Sporsnø

Igår kom det et lite tynt lag sporsnø, og det er alltid morsomt å følge med på dyreliv.

Rådyrsporet var det mest interessante, men Dolores måtte opp i snøhaugen og sjekke ut de små sporene etter røyskatt eller mink.

Det nederste bildet: travle dachs-poter.

Idag kom drevprøveprotokollen...

kollegiet stadfester dommer Lars Inge Gustads forslag på begge to.

Resultat bevegelige drevprøver 4. og 5.12, Averøy:

Benkemyras ZL Dolores 1.premie 47 EP

Mirkagårdens Tingeling 1.premie 49 EP

Vi er stolte og glade, og har allerede begynt å glede oss til høsten.

Innpåsliten Dolores

Nå har det begynt å roe seg ned litt her, etter noen meget intense dager med løpetid på begge to. Dolores har vært så innpåsliten på lille Tingeling, at hun har vært helt oppgitt. Hun setter seg tett inntil oss for å få litt fred, mens Dolores danser rundt for å lokke henne med seg.

Sol og lange skygger

Å, for en fin dag det har vært idag. Mildvær og solskinn og lang tur med damene. Da vi kom hjem, måkte jeg optimistisk fram solplassen vår, og tenkte at nå er det klart for den første utepilsen. Dolores og Tingeling koste seg ute i hundegården foran døra.
Sola forsvant imidlertid før vi kom så langt, men plassen er klar. Hvis mildværet holder seg, er vi også klare.

Snø

På tur i snøen

Tidlig avsted idag, jeg var redd vi skulle snø inne, men måtte som vanlig ta fart og rygge opp bakken ved låven.

Det snødde etterhvert ganske tett, men fint turvær uansett. Tingeling sporet en mus, og kverket den lynraskt, mens jeg var like rask med å ta den fra henne. Det viste seg å være en liten spissmus, og jeg har hørt at hunder og katter blir syke av å spise dem.  Ellers er det jo snusing, baksing og graving i løssnø som er yndlingsaktiviteten når man er ute på tur i bånd.

Fóring

Det har kommet mye snø, og mer er i vente. Småfuglene og ekornene har fått mat lenge, men nå er det på tide at vi starter fóring av rådyrene også.
Idag bakset vi oss en tur ut i løssnøen, og det begynner å bli arbeidssomt både for damene og meg.

En av rådyrbukkene vi fóret i fjor vinter

To stykker jeg fórer hver dag

Fra kulde til snø

Det siste døgnet har snøen lavet ned, og det må ha kommet 40 cm. Klok av skade, kjørte jeg bilen opp til postkassene i går kveld. Jeg kom meg på jobb, selv om det ikke var brøytet opp til hovedveien.
Smådamene og jeg var ute i hundegården og måkte i ettermiddag, mens Ole freste veien.
Dolores er en innpåsliten klegg om dagen, og maser så fælt på Tingeling, at hun blir helt oppgitt. Løpetid er en krevende øvelse for alle, men nå virker det som hun har fått annet å tenke på. Hun har snart stått ute og bjeffet en time, og nærmer seg "1.premie".
Tingeling sover de uskyldiges søvn under genseren min i sofaen.

På taket

Videopptak fra hundegården 1.nyttårsdag.

Tingeling koser seg i sola på taket av hundehuset. Der liker hun seg godt, for utsikten er jo bra i høyden.

Fugleliv på fóringsplassen

Markeringsbehov

Markeringsbehov har vi alle i mer eller mindre grad.
Her hjemme har begge smådamene fått løpetid med noen dagers mellomrom, og når vi er på tur, er det markeringspissing på hver eneste gule flekk vi kommer over. Tingeling står på forlabbene og hekter rompa oppi buskasene, mens Dolores går metodisk til verks med snusing, før hun setter seg til.
Og jeg - jeg nøyer meg med å vente tålmodig.

God start på det nye året

Igår var det en fryd å være ute. Sola varmet, og smådamene og jeg var ute i flere timer.

Vi avsluttet turen med et lite besøk i hundegården, og Tingeling var i rampehumør.

