Blodspor og tur til Muggedøla

Løpetiden er over oss, og galskapen herjer i heimen. Denne uken har vi 4 dacsher i hus. Lille Rosa dvergdachs er på ferie hos oss, og det er full fart fra morgen til kveld. Hun forstår ingenting av galskapen, men springer lykkelig rundt sammen med de andre. 

I går fant jeg ut at det beste ville være å reise på tur etter å ha gått blodspor med Sang. Vi kom oss til sporslutt etter en litt ukonsentrert start. Han er veldig flink til å følge blodsporet uten å bry seg om kryssende stier. Det er jeg veldig fornøyd med. Den første vinkelen brukte han litt tid på å utrede; deretter gikk det strake veien.

Etterpå kjørte jeg til Bagn i Sør-Aurdal på en liten opplevelsestur. Vi stoppet ved Muggedøla, en elv som renner ut i Begna. Den ble brukt til fløting av tømmer, og murene som ledet tømmeret er fortsatt intakte. Det var ikke mye vann i elva i går, men for noen flotte fall det var.

Jeg tok først med meg de tre damene en tur, før jeg byttet ut Annemor og Dolores med Sang. Rosa er ivrig med, og lærer raskt av de andre hvor hun skal gå for å komme seg fram på litt vanskelig steder. 

Så kjørte vi videre til Lundebygda og fant oss en fin plass i skogen, hvor vi spiste matpakke og tørrfisk.

Seinere på dagen fikk Rosa forsøke seg på et lite blodspor på 15 meter. Rådyrkløyven fikk hun lukte på dagen i forveien. Først var den litt skummel, deretter ble den veldig interessant.

Hun tok poenget med bloddråpene ganske fort, og med litt veiledning og masse ros, kom vi oss til sporslutt og rådyrkløyven. Den tok hun godt tak i og sprang av gårde med. Hun fikk leke og kose seg med den, før den ble erstattet av en godbit. Det er lurt å ta den mens hun enda er hektet på den. Da blir det enda mere stas neste gang.

Jeg tror hun kan bli en utmerket sporhund. Terrenget kan bli en liten utfordring, men hun er flink til å ta seg fram.

Sang ved sporslutt

Dolores, Annemor og Rosa.

På tur springer hun mellom de store hundene for å sleike dem i barten.

Langs Muggedøla.

Rosa og Sang.

Rosa.