten av Spania som fenget dem.

Dyreliv rundt huset

2012-01-23T15:05:00.001+01:00

Noen fordeler skal man ha av å være to "skrotnisser", som ikke er opptatt av at alt skal være helt strøkent ute og inne, og at busker og trær ikke er hardt beskjært og frisert. Det gir masse ly og gjemmesteder for småfuglene.

Flaggspett

Pilfink

Kjøttmeis

Et av ekornene våre

Stjertmeis

Toppmeis

Ut i snøværet

2012-01-22T10:32:00.000+01:00

Snøen og blåsten har gitt seg. Fuglene er på plass igjen ved fóringsautomaten, og idag blir det brøyting og måking. Dolores snudde i går, og ville inn igjen. Hun er så smart at hun kalkulerer. Hadde hun blitt sluppet, hadde det gått rett til skogs, men tur i går var ikke så attaraktivt.
Tingeling og jeg gikk en liten tur på ubrøytede veier, og tok oss en avstikker for å følge et revespor.

Kortreist mat...

2012-01-21T08:53:00.000+01:00

...er noe jeg interesserer meg for, og særlig den jeg lager selv.
Alt som kan sankes og høstes i naturen liker jeg, og foredling er nesten enda morsommere. De middagsselskapene som består av kun hjemmeprodusert mat, er de morsomste. Fra selvskutte dyr og selvfisket fisk til hjemmedyrkede grønnsaker og urter, selvplukket bær, ripsgelé og hjemmebakte kaker. Da er det jo nesten bare tre ting som må kjøpes; kaffe, salt og sukker.
De to siste årene har vi, av ulike årsaker ikke hatt kjøkkenhage. Det er særlig bønnene jeg savner, for de blir alltid vellykket.
Men, til saken;
Iforgårs tok vi opp et rådyrlår og en bog, som hadde ligget i fryseren noen år.Sist vi speket rådyrlår, leverte vi det til en slakter for å få det gjort. Nå hadde vi lyst til å prøve selv igjen.
Damene var selvsagt hjertelig tilstede, og passet kjøkkenbenken hvor kjøttet lå til tining. Saltingen var minst like interessant.
Hos Leiv Vidar slakteforretning, fikk jeg kjøpt nitritsalt og gode råd om salting med på kjøpet.

Ivrige damer rundt saltekaret

Kaldt vær er som oftest vakkert vær...

2012-01-20T16:07:00.000+01:00

De siste to dagene har vært kalde, og slik skal det visst bli en stund.

Bjørkene i "rimskrud"

Dolores tar overblikket

Solen varmer allerede

Skyet vær idag

Tingeling har vært litt pjuskete et par dager, så idag var det på med "genseren".

Magiske øyeblikk

2012-01-19T09:01:00.000+01:00

Det gjelder å ha øynene med seg for å fange de små magiske øyeblikkene. Det er tross alt alle hverdagene som gjør et liv, og jeg hegner godt om alle de små tingene som kan glede meg.
I forgårs kom tåka brått og la seg, nesten, overalt, men se; på en liten plass i det fjerne, trengte sola igjennom og forgyllet en liten del av landskapet.

Tåke, tett rundt meg på alle kanter

Langt der borte skinner sola på en liten flekk

Strikos med to små damer

2012-01-18T11:18:00.000+01:00

Nå er jeg inne i 3.uken med sykdom og hoste. Idag våknet jeg til enda dårligere form enn ellers, og la meg på sofaen etter fóring, fyring og kaffekoking.
Det er ikke de to små vant til, og kom sporenstreks opp i sofaen for å være sammen med meg. Så da ble det flere timers tett kos. Blir jeg ikke frisk etter slik omsorg, ja da vet jeg ikke hva som skal til.

Beitende rådyr

2012-01-17T09:20:00.000+01:00

Rådyrene holder seg forsatt borte. De har ikke vist seg på fóringsplassen. jeg har sett spor på andre siden av tjernet, og oppe på Valderstømoen. Igår gikk vi via det store jordet ned mot elva på Hen, og fant masse beitespor overalt på jordet.
Det er såpass lite snø, at de graver seg gjennom snøen og finner gress og rester etter belgvekstene som ble dyrket der i sommer. Det må være et grønngjødslingsprosjekt, for det ble ikke høstet.
Idet vi kom ned på jordet, så jeg to rådyr langt der nede. De var i ferd med å krysse elva, der den er islagt. Den isen kan ikke være mye trygg.

Beitesporene blir undersøkt grundig

Slik ser hele jordet ut

Farbar vei og et iskaldt grøss

2012-01-16T08:09:00.000+01:00

Igår klarte vi å bane oss vei gjennom Dagmars "flatehogst" oppe på Valderstømoen. Tilsynelatende har det virket helt umulig, men i går klarte vi å finne en farbar vei. Det var over og under trær som ligger nede, i tillegg til litt løfting av små dachser de verste stedene. Men, gjennom kom vi, og da er en av rutene ned mot elva tilgjengelig for oss igjen.

Da vi kom ned til brua på den gamle jernbanetraseen, valgte jeg å gå under brua. Noen av de gamle svillene er borte, og med litt snø oppå, er det ikke lett å komme trygt over. Mellom tjernet og elva ligger det et sivbelte, som pleier å være trygt og islagt om vinteren.

Dolores og Tingeling ville etter et revespor ut mot elva, og plutselig tråkket jeg gjennom, og ble stående i isvann til midt på låret. Så råtten is har jeg aldri opplevd der før.

En kald og ubehagelig opplevelse, og ikke særlig lurt heller, når jeg er midt i en antibiotikakur på grunn av luftveisinfeksjon.

Da ble det rask retur hjem med litt motvillige damer, som helst ville være ute lenger.

Jaktmarkene

2012-01-15T09:29:00.000+01:00

Igår var vi en tur i Aasbraatan for å se hvordan skogen står etter stormen i romjula. Smådamene og jeg holdt oss på skogsbilvei og i sporene etter skogsmaskinen som hadde kjørt oppover i naboeiendommen. I øvre del av Aasbraatan ser det slett ikke verst ut, mens på høyden over hadde en god del gått over ende.
Som vanlig, er det mere snø der enn hjemme, og temmelig vrient å ta seg fram for en liten dachs.
Dolores og Tingeling var helt ville, og temmelig slitsomme å ha i bånd. Godt vi har en del å gjøre der til våren, slik at de venner seg til å være med uten å være på jakt hver gang.

Flere vindfall nedover mot Aasbraatan hadde stoppet en traktor her.

Vi kom ikke lenger, vi heller

Utsikt fra høyden over Aasbraatan

Sommerdrøm

2012-01-14T09:31:00.006+01:00

Hver årstid har sin sjarm, selv om jeg holder en knapp på høsten. Ulike gjøremål følger ulike årstider, men nå er det været som bestemmer mye - ihvertfall i forhold til hva man får gjort ute.
Jeg følger med på hvert minutt som gjør dagene lengre og lysere. Til sommeren kunne jeg tenke meg å reise nordover til Trøndelag og Nordland, for å gå i mine besteforeldres fotspor. Morfars fødested Lille Reinfjord i Sømna kommune, hadde vært moro å se.
Biltur og naturopplevelser er utmerket ferie med små hunder på lasset, men vi får se hva sommeren vil bringe. Det kan jo hende tiden tar oss med andre gjøremål, denne sommeren også.

Tingeling på biltur

Dolores på biltur

Fugletitting, del II

2012-01-12T15:10:00.000+01:00

Da er vi igang

En daglig gjest

Blåmeisen hygger seg i kokosnøtten

Stjertmeisen - ikke lett å fange med kameralinsen

Endelig fikk jeg bilde av en sjelden gjest på fuglebrettet;

den fineste småfuglen jeg vet om - toppmeisen.

Kvikk som bare det, og nesten umulig å fotografere

Blåmeisen - også en favoritt

Ekorn-og fugletittesesongen er igang

2012-01-11T10:46:00.000+01:00

Nå er det ekorn og fugletitting som gjelder. Damene er selvsagt mest interessert i ekornene, men fuglene er også fin adspredelse.

Tingeling ser på ekornet som spiser solsikkefrø

Det kommer flere bilder fra fugletittingen. Jeg må laste ned fra kameraet først.

