Disse bildene ble tatt for en drøy uke siden, da vi endelig kunne gå myra og hele veien rundt. Det er dessverre blitt slik at området her er blitt mindre tilgjengelig for meg og hundene. Vi har nemlig en kar i området her, som oppfører seg truende og er til stort ubehag og bryderi for de fleste. Derfor har det blitt slik at jeg oftere enn før, tar hundene med i bilen og går tur andre steder.
Nå er imidlertid snøen borte, alle stiene i skogen er farbare, og jeg kan komme meg trygt avsted på tur.
På myra har enda flere trær gått over ende i vinter, og der må vi ta en ryddesjau. Det er litt tungvint å tråkle seg over, under og mellom vindfall med tre hunder i bånd.
Det er ikke bare rådyrene som har beitet rundt her i vinter; det har haren også gjort. Vi fant mye haremøkk og beitemerker bortover mot myra.
Ferden vår går videre gjennom skogen, og over Valderstømoen mot Pålerudbyen og det store Henjordet, som går ned til der Ådalselva svinger krapt. Deretter går vi den gamle traseen som står igjen etter Sperillbanen, som ble nedlagt i 1959. Det er nydelig å gå der langs elva, og vi må alltid nedom båtplassen for å bade og drikke vann.
Ved Motjern-brua, svinger vi opp langs sørsiden av tjernet, kommer oss over vika og følger østsiden av tjernet hjem igjen.
Vi elsker den turen alle fire, og vet nøyaktig hva vi skal se etter og lukte etter, både hundene og jeg.
Siste rest av snø på vei mot myra.
Her har haren beitet.
Haremøkk der haren har beitet.
Annemor og Sang.
Ved det store Henjordet.
Sommeren i fjor må ha vært gunstig for trærnes reproduksjon.
Det er voldsomme frøsetting på de fleste trær.
Dolores speider mot Ådalselva.
Kanadagjess på Henjordet.
Hele gjengen kikker på en enslig svane i elva.
Flomstor Ådalselv.
I vika ved Motjern.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar