Tur til Åbortjern

Huffda - dagene går, og bildene jeg tar, hoper seg opp. Jeg klarer ikke å komme i rute igjen, etter det lange oppholdet i innleggene mine. Jeg skal ta meg sammen.

Siden jeg skal dømme på blodspørprøve i morgen, måtte de små vennene mine få en ekstra fin opplevelse i dag. Derfor dro vi til Ask og kjørte oppover mot Aklangen. Derfra tok vi stien mot Veme, og gikk rundt et lite fint tjern, som heter Åbortjern.

Fin tur i nytt terreng, og det er alltid spennende på nye trakter, både for meg og de små firbeinte.

Tur med mine små venner til Fyrandvannet

Jeg jobber for tiden som kunstfaglig prosjektleder ved nye Flesberg skole, og reiser på møter dit med ujevne mellomrom. Der skal det kunst på plass, og jeg får styre den spennende prosessen. Bonusen for å reise på møter dit, er ferden gjennom et kjent og kjært landskap. På veien passerer jeg Aasbraatan, og veien videre via Prestfoss og over til Lampeland er også gamle trakter.

Denne gangen bestemte jeg meg for å stoppe over skogen fra Krøderen mot Prestfoss og gå tur langs Fyrandvannet. 

Bildene taler for seg selv.

Fyrandvann.

Glessjøelva.

.

Matpause med ivrig Dolores.

Her er det best å holde godt på matpakken.

Rundturen på hjemlige trakter

Disse bildene ble tatt for en drøy uke siden, da vi endelig kunne gå myra og hele veien rundt. Det er dessverre blitt slik at området her er blitt mindre tilgjengelig for meg og hundene. Vi har nemlig en kar i området her, som oppfører seg truende og er til stort ubehag og bryderi for de fleste. Derfor har det blitt slik at jeg oftere enn før, tar hundene med i bilen og går tur andre steder.

Nå er imidlertid snøen borte, alle stiene i skogen er farbare, og jeg kan komme meg trygt avsted på tur.

På myra har enda flere trær gått over ende i vinter, og der må vi ta en ryddesjau. Det er litt tungvint å tråkle seg over, under og mellom vindfall med tre hunder i bånd.

Det er ikke bare rådyrene som har beitet rundt her i vinter; det har haren også gjort. Vi fant mye haremøkk og beitemerker bortover mot myra.

Ferden vår går videre gjennom skogen, og over Valderstømoen mot Pålerudbyen og det store Henjordet, som går ned til der Ådalselva svinger krapt. Deretter går vi den gamle traseen som står igjen etter Sperillbanen, som ble nedlagt i 1959. Det er nydelig å gå der langs elva, og vi må alltid nedom båtplassen for å bade og drikke vann.

Ved Motjern-brua, svinger vi opp langs sørsiden av tjernet,  kommer oss over vika og følger østsiden av tjernet hjem igjen.

Vi elsker den turen alle fire, og vet nøyaktig hva vi skal se etter og lukte etter, både hundene og jeg.

Siste rest av snø på vei mot myra.

Her har haren beitet.

Haremøkk der haren har beitet.

Annemor og Sang.

Ved det store Henjordet.

Sommeren i fjor må ha vært gunstig for trærnes reproduksjon.

Det er voldsomme frøsetting på de fleste trær.

Dolores speider mot Ådalselva.

Kanadagjess på Henjordet.

Hele gjengen kikker på en enslig svane i elva.

Flomstor Ådalselv.

I vika ved Motjern.

NORD J(D)CH NVCH Mirkagårdens Tingeling

I går, på selveste Frigjøringsdagen 8.mai, var det ett år siden vi mistet

vår elskede Tingeling.

Det gjør fortsatt like vondt.

Sang på årets første blodsportrening

Sang gikk årets første blodspor for noen dager siden. Blodsporene jeg legger, blir stort sett liggende ca 18 timer før hundene får gå.

Sang var begeistret fra han så selen sin, og fikk det travelt bortover mot sporstarten. Han tok starten kjempebra, og gikk ca 20 meter, før han vinklet rett til venstre, snudde og så rett til høyre på ferskspor. Han snudde med en gang han fikk kommandoen, og tok sporet opp igjen.

Første og andre vinkel tok han suverent, markerte sårleiet med et høyt snufs, og ringet tredje vinkel med opphold.

Deretter sjekket han et ferskt feiemerke, og var litt ute å kjøre før han hentet seg inn og gikk det siste lange strekket til sporslutt.

Jeg er fornøyd. Han r blitt mere fokusert, selv om han fortsatt er en særdeles aktiv og energisk liten kar, som kaster seg inn i det meste med den største entusiasme.