Et annet og viktig perspektiv

Den store arbeiderdikteren Rudolf Nilsens juledikt:

FRED PÅ JORD

Så blev det da jul som det gjør hvert år,

og julefest holdtes i hver en gård

så langt som den hellige kristenhet når.

Og ribbe og surkål og øl og dram

man åt og drakk for å ære ham

som fødtes i armod og døde i skam.

Og prestene gjentok de eldgamle ting.

Men noe var nytt. For med radio kring

blev talene sendt — som på engleving!

I eteren bruste velsignede ord

som dengang da hyrdene hørte et kor

der sang det utrolige: Fred på jord!

Fabrikkherren likte det bibelsted

og tenkte på hvordan slå lønnen ned

og likevel sikre sig arbeidsfred?

Politichefen syntes det også var godt,

og gudskjelov hadde han nylig slått

et oprør til jord og bragt statsskuten flott.

Rebellene satt nu bak lås og slå

og hadde det fredfullt og ventet på

den dødsdom de alle var viss på å få.

Og forsvarsministeren følte sig vel

som aldri tilforn noen julekveld.

Hans virke for freden var kronet med hell.

For fredsgarantien er vebnet makt.

Og den skulde ingen få ødelagt

med vennskapstraktat eller avrustningspakt!

Og utenriks-statsråden var også glad

at freden var innført så fort og bra

i Samoa og Nicaragua.

De innfødte truet med litt av hvert,

men heldigvis hadde en giftgass-ekspert

til advarsel gitt dem en kraftig snert.

Hver eneste sjel i vår kristenhet

blev løftet på bølger av kjærlighet!

For fred er det beste — som alle vet.

Men alle de drepte på ærens mark

de utstøtte bare et uhørlig hark,

og hemmelig gav de hverandre et spark.

Under Arc de Triomphe lå en ukjent soldat.

Han snudde sig ikke. Han var vel for lat.

Og hadde så ofte hørt lignende prat.

Matglade hunder

Når Dolores får godteri, og det skal tygges en stund, har hun først en liten driblerunde, hvor hun kaster godsakene opp i lufta og fanger dem. Deretter innunder bordet i spisestua, før hun ender i kassen sin. Tingeling har sine ruter, men hun tygger målbevisst fra første stund.
Krangling i matfatet har vi aldri, og det er fordi vi aldri har lagt opp til situasjoner hvor det kan bli bråk. Resultatet er derfor at de spiser maten sin og lar den andre i fred...men, jeg passer alltid på. De er så gode venner, at de godt kan sleike i samme skål eller skje, når de en gang i blant får smake krem (en av favorittene).

Tingeling og Dolores på sine faste spiseplasser

(men Tingeling starter på matten ved vinduet og ender et litt annet med skålen sin).

Hjelpsomme Tingeling

Kalde hunder

Idag våknet jeg til 26 kalde grader, og da blir det påkledning for damene når de skal ut å lufte seg. Det blir ikke langtur, det kan jeg forsikre. Strikkedesignet mitt trenger noen justeringer, for når Tingeling har bykset opp i et par snøhauger, har dekkenet blitt til et magebelte.

Julaften

Opp kl 0700 til blide jenter, kaffe og vakkert, kaldt vær.

Dolores har ristet opp puten sin og mast på Tingeling, men nå har roen senket seg for en stakket stund.

Bildene idag er fra fjellet i sommer, og vi gleder oss til ny sesong med turer, trening og gode opplevelser med de fine jentene våre.

Frostbitt

God jul alle sammen...

...og en spesiell hilsen til alle dachselskere.

Julen nærmer seg...

...og med den minner fra juletrehogsten for 2 år siden. Da hogde vi hundrevis av trær,  pakket, stablet og kjørte dem opp for henting på velteplassen nærmere hovedveien. En intens jobb, som Ole og jeg i all hovedsak gjorde alene, men med litt hjelp av familie.
Her kommer en liten stemningsrapport fra trærne ble merket, til de var klare for levering.

Merkede juletrær

Dolores på juletrehogst 8 måneder

Juletrehogst

Igår hadde vi besøk av familie som skulle hente juletre. Både små og store var med ut i feltet for å finne det rette treet. Etter hogging og pakking av trær, var det kos inne med hjemmelaget konfekt og kaker. De små jentene hadde en stri tørn med å være vertinner for alle gjestene. De er så blide og hjertelige overfor alle mennesker, og særlig barn er de spesielt glade i.

Det var ut og inn for å passe på alle sammen. Etter at alle hadde reist, var det to vertinner som var rimelig slitne.

Fjelledelgranfeltet.

Opp for å finne tre, mens Dolores og Tingeling følger med.

Kosestund i sofaen med jentene og liten gutt.

Hvit jul

Morgenstemning

Her i huset er det stille morgenstemning, med to små jenter i hver sin stol, fyr i ovnen og morgenkaffe. I natt kom det snø, og Tingeling har vært ute og gått et lite musespor ved trappa.
Jeg ser gjennom bilder, og planlegger en liten billedkavalkade over årets aktiviteter. Jeg har så mange av dem, at det tar sin tid å velge ut.
I sterk kontrast til den fredelige stemningen, er videoen jeg tok for noen dager siden. To små jenter loser i vinduskarmen, når de ser 3 rådyr på det islagte tjernet.

Kortvarig glede

Endelig en dag med human temperatur for mennesker og dyr. Da kan vi ta oss litt ekstra tid på turen, og utforske spennende lukter. Gleden blir vel kortvarig, for kulda er visstnok på vei tilbake.

Ådalselva

Himmelen er fantastisk om dagen, og det kan vi vel takke kulden for. Idag var fargen så intens, at Ådalselva også ble farget rød i gjenskinnet av himmelen.
Jeg hadde dessverre bare med meg mobilkamera, og da blir ikke kvaliteten bedre enn dette.

Spasértur med nye dekkener

Jeg har tatt meg formaningen fra Taxklubben ad notam, og har strikket dekkener til de to små jentene. Under fjorårets kuldeperiode, sto det å lese om kuldebeskyttelse av dachser med lav markhøyde. Jeg vil gjerne ut å gå med dem hver dag, når ikke andre aktiviteter står på programmet, og da kan det være greit med et varmt dekken når gradestokken bikker 15-20 minus.
Idag var det innvielse av hjemmestrikkede ulldekkener, og da så det omtrent slik ut.

To små jenter

Tingeling

Dolores

Innekos og julebakst

Lettere henslengt i kurven mens det bakes og lages konfekt og julegaver.

Men, uansett ingen dag uten tur ut med damene, og oppdatering på bloggen.Jeg vet at Roy venter på den daglige oppdateringen.

Julebaksten er reddet for en ekte dachselsker.

En slik form har jeg ønsket meg lenge (takk for tips fra Elin (:)

På vei hjem...

....har jentene det aldri travelt. Tingeling leter etter jordrotter, mens Dolores terger Tingeling.

Det forjettede land

Idag tok vi oss en tur i Nerstadmarka - jentene og jeg. Deilig å være ute i varmere vær. Det kom litt snø i natt, og en rev hadde vandret samme vei som oss. Ellers var det ingen andre ferske spor å se. Litt innover skogsbilveien, så jeg imidlertid et rådyr, høyt oppe på en topp, i silhuett mot himmelen. For langt unna og høyt opp til at Dolores og Tingeling merket det, men resten av turen var det bråstopp og overvær på begge to. Vi vet jo alle tre at det er rådyr der, og at de står inne i skråningene på begge sider av veien.

Tingeling

Dolores

Averøy-bilder

Her kommer siste hyllest til vakre Averøy for denne gang.

Jeg var på Eide for mange år siden, men reiste aldri over til Averøy. Det var på den tiden jeg var student på Kunsthøyskolen i Oslo, og jeg var på et steinhoggerkurs med klassen min. Det var lange dager på steinhoggeriet, og  lange kvelder med vin og kos, og lite annet.

 

Jentene på Rangøy

Luftetur på Rangøy.

De varmekjære jentene er vant til å ligge på putene sine foran vedovnen hjemme. Her endte de tilslutt foran en oljefylt radiator med lånte jakker.