Istedet legger jeg ut et noen bilder fra turen i går. Sola prøvde å bryte gjennom utpå dagen, men idag våknet vi til skyfri himmel. Nå må sola få tid til å komme seg litt høyere på himmelen, før vi går på tur.

En liten tur nedom tjernet

2012-01-10T08:51:00.000+01:00

Jaktlyst og dyreliv i skogen

2012-01-09T08:46:00.000+01:00

Igår skinte sola fra en skyfri himmel i vakkert snølandskap.
Det begynner å bli en del snø i skogen, men jeg forsøker å gå noen av stiene hver dag, for å holde dem oppe. Igår gikk vi myra, og der hadde en hare vært på ferde. Det var spor på kryss og tvers av stien, og den hadde vært aktiv på et stort område.
Jeg trenger vel ikke engang si at damene var særdeles interessert i de sporene.

Så kom vi da oss endelig videre.

Oppe på Valderstømoen, gikk vi rett på kryssende rådyrspor, og da var losen i full gang - ihvertfall på Tingeling. Dolores var like ivrig, men hun er ikke riktig så løs. Da vi kom ut på veien igjen, fant de med en gang ut hvor rådyrene hadde krysset, og prøvde å lure meg ned mot sandtaket, hvor de pleier å gå.

Det virker som rådyrene holder seg mer der oppe for tiden, for vi har ikke sett dem nede hos oss på lenge. Vi har lagt ut fór til dem, men de glimrer med sitt fravær. Blir det mer snø, trekker de nok nedover etterhvert.

En liten livsnyter...

2012-01-08T07:55:00.000+01:00

...som vet å kose seg.
Tingeling går helhjertet inn for alt hun skal gjøre, enten det er kos og avslapping, eller full rulle.

Den daglige turen...

2012-01-07T14:38:00.000+01:00

...er intet mindre enn et lite under for kropp og sjel, ikke bare for de små damene, men også for den store. Jeg har hanglet noen dager nå, og kommet meg gjennom arbeidsdagene på et slags vis. Da er det litt tungt å komme seg avsted på tur, men når vi først har kommet oss ut, er det en fornøyelse.
Idag har vi kjørt slalåm og hoppet bukk over alle vindfallene i skogen, og fått litt trim av å gå i lyng og snø. Det blir jo ikke så mye trening av å gå og subbe langs brøytede veier. Enskjønt, subbe er vel ikke riktig ord, for det er stort sett full fart framover hele tiden.

Dolores speider..

...mens Tingeling tar en pust i bakken

Dagmars verk, i snøskrud

(og dette er signaturen til Dolores, som kom sprettende for å hilse,

og som tråkket litt på tastaturet samtidig)

2012-01-05T06:48:00.000+01:00

To damer som vet hva de vil; ja det er Dolores og Tingeling. Tur og mat, er to viktige ingredienser, når det ikke er jakt som står på programmet.
De venter ganske tålmodig, mens jeg holder på med noe. Men, alt har en grense. da begynner gjesping og strekking, før de resignerer igjen for en stund.

Venter og venter på treig Angela

Et av dagens høydepunkter

Svart hvit verden

2012-01-04T07:56:00.000+01:00

Igår var verden nesten svart hvit. Noen dager om vinteren er lyset slik at landskapet blir nesten fargeløst.

Bekken i Nerstadmarka har frosset og tint noen ganger i løpet av den siste tiden, og dannet lag med is. Det er vakkert og skummelt på samme tid.

En grå dag...

2012-01-03T08:40:00.000+01:00

...men aldri en kjedelig dag med smådamene.

Snørydding på årets første dag

2012-01-02T08:45:00.000+01:00

Igår var det ikke mye aktivitet rundt omkring her. Ikke det at det er så voldsomt ellers heller, for jeg ser stort sett ikke et menneske nå jeg er ute på tur med damene.
Vi startet med snørydding og fresing, for 15 cm tung, våt snø må vekk og veien gjøres farbar hos oss. Han som brøyter i resten av grenda,så ikke jeg noe til, så det ble vabbing i snø både på vei og sti. Dolores og Tingeling er glad i snøen, så de var ivrige som bare det. Mye å snuse på, og litt musejakt i tillegg. Vi gikk myra hjem igjen, og fant et delvis nedsnødd harespor.

Venter på trappa, mens vi måker snø

Følger med på snøfreseren

"Blir du ikke snart ferdig, så vi kan komme oss ut på tur?"

Musejakt i snøen

Godt nytt år

2012-01-01T10:19:00.000+01:00

Med dette bildet av solen som sto opp over barfrostet mark og islagt tjern i går,

ønsker jeg dere alle et riktig godt nytt år.

Idag våknet vi opp til en annen virkelighet;

15 cm nysnø som kom i natt

Den siste dagen i det gamle året

2011-12-31T15:45:00.000+01:00

Idag våknet vi til 11 minus og barfrost. Mesteparten av snøen er borte, og bortsett fra isen som ligger på veier og stier, er det farbart overalt.
Tur på årets siste dag, med blide damer, ble en hyggelig seanse. Nå venter elgsteken som skal i ovnen, og smådamene skal få tyggebein. Vi stålsetter oss mot fyrverkeri og bråk, som vi ikke liker. Det er jo både folk og fe som misliker denne kvelden og hva det bringer med seg.

På tur, opp bak uthuset

Utsikt mot Ådalselva fra Hen

Damene og jeg

Solen speiler seg i isen på tjernet

Også var det hjem til kos i sofaen og en kopp hjemmelaget glühwein

Dame med kjempekrefter

2011-12-30T17:11:00.000+01:00

De siste dagene har jeg stort sett fotografert Dagmars herjinger. Dagen etter uværet, gikk jeg opp i skogen bak huset, og telte 6-7 trær som lå nede. Det var jo ganske mye, syntes jeg - helt til jeg kom opp i skaret fra tjernet vårt. Der så det ut som rein flatehogst, for alt lå nede.
Oppe på Valderstømoen, tror jeg mellom 20-30 % av skogen lå nede, og det har vært en prøvelse å ta seg fram de siste dagene. Det blir mye og farlig opprydning, med alle de trærne som står i spenn.

Fra innkjørselen ned mot grenda vår. Her var det nødvendig

med trerydding for å komme fram.

Fra gamleveien

Ned mot Pålerudbyen var veien helt sperret av vindfall,

som måtte fjernes.

På Valderstømoen ligger det flatt.

Tingeling på tur blant vindfallene.

Vinden blåste friskt også dagen etter.

Smådamene med på inspeksjonsrunde.

Her ser det ut som en hogstmaskin har vært på ferde.

På nett etter Dagmars herjinger

2011-12-30T11:05:00.000+01:00

Da var vi på nett igjen etter at nettet brøt sammen 2. juledag. Vi hadde internettforbindelse et par timer tirsdag formiddag, så var det slutt. Telenor har utmerket seg med dårlig informasjon, sprikende opplysninger og dårlige råd, hver gang vi har ringt 05000.
Bilder fra Dagmars herjinger kommer seinere. Det har gått hardt ut over skogen rundt oss, og noen steder ser det ut som reine flatehogsten, og er uframkommelig.
I Ringerike kommune er fortsatt 200 husstander uten strøm.

Strømbrudd og julekos

2011-12-26T11:33:00.000+01:00

Igår kveld gikk strømmen, og ble borte i 12 timer. Da ble det kaffekoking på vedovnen og stearinlys i dag tidlig.
Vinden tok slik tak i huset i går kveld, at hele huset ristet. Sterke krefter i sving, og litt uvant for oss i innlandet. Jeg ble liggende å høre på været, og begynte å tenke på en seilas fra Strømstad til Kjøpmannskjær, en gang været virkelig overrasket oss.
Det var ikke mulig å snu, så da var det bare å klamre seg fast, og gjøre det som var nødvendig for å komme oss trygt over. Vi seilte med en liten flik av forseilet, og gjorde over 8 knop, men de enorme bølgene var det verste.
Den turen gjorde inntrykk, og kommer stadig tilbake i tankene mine.

Men, tilbake til "trygge" Ådalen, og en liten video av innendørs kos. Damene hygger seg uansett vær, selv om de måtte ut og sjekke da vinden tok tak i huset igår kveld.

En vakker dag

2011-12-25T09:05:00.000+01:00

En tur i strålende kaldt vær på julaftens morgen.

Noen stemningsbilder.

God jul

2011-12-24T07:18:00.000+01:00

GOD JUL

Lillejulaftenstur i Nerstadmarka

2011-12-23T19:48:00.000+01:00

Det er lenge siden vi har vært der, men iveren er stor når vi går tur der, selv om vi holder oss på skogsbilveien.
Idag var det sporing av mus, ekorn, hare, rev og rådyr, som alle hadde krysset veien. Det er mye dyreliv, for det er ikke mye ferdsel der. Vi får alltid gå i fred.

Opp skråningen

Ned skråningen

Og deretter en liten titt ned mot bekken

På årets korteste dag...

2011-12-22T16:46:00.000+01:00

...var det strålende sol, og fint å være ute på tur.
Vi koste oss i sola og tok oss god tid i "winter-wonder-land". Snø på trærne setter selvsagt også den rette stemningen, selv om det var skikkelig kaldt her. Minus 14 før sola kom og varmet litt, ihvertfall.

Dagen begynner

Innom juletrefeltet på vei hjem

Tante Else og dachsene

2011-12-21T14:46:00.000+01:00

Kaldt vakkert vær

2011-12-20T07:34:00.000+01:00

De to tingene henger sammen; kaldt vær er nesten alltid klart vær. Igår gikk vi tur fra Hallingby og ned mot Døvlengen; det nordligste av tjernene som ligger parallelt med elva, og som starter med Motjern.
Vi gikk litt langs skogsbilvei, litt på jordene og litt i skogen. Det er noen fine skogkruller med tung skog der, som er fine gjemmesteder for rådyrene.

Vi kom over dette skytetårnet inne i skogen ned mot elva.

Ingen nylig aktivitet å spore der, men rådyrtråkk og spor var det nok av.

På vei hjem idet lyset svinner

Hjem med sultne damer, til varmt hus og førjulstemning.

På sporet

2011-12-19T07:56:00.000+01:00

Igår ble det tur i kaldt, strålende vær. På vei ned til elva, krysset vi gamle rådyrspor, og det ene rådyret må ha fått det travelt, sklidd på isen og falt. Ole så noen jegere på snauhogsten på andre siden av tjernet for noen dager siden. Vi ser dem ikke ofte, og de jakter uten hund, for her er ikke trygt å slippe bikkjer. Han hørte et skudd og så dem gå og lete.
Igår gikk han opp, og fant vomma presis der han tenkte et påskudd dyr ville springe. Masse rådyrspor rundt, og nå håper vi de ikke skjøt mordyret. Vi får sette igang fóring med en gang.
Smådamene ville selvsagt gå sporene igår, og det er jo helt trist at jakta er over, for nå er de så gira og godt trente.

Elva begynner å fryse til

Dolores ved elva

Tingeling på bredden

"Engler i sneen"

2011-12-17T06:58:00.001+01:00

Igår lavet snøen ned, og la seg som et lumsk teppe over isen.
På tur skal vi jo uansett vær og føreforhold, og ivrige damer la i vei, med meg vinglende etter på glattisen.

Tingeling

Dolores

Inspeksjon av rådyrtråkk

Jeg gleder meg til høsten

2011-12-16T06:54:00.000+01:00

Ja, her sitter jeg og kjenner på en liten sorg over at det er over for denne gangen. Som jeg sa igår, vinteren har kommet til Aasbraatan, og vi har to små damer som er helt gira etter mange fine dager i skogen.
De er i veldig god form, fulle av energi, og den formen går ikke å holde oppe uten at de er løse.
Men, for meg blir det uansett mye trim - for jeg må jo sørge for at de ihvertfall får vært mye ute på tur. Dolores har full oversikt over området her, og vet når vi svinger hjemover. De stiene som går hjem, vil hun helst ikke ta, og drar alt hun kan for å komme forbi dem og videre på tur.

Fra begynnelsen av en los i høst, som etterhvert dro langt avsted.

Vinter i Aasbraatan

2011-12-15T07:16:00.000+01:00

Igår pakket vi, under sterk tvil, sekker, våpen, bikkjer og kasser inn i bilen, og reiste til Aasbraatan.
Hjemme har vi en gårdsvei som er rein is, og som ikke kan kjøres på, så det ble mye bæring før vi kom avsted.
Vi kjørte skogsveien over Finnerud fra Krøderen og til Prestfoss, for å se på forholdene. Mange loser har gått oppover og krysset nettopp denne veien. Det hadde kommet mye tung og våt snø i løpet av natten, og det viste seg fort at det ikke var farbart føre for små dacsher.
En trist kjensgjerning, men jaktsesongen er over for i år, for vår del. Vinteren har satt seg i Aasbraatan, og med det mildværet som har vært, er bekker og grøfter livsfarlige for små kortbeinte damer.
Vi inspiserte grøfta som Tingeling satt fast i for noen uker siden, og nå ligger det et tynt islag med vann over, og med snøkanter som ikke holder noe.

På Finnerudskogen

Snøen bar litt på åpne flater, men tråkket de gjennom skorpen,

var det nesten umulig å bakse seg opp igjen.

Tingeling tar tissepause

Dolores skuer utover

På glattisen

2011-12-13T20:52:00.001+01:00

Regnet startet så smått igår kveld, og fortsatte idag. Det betyr islagte veier, og knasende skorpe på snøen inne i skogen.
Ikke lett å ta seg fram for to og firbeinte, men tross alt mye bedre på ubrøytede stier i skogen, og spor i snøen er alltid interessante.

Henting av juletrær

2011-12-11T17:43:00.000+01:00

Idag våknet jeg til 14 minusgrader kl. 0600.
Damene og jeg hadde en stille stund for oss selv, før det ble litt baking og forberedelser til familie som skulle komme og hente juletrær. Det er en hyggelig årlig seanse med voksne og barn oppe i juletrefeltet.
Damene og jeg fikk tid til en tur også, før gjestene ankom. Dolores har vært rampete idag (som vanlig :) og Tingeling har hengt på som best hun kan.

Ut og stjæle tøfler; rampe-Dolores på gang

Litt-mindre-rampete-Tingeling

Ned for å hente sag

Det ble tid til litt aking også

Å velge det rette treet...

Trær og folk skal inn i bilene

Korte dager

2011-12-09T21:10:00.000+01:00

Dagene er så korte nå, at jeg knapt rekker hjem fra jobb og ut med damene, før mørket kommer. Men, snart, snart, snur sola og vi går mot lysere tider.

På tur i kulda med gensere på

Den første snøen...

2011-12-07T17:01:00.000+01:00

...kom i natt.
Her hos oss, kun 2-3 cm, men på Eggemoen hadde det kommet minst 10 cm. Tingeling ble seende ut som en liten snøball, men på Dolores fester ikke snøen seg så lett.
Beina til Tingeling må nappes, og jeg fikk tatt noe nå i ettermiddag. Hun hadde ikke lyst, og prøvde seg på diverse sjarmoffensiver for å slippe unna.
Jeg lar meg selvsagt sjarmere, så da blir det pizzalaging i stedet.

Dolores

Tingeling

Isen legger seg

2011-12-06T14:57:00.000+01:00

Minus 8 kuldegrader idag, og kaldere skal det nok bli.
Jaktsesongen er på hell - ihvertfall for rådyrjakt, og kommer snøen blir det fort slutt på all jakt med små dachser.
Vi har fått det rådet fra en jeger i dahshundmiljøet, at målet kan bli ødelagt på en drivende hund, om de er ute og loser i for kaldt vær. Han mener grensa går ved 10 minus. Det rådet har vi lagt oss på minnet, og krysser fingre for at ikke den harde kulda setter inn.
Tur på hjemmebane idag - ivrige damer, som helt sikkert vet at rådyrene er i nærheten. Isen har dekket tjernet i løpet av de to siste dagene, og vi var nedom en tur.
Det virker som ingen av dem vil ut på blanke isen, og det er jeg glad for. Greit å sjekke hvordan de ter seg, men det er stor forskjell på å gå på tur i bånd og være løs i full los.
Da får vi isåfall håpe at drevdyret heller ikke vil ut på blankisen.
Her kommer noen bilder fra tjernet. Tingeling var den mest fotogene idag. Dolores holdt på med et eller annet, og var ikke i ro lenge nok til at det ble noe brukbart bilde av henne.

Blank is, men farlig tynn

3 timers los og ukjent drevdyr

2011-12-05T08:53:00.001+01:00

Igår ble en lang dag i Aasbraatan.
Vi slapp Tingeling øverst i terrenget, straks etter at dagslyset hadde kommet. Vi var ute med henne 3,5 timer, men hun var ikke i slaget igår, og holdt seg mest i nærheten av oss. Jeg vet ikke om det var mandagens dramatikk i grøfta som fortsatt satt i kroppen hennes, men det ble bare litt arbeid på en gammel fot og ikke noe mer.

Tingeling - ikke helt i farta

Fint landskap å hvile blikket på

Igår var det iskald vind og ned mot 0 grader. Jeg frøys mer eller mindre hele dagen. Det var godt å varme seg i bilen, med matpakke og kaffe, før vi kjørte ned til velteplassen for å slippe Dolores.

Hun var som hun pleier - strøk avgårde som en vind, og søkte terrenget raskt og effektivt. Etter 15 minutter var hun på en fot, og etter ytterligere 15 minutter var losen igang.

Det ble en los som gikk både nært og fjernt. Den strøk først av gårde nordover, før den snudde og dro nedover. En stund turet den i fine bukter rundt oss, uten at vi fikk sett drevdyret.

Innimellom var losen ganske hakkete, så vi lurer på om det var en hare hun holdt på med. Vi kunne heller ikke konstatere drevdyret ved å finne spor på den frosne marka.

Så dro det avgårde igjen. På det tidspunktet, begynte det å skumre, og vi tenkte det var på tide å avslutte.

Det hadde ikke Dolores tenkt, for da jeg forsøkte å blåse henne inn, fortsatt losen ufortrødent videre.

Det er en liten mulighet for at hun ikke hørte meg på baksiden av åsen, men det er også en mulighet for at hun ikke var spesielt lydig igår.

Uansett - losen gikk videre og langt nedover, og vi bestemte oss for å springe ned og ta bilen for å avskjære henne. Da vi kom ned til bilen, så vi at hun endelig hadde gitt seg, og var på vei tilbake.

Da var det bare å ta med lommelykter og gå henne imøte.

Jeg blåste henne inn da hun var 300 meter unna, og hun gikk rett av strengen og kom oss imøte, blid og veldig klar for å få litt pølse som belønning.

Losen varte fra 1330 til 1630, men det var ingen slagen frøken som returnerte til oss. Hun er så sterk i kroppen og godt trent, at hun tåler det meste.

Mørket kom, og den lille lysprikken midt i bildet, er Ole på vei oppover mot meg.

Været bestemmer

2011-12-04T06:35:00.000+01:00

...og igår måtte vi vente på litt bedre vær før vi hogg resten av juletrærne.
Vi la oss med 7 minusgrader ute, og våknet til 3 varmegrader, vind og regn. Da fikk trærne vente, og jeg gjorde ærend i stedet. Damene insisterte på å å være med, så da var det bare å laste dem inn i bilen.
Etter fullførte ærender i byen, ble det tur et sted vi sjelden går, og da blir det ekstra interessant for to nysgjerrige damer.
Ettermiddagen kom med lettere vær, og vi fikk tatt resten av trærne før mørket kom.

Inspeksjon av rotvelte

Et glimt av Storelva, sør for Hønefoss sentrum

Ubudne gjester?

2011-12-01T06:57:00.000+01:00

Igår ettermiddag, satt Dolores som spikret i vinduskarmen. Det var et eller annet hun hisset seg opp over, for det var ut og inn, og bjeffing på trappa hele kvelden. Tingeling hang seg litt på hun også.
Da hun skulle ut å tisse, fikk hun nesten ikke gjort det hun skulle. Vi hørte noe grynting og pesing nedover mot tjernet, og de lydene kan ikke være annet enn grevling.
Den blir ikke gammel, hvis den tenker på å slå seg til her.

Juletrehogsten er igang

2011-11-30T08:01:00.000+01:00

Jeg har ikke kommet meg helt etter den fæle hendelsen med vesle Tingeling her om dagen. Hun er frisk og rask, men for meg sitter skrekken fortsatt litt i.
Nå blir det uansett noen dager på hjemmebane med jobb og andre gjøremål. Vi begynte å hogge bestilte juletrær på søndag, og tar resten om noen dager. Det er vel ikke akkurat julestemning oppi feltet, med det mildværet vi har, men barmark er bra når jobben skal gjøres.

Damene på inspeksjon i juletrefeltet

Skulle ikke tro dette bildet var tatt i slutten av november.

Idag lovpriser jeg Garmin GPS...

2011-11-29T08:37:00.000+01:00

...som igår bidro til å redde livet til Tingeling.
Men, først får jeg gjenfortelle dagen i riktig rekkefølge.
Vi startet hjemmefra i 4 kuldegrader og til Aasbraatan, hvor Dolores ble sluppet først. Hun tok ut dyr etter en kort stund, og drev ukjent drevdyr i 30 minutter. Så kom hun tilbake, og tok opp en fot, som hun jobbet lenge med. Det dro ganske langt avsted, men hun fant ikke ut av det, og returnerte til oss.
Da vi begynte å tenke på å gi oss, for å slippe Tingeling, tok hun opp en ny fot ute på myra ved Piperudtjern. Uttaket kom etter noen minutter, og det ble los på 1 time og 30 minutter på hare. Hun fikk tap ved en bekk, og kom tilbake i sporene sine.

Blid Dolores kommer inn etter vel utført arbeid

Så var det Tingeling sin tur, og vi slapp henne lenger ned i Aasbraatan. Hun svinset litt rundt oss, og forsvant etterhvert et stykke oppover. Hun må nesten ha kommet rett på dyr, for det ble full los etter et par minutter. Losen dro oppover, og krysset et par skogsbilveier. Etter ca 30 minutter, viste GPS'en at hun sto stille 892 meter unna oss, like ved den ene skogsbilveien og like ved en grøft. Vi vet jo at det er noe unøyaktig angivelse på GPS'en, og dette så ikke bra ut.

Etter knappe 5 minutter, tok jeg med meg GPS'en og begynte å løpe i et vanskelig og bratt terreng. Nå er ikke jeg noen maratonløper, men frykten fikk fart på meg, og jeg prøvde å komme meg mot henne så fort jeg kunne.

Da jeg var 400 meter unna, hørte jeg henne bjeffe som besatt, og jeg begynte å rope, for at hun skulle høre at jeg kom. Da jeg var 100 meter fra, ble det stille, og jeg sprang med hjertet i halsen, og fant henne stående på bakbeina i en bred, dyp grøft full av vann og med loddrette vegger. Forlabbene og hodet hennes var over vann, da jeg gikk ned i grøfta og løftet henne opp.

Hun skalv og klynket, og jeg la henne inntil kroppen min under klærne, og begynte å gni henne varm. Jeg ringte en bekymret Ole, som ventet på strengen, og da den verste skjelvingen hadde gitt seg, tenkte jeg det var best å gå henne varm.

Hun beveget seg heldigvis normalt, og vi var raskt nede hos Ole igjen, og deretter tilbake til bilen, og fikk lagt henne i kassen med varme tepper.

Idag virker hun gudskjelov helt pigg, så vi slipper vel med skrekken. Jeg håper vi slipper flere slike opplevelser, for dette var helt forferdelig. Jeg har vært våken flere ganger inatt, og ligget og tenkt på hvor galt dette kunne gått uten peileutstyr.

Liten Tingeling

På hengende håret

2011-11-27T08:57:00.000+01:00

Igår var det ikke gitt at det skulle bli noen tur i skogen. Jeg avsluttet arbeidsuka med en fryktelig hodepine, men karret meg opp lørdag morgen, slik at vi kunne komme oss avsted.
Som regel hjelper det med frisk luft, og igår ble den både frisk og kald.
Tingeling fikk førsteslippet, til Dolores' store sorg. Det ble uling og hyling i bilen, mens Tingeling sprang glad og lykkelig avsted.

