Velkommen til kennel Tante Else

Denne bloggen handler om jakt, fiske, friluftsliv, og ikke minst, 4 strihårede dachser ved navn NORD J(D)CH NVCH Benkemyras ZL Dolores (født 2008), NORD J(D)CH NVCH Mirkagårdens Tingeling (født 2009), NJ(D)CH NVCH Tante Elses ED Annemor (født 2013) og Tante Elses SD Sang (født 2016).

mandag 30. april 2018

Åpne stier og vannveier

Endelig er det nesten mulig å komme seg rundt i terrenget. Det ligger fortsatt mye snø i skyggefulle dumper, men ikke verre enn at vi klarer å forsere hindringene.

















onsdag 25. april 2018

Fóringssesongen er over

Da avsluttet vi fóringen av rådyrene for 3 dager siden. De to siste ukene har flokken blitt mindre dag for dag, etterhvert som de har begynt å bevege seg i terrenget. Vi fortsatte til maten ble liggende urørt på fóringsplassen, og nå har det endelig begynt å spire og gro.
Vi er stolte over å ha bidratt til å holde liv i 22 rådyr denne vinteren.














































































søndag 22. april 2018

Det skjøre livet

De siste dagene har vært spesielle. Det våres rundt oss, med grønne spir og et myldrende dyreliv. Vi har berget 22 rådyr gjennom denne lange, kalde vinteren. 
Når alt skal våkne til liv igjen, og man skal glede seg over nytt liv,skal man måtte oppleve å følge et ungt menneske til sitt siste hvilested. Ikke familie, men et flott, ungt menneske jeg hadde gleden av å bli kjent med i jobbsammenheng.
Jeg går og kjenner på det meningsløst urettferdige i dette, og den voldsomme kontrasten mellom liv og død. Da finnes det trøst i vandringer med fire små venner.












fredag 20. april 2018

Snøsmelting

Endelig begynner stiene å bli farbare, og den lille gjengen og jeg koser oss på tur. Snøen slipper langs kantene, og det er en fryd å kunne innta stiene våre igjen. 
Rådyrene forsvinner fra fóringsplassen en etter en, og jeg håper og tror det betyr at de finner mat andre steder.












mandag 16. april 2018

Vinterfóring og et sikkert vårtegn

Vi fórer fortsatt rådyrene, selv om barmarka titter fram. Jeg skjærer brød og gulerøtter to ganger om dagen. Nå har vi vel en 10-12 stykker som er her, og de spiser alt vi legger ut. Vi fortsetter helt til maten ikke blir spist opp, og vi er helt sikre på at de finner mat av seg selv. Det ville vært trist om vi mistet noen av rådyrene nå, etter å ha holdt dem i livet i hele vinter.
Igår passerte den ene gåseflokken etter den andre på vei nordover. Det er et betagende syn.