Heteslag

Vi kom ned fra fjellet sist mandag til en hete som etterhvert har blitt temmelig heftig....i hvertfall for oss. Jeg er ikke glad i dennne varmen,  som vanskeliggjør det meste av aktivitet med hunder. Det har blitt å stå opp tidlig hver dag og komme seg avsted på tur mens det enda er et lite snev av friskhet etter natten.

Sang drar så fælt at han blir ekstra varm, og det er ikke bra for han. Morgenturen er bra, og hele dagen ligger foran oss når vi kommer hjem. 

Ved Gamle Ådalsvei, der bekken renner ned fra åsen og utover mot Ådalselva, er d et en kjempefin liten dam langs en sidevei. Der er det fint for små dachser å kjøle seg ned.

En utfordrende fjelltur

Vi kom hjem for noen dager siden, etter en tur på fjellet av de sjeldne. Daget etter ankomst hadde vi en fin tur til en av de faste plassene våre. Hundene liker seg godt der. Det graves og spises røtter og jord. Det bjeffes på uskyldige turgåere som kommer langs turiststien et stykke unna. Denne gangen slapp vi unna med noen regndråper.

Dage etter prøvde vi fiskebettet i Ossjøen, men det var nærmest dødt. Ikke et napp, til tross for at det meste av fiskeutstyr ble prøvd. Utpå ettermiddagen begynt jeg å kjenne på et ubehag i mellomgulvet med påfølgende kvalme, og så var det i gang.

Jeg ble liggede strak i dagevis uten å få meg mat og drikke. Alt kom opp igjen, Etter noen dager karret vi oss hjem; det er bedre å ligge syk litt nærmere sivilisasjonen.

Jeg rakk imidlertid å finne meg et fint emne til en kopp jeg vil lage. Så håper jeg neste tur til fjells blir mere vellykket.

Hundene koser seg med tørrfisk på tur.

Sang vil ha utsikt.

Leirplass med hundene.

Ved Ossjøen.

Sommer

Blodsportrening med Sang og Annemor

Prøvde meg på et blodspor med Sang i forrige uke. Han fikk bli med i bilen da jeg la sporet, for å slippe unna løpetid på Annemor og Dolores. Vi har hatt noen strie uker, men nå har galskapen roet seg. Med Dolores er det greit; hun avviser ham kontant hele tiden, men med Annemor er det litt verre.

Nå er stormen ridd av for denne gang, og vi kan konsentrere oss om andre ting.

Dette blodsporet la jeg på et utfordrende sted, hvor jeg vet at rådyrene krysser over når de skal opp i åsen eller ned mot elva.

Sang var ute å kjøre fra første stund, og etter å ha satt ham på sporet fire ganger, var det bare å gi seg. Jeg vil ikke at han skal lære seg at sporslutten kommer uansett hvor mye han surrer. Han ville bare ut i søk, og tok overværet hele tiden.

Jeg lot Annemor forsøke seg istedet. Riktignok gikk hun av 10 meter etter sporstart, hun også, men hun er så flink og rutinert, at hun lar seg korrigere. Det gikk strake veien, trygt og sikkert til sporslutt.

Med "Duttebassen" må det jobbes videre. Jeg har ikke tenkt til å gi opp, selv om han er temmelig heftig i sinlidenskap etter vilt.

Sang og jeg.

Annemor koser seg med klauven.

Blodspor og tur til Muggedøla

Løpetiden er over oss, og galskapen herjer i heimen. Denne uken har vi 4 dacsher i hus. Lille Rosa dvergdachs er på ferie hos oss, og det er full fart fra morgen til kveld. Hun forstår ingenting av galskapen, men springer lykkelig rundt sammen med de andre. 

I går fant jeg ut at det beste ville være å reise på tur etter å ha gått blodspor med Sang. Vi kom oss til sporslutt etter en litt ukonsentrert start. Han er veldig flink til å følge blodsporet uten å bry seg om kryssende stier. Det er jeg veldig fornøyd med. Den første vinkelen brukte han litt tid på å utrede; deretter gikk det strake veien.

Etterpå kjørte jeg til Bagn i Sør-Aurdal på en liten opplevelsestur. Vi stoppet ved Muggedøla, en elv som renner ut i Begna. Den ble brukt til fløting av tømmer, og murene som ledet tømmeret er fortsatt intakte. Det var ikke mye vann i elva i går, men for noen flotte fall det var.

Jeg tok først med meg de tre damene en tur, før jeg byttet ut Annemor og Dolores med Sang. Rosa er ivrig med, og lærer raskt av de andre hvor hun skal gå for å komme seg fram på litt vanskelig steder. 

Så kjørte vi videre til Lundebygda og fant oss en fin plass i skogen, hvor vi spiste matpakke og tørrfisk.

Seinere på dagen fikk Rosa forsøke seg på et lite blodspor på 15 meter. Rådyrkløyven fikk hun lukte på dagen i forveien. Først var den litt skummel, deretter ble den veldig interessant.

Hun tok poenget med bloddråpene ganske fort, og med litt veiledning og masse ros, kom vi oss til sporslutt og rådyrkløyven. Den tok hun godt tak i og sprang av gårde med. Hun fikk leke og kose seg med den, før den ble erstattet av en godbit. Det er lurt å ta den mens hun enda er hektet på den. Da blir det enda mere stas neste gang.

Jeg tror hun kan bli en utmerket sporhund. Terrenget kan bli en liten utfordring, men hun er flink til å ta seg fram.

Sang ved sporslutt

Dolores, Annemor og Rosa.

På tur springer hun mellom de store hundene for å sleike dem i barten.

Langs Muggedøla.

Rosa og Sang.

Rosa.

Besøk utenfor kjøkkenvinduet

Denne karen dukket opp utenfor kjøkkenviduet lørdag kveld.  Han lever trygt fram til august.