Hun jobbet litt på en fot det ikke ble noe av, og vi beveget oss oppover i terrenget. Ole hadde blitt satt av, og hadde postert seg lenger opp i Aasbraatan. Et stykke oppi der, ble det plutselig fart i sakene, og Tingeling dro avsted, tydeligvis på fersk fot.
Rådyrene må ha gått forbi i nærheten av Ole, uten at han hadde sett dem, for Tingeling passerte i full los. Som vanlig gikk losen i samme retning, men gikk vest for Brennemyr, og svingte rett mot hovedveien. Jeg sto midt inni Aasbraatan, og hadde begynt å gå mot bilen, da jeg så at Tingeling hadde snudd ved veien.
Hun hadde fått tap ved den brede, islagte grøfta som følger veien, og det er vi veldig glade for. Da var det bare å sette seg på strengen igjen, og vente. Hun passerte Ole og var innom og hilste på han, før hun kom fint tilbake til meg.

Tingeling

Dolores

Så var det Dolores sin tur, og vi gikk over bekken før vi slapp henne. For en fart og for et søk hun hadde igår. Hun pløyde terrenget raskt og effektivt, holdt god kontakt med oss og søkte ut på begge sider. Dagen var allerede på hell, og det var ikke mye fersk fot å finne - bortsett fra fugl.

Det virket som lukta slo ned, og hun hadde fugl i nesa flere ganger idet storfuglen lettet. Det blir det ikke mye los ut av, og da mørket begynte å komme, ga vi oss.

Mørket kommer, og det lille olja lynet som kan skimtes i mørket, er Dolores

I fjor...

2011-11-25T17:17:00.000+01:00

...lå snøen tung allerede tidlig i november.
Det er deilig med barmark og varmegrader, men litt morsomt med et lite tilbakeblikk på fjoråret.

Tingeling på jakt-trening 12.november i fjor

Brøytespor etter Dolores - fjorårets siste los i tung snø,

før vi reiste til Averøya på drevprøve.

Dolores, på sporet av rådyr -

siste los på hjemmebane før snøen og kulda tok oss

Dagene blir kortere

2011-11-25T06:43:00.000+01:00

Idag våknet vi til 8 varmegrader.
Igår var en annen skål; stålis på bilrutene da jeg skulle på jobb og 3 kuldegrader. En ting som uansett er uunngåelig på denne tiden av året, er de korte dagene.

Dagen gryr, og tid for å dra på jobb

Igår kom jeg meg hjem og ut med de små damene, akkurat i tide til å se solen forsvinne over åsen på Vestsiden.

Skal man avgårde for å slippe hunder nå om dagen, må man vite å utnytte dagslyset.

Ettermiddagskos i heimen

2011-11-23T16:36:00.000+01:00

Tingeling bedriver omsorgsarbeid.

Sånn som dette gjør hun både på Dolores og meg.

Magisk morgen

2011-11-22T08:23:00.000+01:00

Bilder fra en morgen da mildværet kom. Der solen slapp til, smeltet det og "regnet" fra trærne. Andre steder, la det seg som et hvitt teppe av frosset rim under hvert tre.

Solen varmer fortsatt litt

Isen smelter på trærne

Isdryss fra trærne og to små damer

Dolores speider

Tingeling tar været

Kald fornøyelse og rådyrlos

2011-11-20T20:35:00.000+01:00

Tåke i Aasbraatan

Idag ble det tur i skogen igjen. Damene med 6 i jaktlyst, hadde lyst på en tur, så da dro vi avsted i tåken. Dolores fikk førsteslippet, og det ble rett på fot og uttak etter få minutter.
Rådyret dro rett ut og langt avsted; vi kom kanskje for brått på. Det ble en los på 1 time og 10 minutter, før hun la av. Hun tok sporene sine fint tilbake, og tok en snarvei på slutten og kom rett på oss.
Vi koblet henne, og gikk ned til bilen.
Så var det Tingelings tur. Vi gikk et stykke innover i Aasbraatan før vi slapp henne. Hun tok opp en fot ganske raskt, og jobbet iherdig med den et par timer.
For oss ble det en kald seanse, men for henne sikkert både morsomt og lærerikt, selv om det ikke ble noen los idag.

Kald husse og matte, men humøret på topp

Tingeling

Dolores

Damene etter endt økt, og før de skal inn i varme tepper i kassene sine.

Mirkagårdens Tingeling; prøvens nest beste hund

2011-11-19T12:26:00.000+01:00

Tingeling har også vært på drevprøve i regi av Vestfold Buskerud Dachshundklubb:

Resultat 1.premie med 48 EP

PRØVENS NEST BESTE HUND

Stolt Angela

Stolt Ole

NVCH Benkemyras ZL Dolores blir jaktchampion

2011-11-19T12:16:00.000+01:00

Dolores har vært på drevprøve i Vestfold Buskerud Dachshundklubb:

Resultat 1.premie med 45 EP

Hun ble med dette norsk jaktchampion på drev

og kan smykke seg med følgende tittel:

NVCH NJ(D)CH BENKEMYRAS ZL DOLORES

Stolt Ole

Stolt Angela

Tåke og sol, sol og tåke

2011-11-16T15:52:00.000+01:00

Her skifter det annenhver dag. Igår skinte sola i vakker barfrost, idag ligger tåka tung.
Damene og jeg gikk ned til Svendsrudtjern igår, og det ble noen bilder i det fine høstværet.

Rimfrost til langt på dag

Elva i tåke

2011-11-14T20:40:00.000+01:00

Grå og tåketung dag, men jeg synes det er fint uansett. Det viktigste er å komme seg ut, så får været være slik det er. Smådamene liker all slags vær, bortsett fra den gangen det haglet slik at det gjorde vondt i hodet. Da hadde vi lyst til å gå hjem igjen alle tre.

Men, idag hadde vi en fin stund nede ved elva.

Damene ved elva

Tingeling ville gjerne ut i elva idag.

Det lå noen svanefjær og fløt, og antagelig rester etter en død svane der ute.

Hun holdt på å tippe uti fra en gresstust, men klarte å redde seg på land.

Lang dags arbeid

2011-11-13T14:56:00.001+01:00

Tur til Aasbraatan i går, og Dolores fikk 1.slippet. Det ble en lang økt, hvor Dolores strøk avgårde på en gammel harefot. Det var forøvrig det ferskeste som var å komme over igår, og hun jobbet iherdig med å få ut haren, men lyktes ikke med det. Noen harer er smartere enn andre, og denne var nok vrien, for Dolores har hatt flere fine hareloser før.

På fot

Vi satte oss ned, og bestemte oss for å la henne holde på. Det ble ganske kaldt etterhvert, og til slutt blåste jeg henne inn på 600 meters hold. Hun kom fint inn, fikk en bit av matpakka og fikk være løs en stund til før vi gikk tilbake til bilen. Da hadde hun tilbakelagt nesten 20 km, og det var på tide å slippe Tingeling.

Igår var det ikke lett å lage bål, for det var veldig fuktig vær.

Øde skog

Aasbraatan virket helt tom for dyr igår. Vi vet jo ikke om elg-jaktlaget har vært der de siste dagene, men en hogstmaskin holdt på i nærheten igår, og det skaper mye uro.

Den eneste foten Tingeling var innom igår, var fuglefot, og det er det jo ingen vits i. Etter noen timers søk, og da det begynte å bli mørkt, ga vi oss.

Skumringstimen:

Tingeling på vei tilbake til bilen.

Lav sol og tåkedis

2011-11-10T19:20:00.002+01:00

Tingeling i farta

2011-11-09T18:29:00.000+01:00

Igår var det ny tur til Aasbraatan. Litt kjøligere vær, og tåke som ikke helt klarte å slippe taket.
Tingeling fkk 1.slippet, og strøk avgårde på en fot. Hun kom raskt tilbake og fant rette veien, og da bar det i full fart oppover og losen var igang etter ca 15 minutter.

Tingeling på fot

Hun fikk seg en fin rådyrlos, som varte i 1 time og 15 minutter, inkludert et tap ved en kryssende skogsbilvei. Hun brukte litt tid på å rede ut tapet, så det gikk nok noen minutter.

Jeg satt på strengen, og hørte bare litt av losen. Ole derimot fikk fornøyelsen av å høre losen klinge høyt og vakkert i skogen.

Ole blåste henne inn, da hun hadde snudd, og hun kom blid og glad. Forflytning og nytt slipp, men da ble det ikke noe nytt uttak.

Ole og Tingeling på vei tilbake til meg

Med Dolores ble det litt mer kludrete. Hun tok ut dyr etter et ganske kortvarig søk, og etter en stund på fot, bar det avsted. Vi ble litt engstelige for at hun skulle jage elg, så Ole gikk for å sjekke spor. I mellomtiden, kom en lassbærer kjørende ned til veien fra hogstarbeid oppi skogen, samtidig som jeg så på GPS'en at Dolores holdt på lenger ut på skogsbilveien. Jeg dro avgårde med bilen for å passe på, og jeg så at losen gikk nordover før den svingte mot riksveien.

Samtidig ringte Ole for å fortelle at en elghund plutselig hadde dukket opp rett ved ham. Da begynte vi å tenke på elg igjen.

Jeg blåste henne inn, for dette ble litt skummelt. Hun kom, men hadde ikke lyst til å ofre losen. Rask forflytning for å slippe henne igjen, etter å ha sjekket spor. Det viste seg å være rådyr, men når losen går mot veien, er det bare en ting å gjøre.

Hun holdt på et par timer, uten å få reist dyr igjen. Vi holdt på å fryse r.... av oss, men Dolores var i sitt ess.

Lang dag, og skumringen kom da vi satt i bilen igjen.

Dolores

Vi gratulerer

2011-11-09T07:32:00.000+01:00

Vi gratulerer Hissmovallens kennel og SE JdCH, NO JdCH Skogsletta's ZD Ada med deltagelse i SM. Av 21 startende hunder, kom Ada på 11.plass med 1.premie RÅ.
En gratulasjon går også til oppdretter kennel Skogsletta, Torgrim og Helga Furuhaug.
Deres egen hund NO JdCH Skogslettas Milla ble Midt-Norsk Mester på Nærøy-prøven som arrangeres av Trøndelag og Nord-Trøndelag DHK.

Det er moro for oss og Dolores med flinke slektninger.

Hjemmehelg

2011-11-07T08:23:00.001+01:00

Denne helgen har vi holdt oss hjemme; godt å slappe av litt, og ikke minst få gjort litt nyttig arbeid.
Lørdag fikk vi besøk av nevø Anders og lille Birk. Han kom marsjerende ned veien med en liten pose i hendene, og en trepinne. I posen; to tyggebein. Han har alltid med gaver til Dolores og Tingeling.
Vi tok oss en tur opp i juletrefeltet etterhvert, for å merke juletre til gjestene.

Liten gutt på vei opp i juletrefeltet

Måling av juletrær

Søndag var turdag her hjemme og selvsagt nedom elva en tur. Tingeling prøvde å drikke seg bort til en liten hvit fjær som fløt på elva.

Tingeling med fjær

Dolores i skråningen opp fra elva

Utsikt fra Henjordet mot elva

Jentene ved rådyrtråkket bak uthuset

Og i morgen blir det ny tur i Aasbraatan. Tingeling får æren av å få førsteslippet. Så får vi se om det innbildte svangerskapet har sluppet taket.

Dolores på drevprøver

2011-11-04T16:53:00.002+01:00

Resultater drevprøver Trøndelag DHK og Nord-Trøndelag DHK, Nærøy:

Tirsdag 1.november:

2. premie RÅ med 42 EP (egenskapspoeng)

Dommer: Magnar Arnøy

Dommerelev: Sturla Ølstøren

Onsdag 2.november

1.premie RÅ med 49 EP (egenskapspoeng)

Dommer: Bjørn G. Pettersen

Dommeraspirant: Svein Josvanger

Tirsdag morgen var det oppmøte på Arnøya grendehus, hvor vi fikk tildelt terreng og dommer. Magnar Arnøy var dagens dommer og med seg hadde han dommerelev Sturla Ølstøren.
Vi skulle reise et godt stykke til et nytt terreng som ikke hadde blitt brukt før. Jeg tror det var i Storfjellet-området.
Dolores gikk i gang med et godt og effektivt søk, fikk en fot, som desverre viste seg å være elg. Den kom rett på, og stoppet 7 meter fra oss. Der ble den stående noen sekunder og la på ørene. Vi sto helt stille, til Arnøy tok et skritt bakover. Da så det ut som den skulle gjøre et utfall, men datt på ræva istedet og forsvant ganske fort. Så kom Dolores i sporet til elgkua og jeg koblet henne.

Koblet og på vei til nytt slipp

Nytt slipp, som etter mye godt søkearbeid, resulterte i en fot. Hun ble koblet på nytt, fordi terrenget var for bratt.

Ny forflytning og nytt slipp. Etter nytt, godt søk og nesten 3 timers arbeid, tok hun ut ei rå, som passerte dommeren på 2 meters hold og oss andre på ca 10 meters hold.

Dolores på fot

Rådyret dro rett ut og høyt til fjells opp et bratt skar. Dolores la av etter 45 minutters los og ble blåst inn på vei tilbake. Det holdt kun til en 2.premie, men holdes ikke drevtiden, blir det slik.
Hun fikk 5 på søket, og det er vi veldig fornøyde med. Dyrene trykket veldig etter mye regn i flere dager, men hun ga seg ikke, og på siste slippet, trålet hun terrenget som en fuglehund.

Onsdag morgen og ny drevprøve.
Denne dagen skulle vi ut mot Arnøyvatnet på Arnøya. Dommer for dagen var Bjørn Pettersen med dommeraspirant Svein Josvanger.
Dolores blir sluppet kl 0800, og tar ut dyr kl. 0927 etter ca 15 minutters fotarbeid. Losen går mot "Fjellet" sørvest for Arnøyvatnet og går i bukter der, før den går mot vestenden av vannet. Så går den rundt vannet og langs nordsiden. Vi satt på sørsiden av vannet, og kunne selv konstatere drevdyrene på andre siden; 1 rå med 2 kalver.

Ved Arnøyvatnet

Etter ca 1 time og 20 minutter, legger hun av.
Hun blåses inn og prøven avsluttes kl.1120. Det ble en 1.premie med 49 EP, og det er vi veldig fornøyde med.

Dette bildet er ikke tatt på Nærøy, men jeg måtte ha med et bilde av den flinke jenta vår.

På kvelden var det middag og hyggelig samvær i grendehuset. For oss som ikke har mye erfaring med drevprøver fra før, ble dette en nyttig og lærerik erfaring.
Dessuten; maken til vennlig og hyggelig mottagelse fra alle sammen der oppe, skal man lete lenge etter.

På langtur til drevprøver

2011-11-04T12:04:00.000+01:00

Tidlig søndag morgen stablet vi oss inn i bilen for å reise den lange veien til Nærøy og drevprøvene som Trøndelag DHK og Nord-Trøndelag DHK arrangerer der oppe.
Det er alltid moro å reise til nye steder, og vi beregnet god tid for å få sett oss litt rundt i samme slengen.
Tingeling måtte vi desverre trekke fra begge de to påmeldte prøvene, fordi hun fikk innbildt svangerskap. Det ble mye sutring, graving for å lage seg rede, og melk i spenene. Synd, men ingenting å gjøre med. Hun får nye sjanser seinere.

Luftetur på Dovre

Isen begynner å legge seg på Dovrefjell

Damene, med snøkledde fjell i bakgrunnen

Vel framme på Kolvereid familiecamping søndag kveld. Luftetur i ukjente omgivelser og et glass rødvin før vi tok kvelden.

Det er alltid spennende å ankomme et ukjent sted i stupmørket, for så å "oppdage" nye omgivelser i dagslys. Denne dagen dro vi på sightseeing, først ut til Arnøya for å finne fram til grendehuset vi skulle møte dagen etter, før vi kjørte ut til Rørvik og Viknaøyene.