Atlanterhavsveien

Morgenstund har gull i munn

Mandag morgen og Tingelings tur til drevprøve. Humøret og formen på gårsdagens kandidat er på topp. Dolores gjør finter for å forsøke å erte opp Tingeling.

På Rangøy fikk vi et helt forsamlingslokale med en spisesal med plass til 40, helt for oss selv. God tumleplass, med andre ord.

Turen til Averøy

23,8 kalde minusgrader, og stor kontrast fra 0 grader på Averøya. Har vært ute en kjapp tur med damene, og nå er det for kaldt for kortbeinte små.
Litt om turen vår: Vi ankom Averøy lørdag kveld til barmark og fin temperatur da vi kjørte ut mot Rangøy Rorbuer, hvor vi skulle bo.
Søndag morgen våknet vi til en del nysnø og hvitt landskap.
Dolores stilte til prøve denne dagen. En del vind, tung snø på trærne og litt å jobbe i også.
Fint søk og raskt uttak. Losen gikk i 45 minutter før hun fikk tap og stakk innom oss en tur før hun dro avsted på nytt og redet ut tapet.
Ny los på 1 time og 15 minutter før hun la av og kom inn.
Prøven ble avsluttet, og Dolores koblet, men hadde lyst på mer. Hun er i så utmerket kondisjon, at det er som om ingenting biter på henne.
Vi er veldig fornøyd med  1.premie og 47 EP, og at hun fikk 6 på jaktlyst, og 5 på blant annet søk, arbeid på fot og samarbeid.
Mandag var det Tingelings tur i nytt terreng, og det var et hardt slag for en kvikk Dolores som egentlig var klar for en ny runde.
Tingeling fant raskt fot og begynte å støte. Uttak etter noen få minutter. Los i godt over en time, før hun ble blåst inn. Nytt slipp, fint fotarbeid. Prøven avsluttet.
Tingeling fikk 1.premie og 49 EP, 6 på arbeid på fot og losføring/nyansering, og 5 på blant annet jaktlyst og mål.

Vakker utsikt på Averøy.

Luftetur på Rangøy.

Denne lille øya ligger lenger ut, og her var snøen mer glissen enn inne på øya hvor prøvene foregikk.

Dolores og Tingeling på drevprøve

Svært kort rapport - kom hjem for en liten stund siden fra bevegelige drevprøver på Averøya. Jeg skriver mer imorgen, men her er resultatene:

NVCH Benkemyras ZL Dolores: 1.pr RÅ - 47 EP (dommerens forslag)


Mirkagårdens Tingeling: 1.pr RÅ - 49 EP (dommerens forslag)

Dommer: Lars Inge Gustad

Fine dager ute med damene og hyggelig dommer. Idag er vi stolte og glade - og veldig slitne.

2 måner

Fullmåne over tjernet

Månesigd og planet en tidlig morgen

Fine fjes

Et annet fokus idag...

....enn kulde og fyring.

Idag vil jeg fortelle om furuskogen som dekket store deler av Hardangervidda før historisk tid (tiden før 1030). Den betegnelsen forteller at man ikke har klart å tidfeste nøyaktig når skogen dekket Vidda, og når den forsvant. Johannes Dahl (se tidligere innlegg om ham på bloggen) skriver om alle stedsnavnene som stammer fra ordet bever. Bjordalen, Bjornesfjorden og Bjoreia er eksempler. De ligger alle i ca 1200 meters høyde.

Beveren kan ikke leve uten skog, og Johannes Dahl mener dette er et bevis for at skogen har dekket Vidda.

Jeg har dessuten  lest om røtter og trestammer som er funnet i myrer flere steder. Selv vet vi om en grov furustamme i en myr oppe ved Ossjøtjernet, som ihvertfall ikke har bltt fraktet opp dit.

Sommeren 2004 tok jeg bilde av den gamle furustammen, og vi pleier å se etter den hvert år.

Dette bildet ble også tatt sommeren 2004

 - den siste sommeren Daksi (Gläfsebos Irka) levde.

Her titter hun ut av kjøkkendøra på fjellet.

-23,8 idag tidlig

Vi fyrer og gjør så godt vi kan for å holde varmen.