Utsikt fra Lundring

Bra å komme seg ut i nye omgivelser og gjøre seg kjent med terreng og lukter.

3 damer ved Lundring

Fugleliv i Hansvika

Også bar det tilbake til hytta for å lade opp til morgendagens utfordringer, og da ble det tid til litt herjing i sengene også.

Morgentur

2011-10-30T18:07:00.000+01:00

Mens frosten ennå ligger

2011-10-29T18:03:00.001+02:00

Mens vi venter på mat...

2011-10-28T20:32:00.001+02:00

...en rampete og en resignert

Rådyrslakt og tur på hjemmebane

2011-10-26T21:31:00.002+02:00

Idag gjorde vi opp rådyret, etter at damene og jeg hadde vært på tur ned til elva.
Kvikke og blide på tur, full fokus på kjøkkenet etterpå. Og noen smakebiter ble det, selvfølgelig.

Begge damene ved Ådalselvens bredd

Tingeling

Tante Else og Benkemyra på tur

2011-10-26T07:52:00.002+02:00

Idag har vi hatt en veldig hyggelig dag i skogen. Oppdretteren til Dolores, Roy Nilsen og brorsan Benkemyras ZL Lucas var med oss på jakttur til Aasbraatan.
Lucas fikk æren av å få første-slippet idag, og han fikk en 3-4 timers økt i skogen med fine søk og noe arbeid på en fot. Gutten arbeidet veldig bra, og kom innom oss med jevne mellomrom.
Vi beveget oss nedover, og rigget oss etterhvert til med bål og god mat. Det ble dessverre ikke noe uttak idag, men det blir vel flere anledninger.
Vi hørte skudd, og traff på et par fuglejegere med en finsk Spetz og en annen fuglehund. Da har det vel vært mye lyd og en del uro i skogen, tenker jeg.
Forflytning og slipp av Dolores, som virket spretten og ivrig, til tross for gårsdagens los. Hun dro avgårde og jobbet lenge på en fot. Da hun kom tilbake, tok vi henne, før det skulle brake løs for alvor. På den måten, fikk vi tid til et bittelite slipp på Tingeling også. Henne slapp vi i andre enden av Aasbraatan, og hun holdt på en stund nede ved bekken, og litt på en fuglefot, før vi ropte henne inn.
Ingen loser idag, men en særdeles koselig dag sammen med to og firbeinte.

Lucas på søk

Kara på tur

Lucas stikker innom

Fine Lucas-gutten etter endt jakttrening

Hjortelos og trening på søk

2011-10-24T20:36:00.001+02:00

Liten hund i stor skog

Idag har vi trent søk med Tingeling, og slått oss til i skogen med stor tålmodighet og bål. Det ble en 3-4 timer ute med henne. Noen fine runder og litt arbeid på fot, men ikke noe uttak.

Tingeling stikker innom

Så var det Dolores sin tur, og hun fant en hjortefot etter en times søk i skogen. Losen dro avgårde rundt hele Aasbraatan, oppover og krysset kommunegrensa til Krødsherad, før hun ga seg etter 1 time 45minutter,og var tilbake hos oss rett før kl.1730 i ettermiddag. Losen gikk høyt oppe i åsen, og vi hørte henne da hun var et par kilometer unna i luftlinje.
Vi gikk henne i møte da hun kom ned i Aasbraatan igjen for at hun skulle slippe å ta sporene sine hele veien tilbake.
Dolores, fortsatt like mye olja lyn, lot seg ikke filme eller fotografere idag heller.

Idag ble det kaldt etterhvert, og godt med et bål

På inspeksjon i juletrefeltet

2011-10-23T15:57:00.003+02:00

Idag gikk vi opp i juletrefeltet da vi kom fra tur. Jeg ville kikke litt på fjelledelgranene. Damene ville kikke litt etter jordrotter og reven som ferdes rundt her. Den er av det skøyeraktige slaget, og har rappet sko og diverse saker rundt om i grenda. En vernesko fant vi oppe i det øvre juletrefeltet, og den andre ligger midt i stubbåkeren til naboen. Hvem som eier dem? Det vet bare reven, og han som savner dem.

Smådamene i fjelledelgran-feltet

Utsikt mot tjernet

Utsikt mot tjernet fra bjørkene langs veien

Rådyr for Dolores

2011-10-22T21:02:00.000+02:00

Idag kom vi oss avsted mens det ennå var mørkt, og var på plass i Aasbraatan da det nettopp hadde lysnet. Jeg satte av Ole, slik at han kunne postere, før jeg kjørte og slapp Dolores lenger ned i Aasbraatan.

Dolores på slipp

Hun var på fot med en gang, og uttaket kom temmelig raskt. Losen dro oppover i skogen mot velteplassen, over bekken, tok en runde før den krysset bekken tilbake, og dro oppover mot Eilevsåsen (og i Oles retning).

Dolores, på rådyrfot

Dolores, tett på fot, rett før uttak

Så rotet det seg til med to gaulende bikkjer på kryssende los (?). Losen snudde og gikk ned mot bygda og tok en runde på et jorde. Så gikk den oppover igjen og rett i fanget på Ole, som skjøt en bukkekalv i et følge på 3 rådyr.

Dolores, på rådyrfall

Etter en liten inspeksjon, hadde hun en liten stålos på rådyret før hun begynte å rive og slite i dyret.

Tingeling på Dolores sitt rådyrfall.

Hun ble etterhvert hentet i bilen, og fikk være med på moroa, hun også.

Her er jeg igjen

2011-10-21T17:55:00.001+02:00

..etter noen dagers arbeid.
Idag tidlig var det -8 kalde grader da jeg dro på jobb. Hjemme igjen, var det bare å skifte og komme seg ut på tur med to små damer som hadde ventet lenge, og var fulle av energi.
Jeg derimot, litt mer sigen, men det er alltid godt å komme seg ut i skogen.
Regnet startet, men kom vel egentlig ned som bittesmå isdråper som laget sildrende lyd i trærne.
Vi gikk stubbåkeren ned til Svendsrudtjern. Det er alltid fint å gå på jordene om høsten, når frosten begynner å sette seg.

Også - hjem til mat og kos.

Tingeling koser seg i gyngestolen.

Ny antenne fra Garmin

2011-10-19T08:53:00.000+02:00

Endelig - 2 dager uten GPS-problemer.
Nå har jeg kranglet med support-avdelingen til Garmin i flere uker, og endelig fått tilsendt en ny antenne til DC40-enheten. Jeg fikk jo vite at det har vært problemer med en del av antennene, og likevel måtte jeg bli sint for å få dem til å forstå at det ikke er jeg som er idiot, men at noe er feil. Med ny antenne, har alt fungert helt utmerket. Ingen spørsmålstegn, ingen mistet kommunikasjon i det hele tatt. En stor lettelse, men ikke veldig god reklame for Garmin, at det er så vanskelig å kommunisere med dem.

Med elgjegere i aksjon hele tiden, vet vi ikke fra kveld til kveld hva som skal skje morgenen etter. Det blir litt uforutsigbart, men vi må passe på når det er "ledig" i skogen og komme oss ut.
Derfor ble det turer både mandag og tirsdag.
Mandag ble en begivenhetsrik dag. Jeg slapp Dolores i et skogholt like ved et beite, for å se om hun klarte å rede ut hvor dyrene hadde gått etter nattbeiting.
Det var moro å se hvor fint hun jobbet på fot, etterhvert ned mot jordene, før hun kom opp igjen og "fant" dyrene litt opp i Aasbraatan. Da kom uttaket etter 15-20 minutters jobbing.
Det ble los i 90 minutter, med et avbrudd hvor hun måtte hjelpes over en stor bekk, og hvor losen dessverre gikk over veien 3 ganger. 1 rå med 2 kalver fikk trimmet seg skikkelig, og det fikk jammen meg Dolores også.
Hun er som et olja lyn om dagen, og derfor har jeg ikke fått et eneste bilde eller video-opptak av henne.

Så var det Tingeling sin tur, og med henne trener vi mest på søket. Hun er veldig ivrig, men er ikke riktig så selvstendig som Dolores enda. Hun er både lydhør og lydig, og kommer raskt når vi kaller henne inn.
Vi var ute med henne noen timer, men det ble ingen los denne gangen.

Tingeling på fot

Gårsdagen ble ikke riktig så begivnhetsrik, men det ble mange timer ute. Begge ble sluppet etter tur. Dolores er kvikk, effektiv og var veldig iherdig på en gammel fot. Hun holdt på så lenge, at vi til slutt måtte hente henne før mørket kom.

Tingeling var ute på slipp, og trente søk. Det ble noe arbeid på fot, men ingen uttak. Hun virker litt preget etter løpetid for tiden. Jeg håper det snart går over.

Det er fint å se at begge er i god form, og kan tilbakelegge store avstander uten å bli verken utslitte eller sårbeinte. Vi mennesker er litt mer signe idag. De små damene kan kose seg foran ovnen; jeg må nok få gjort et stykke arbeid.

2011-10-15T20:41:00.002+02:00

Pliktene har kalt noen dager, både borte og hjemme. Idag har det vært rydding ute før vinteren, mens Ole har holdt på i juletrefeltet.
Alt som plantes, blir desverre ikke til juletrær, og nå må noen av dem tas ned før de blir altfor store. Ole kvister så langt opp han når med motorsaga, før han kapper ned trærne. Det er enklere, enn når trærne ligger på bakken.

Jeg har holdt på med andre ting ute, i tillegg til de daglige turene med damene, og noen bestillinger som må gjøres unna på verkstedet.

Garmin har sendt oss ny antenne til DC40'en, etter mye og omfattende korrespondanse. Nå er den på plass, og vi håper ting vil fungere bedre.

Damene er rastløse og klare for nye eventyr, og Dolores er i tillegg i skikkelig rampete perlehumør.

Jaktfeberen raser, og det skal det bli mere av.

Tingeling på jordet ved de små juletrærne

Ole tråkker ned gresset rundt de sist plantede juletrærne

Idag gikk vi nedom det store sandtaket ved Pålerudbyen.

Dolores i bratta

På hjemmebane

2011-10-13T06:53:00.000+02:00

Igår var det hjemmedag og hviledag. Rimfrosten lå i skyggene til langt på dag i flott solskinn, og etterhvert mye vind.
Damene og jeg gikk yndlingsruten, ned til det store jordet mot elva på Hen og den gamle jernbanetraseen. Vi stoppet litt ved utløpet mot elva fra Motjern, og satte oss litt innved brua.

På Henjordet går rådyrene ofte.

Tingeling på fanget, med vind i ørene.

Dolores er mest opptatt av å snuse rundt og undersøke rådyrtråkket som går ned til vannet. Rådyrene krysser utløpet her når det er lite vann.

To små damer i los

2011-10-12T09:39:00.001+02:00

Tidlig morgen, barfrost og avsted til Aasbraatan.
Jeg slapp Ole av for at han skulle postere i nærheten av der losen gikk i går, i et forsøk på å avskjære rådyr og hund fra å krysse veien, før jeg kjørte til slippstedet for Tingeling.
Hun var på fot med en gang, og uttaket kom etter noen få minutter.

Tingeling, tett på fot, rett før uttak

Losen gikk opp på berget over oss, før den svingte i motsatt retning av Ole, gikk over bekken og dro oppover i åsen på andre siden. Der turet den rundt en stund, før hun ga seg etter ca 45 minutter og tok sporene sine tilbake. Jeg møtte henne ved bekken, koblet henne og gikk oppover til avtalt sted. Ole kom og kunne fortelle at han hadde støkt 3 andre rådyr. Han hadde hatt skuddsjanse, men avsto fra å skyte.
Vi slapp henne pånytt, men hun hadde ikke særlig lyst på mer. Hun ville heller sitte litt på fanget, og det må også være lov for en liten drevhund (:

Dolores på vei for å slippes.

Etter en stund, gikk jeg ned til bilen med Tingeling, og hentet en ivrig Dolores. Jeg gikk et stykke innover og slapp henne i nærheten av Kvilehytta. Hun dro avsted på en fot mot Brennermyr, men kom tilbake etter en stund.
I mellomtiden støkte jeg en røy som drakk vann i en sølepytt ved stien.
Dolores svinset litt rundt, før hun fikk farten opp og kom på fersk fot. Losen dro avgårde over bekken, opp i åsen, nedover og over bekken igjen, før den tok en runde og kom oppover igjen. Rådyrene passerte ganske nær oss flere ganger, men utenfor skuddhold.
Det kan se ut som dette var de tre rådyrene Ole hadde støkt før på dagen, og at de etterhvert delte seg. Dolores kom ihvertfall tilbake etter ca en time, og tok en annen fot og forsvant igjen. Etter en stund hørte vi et hyl og rein bjeffing, før det ble stille.
Da gikk vi etter henne, og plutselig var hun ved beina våre, blid og glad, hel og frisk - og veldig sulten. Jeg spanderte en hel medisterkake på henne, og Ole ofret den siste brødskiva.
Da har ihvertfall Dolores fått kjørt seg skikkelig de to siste dagene. Ingen av dem virker særlig slitne. Nå ligger begge foran ovnen og koser seg i varmen.

Nervepirrende dag for sarte sjeler

2011-10-10T19:30:00.001+02:00

Tur til Aasbraatan idag, og slipp av Dolores kl.0824. Det ble direkte uttak, og losen gikk rett oppover i Aasbraatan, før den svingte en kilometer unna og gikk over riksveien. Det har ikke skjedd før, men antagelig støkte jeg rådyret da jeg slapp Dolores. Videre gikk den nedover mot bygda langs noen jorder, før hun fikk tap ved en stor bekk, og snudde.
Da var nervene våre i helspenn, for kryssing av trafikkert vei liker vi dårlig.
Både Ole og jeg hørte losen fra ulike poster i ca 45 minutter. Jeg tok bilen og kjørte ned for å avskjære henne før hun skulle krysse veien tilbake. Jeg blåste henne inn og hun kom blid og glad, med et sår midt i pannebrasken, og fikk sitte i passasjersetet tilbake igjen.

Slipp nummer 2 på Dolores.

Full fart og stor iver. Hun forsvant avsted oppover mot Brenenrmyr, på en fot, som det ikke ble noe ut av, og tok sporene sine tilbake, og våre spor til oss.

Ned til bilen og forflytning for å slippe Tingeling. Vi hadde akkurat rukket å slippe henne, da vi hørte elglosen gå like i nærheten. Da bestemte vi oss for å hente henne, for å unngå sammenrøre med elg og elgjegere.

Dolores kommer inn etter 3.slipp

Tingeling idag, en kort smak av frihet

Jeg snakket med elgjegerne på telefonen seinere idag, og da hadde de skutt elg ved Brennermyr, som ligger inne i Aasbraatan.

Tjukke slekta til NM og SM i drev

2011-10-10T06:28:00.002+02:00

Vi gratulerer Dolores sin pappa Zecar (SJ(D)CH NJ(D)CH SU(DV)CH SVCH Hissmovallens Zecar) med mange flotte avkom, som er tatt ut til å delta i NM og SM i drev.

NM-drev:

NO JdCH Skogslettas ZD Lita u. Prestbråtan's ZS Dina.

NO JdCH Skogslettas ZD Milla u. Prestbråtan's ZS Dina.

CIT, NordJdCH, NO VCH, SE VCH NMDd 10 Kvilestads Fibbe u. Akki's Lme Fia.

SM-drev:

SE JdCH, NO JdCH, SE UdvCH,SE VCH Skogslettas ZD Svinto u. Prestbråtan's ZS Dina.

SE JdCH, NO JdCH Skogslettas ZD Ada u. Prestbråtan's ZS Dina.

Dessuten må det ikke glemmes, at alle Skogsletta-hundene har samme mor, nemlig

NordJdCH, NO UCH Prestbråtans ZS Dina, som er storesøster til Dolores sin mamma:

NJ(D)CH Prestbråtans ZS Loppa

sist, men absolutt ikke minst, er Tingeling sin pappa:

NORDJ(D)CH SU(D)CH Hammarskallets Egon også tatt ut til å delta på SM-drev.

Vi gratulerer alle sammen, og er stolte og glade over å ha så flinke hunder i slekta til de små damene våre.