Stillheten etterpå

Da er vi inne i det nye året. Vinden som herjet her i går kveld har stilnet, og forhåpentligvis har alle nå  fått svidd av fyrverkeriet sitt.
Damene tok bråket med fatning, men fulgte årvåkent med på bråket rundt omkring.
Idag var det ut for å snuse på det som har blåst ned fra busker og trær, og bjeffe på noen edelgrankvister som har flytttet på seg i løpet av natten.

Tingeling

Dolores

Dachsåret 2010

Vi nærmer oss årets siste dag, og det er på tide med en liten oppsummering av året som har gått.
Livet med to små dachser er grundig dokumentert i denne bloggen, som fikk sin spede start med 4 innlegg i februar og mars, 3 i april før jeg i mai kom skikkelig igang.
Nå har denne bloggen blitt en del av hverdagen, og en morsom måte å føre "offentlig dagbok" på. Det er hyggelig å se at mange faktisk følger oss fra dag til dag.

Mars:

Mars måned står i sledehundsportens tegn for oss. Ole hadde sledehundkennel i mange år, og kjørte aktivt i inn og utland.
Iditarod - det store sledehundløpet i Alaska, er den store begivenheten for oss denne måneden.
Livet går selvsagt sin vante gang med jobb, hunder og aktiviteter, men som "Iditarod-insidere", følger vi løpet fra start til mål.
Tingeling fyller 1 år 28.mars og Dolores fyller 2 år 31. mars.



April:

Snøen begynner å forsvinne, og jeg har startet blodsportreningen, og da særlig med Tingeling.
Jeg legger spor for Dolores også, selv om hun har premieringer nok til viltsporchampionatet sitt fra siste høst.



Tingeling på årets første trening

Våronntid og båtpuss. Tingeling og Dolores nyter dagene utendørs med trening, lek og turer.


Mai:
Dolores stilles på sin første utstilling etter fylte 2 år i regi av Telemark Dachshundklubb, og får 1.premie.
Tingeling stilles på sin første blodsporprøve i regi av Vestfold/Buskerud DHK, men akk; vi støkker rådyr.


Juni:
Dolores stilles på utstilling i regi av Vestfold/buskerud DHK, får 1.premie, og blir dermed Norsk Vilsporchampion.

Dolores stilles på ordinær blodsporprøve i regi av Glåmdal/Romerike DHK i et forferdelig regnvær, og får 1. premie. Av 22 startende hunder, får kun 4 stk 1.premie under svært vanskelige forhold.


Tingeling stilles på sin første utstilling i regi av Glåmdal/Romerike DHK.
Resultat: 1.kval 1.konk juniorklasse





Juli:

Livet på fjellet er fantastisk for både hunder og mennesker, og vi nyter dagene med fine turer hver eneste dag, samt litt vedlikeholdsarbeid.

August:
Dolores representerer Vestfold/Buskerud DHK i Lukket Spormesterskap på Igsi gård. Der treffer vi på ferskspor, som er mer interessant enn blodsporet, og det gjør mange av de andre deltagerne også. Kvilestads Fibbe (halvbroren til Dolores) går av med seieren.





Sauetrening gjennomføres på begge to i løpet av august.
Krepsing i Ådalselva med Pelle og Aurora.
 Sist i august slippes hundene på sesongens første jakttrening.


September:
Tingeling stilles på ordinær blodsporprøve i regi av Follo/Østfold DHK, og får 1. premie, og blir prøvens beste dachs.





Så kan jeg egentlig slå sammen september, oktober og november. Temaet er jakttrening, legge seg tidlig og stå opp tidlig; komme seg avgårde og ut i skogen med 2 ivrige jenter. Fine loser, tulledager innimellom, varierende med vilt, all slags vær - og fryktelig morsomt.
Snøen og kulda kom tidlig, og forandret planene våre for prøvevirksomheten.

 

Tingeling blåses inn

Dolores på fot.

Desember:
Kulda fester grepet, og vi bestemmer oss for å reise til Averøy i Møre og Romsdal  for å komme på en bevegelig prøve med Dolores og Tingeling.
Begge går til 1. premie, og vi får noen kjempefine dager i skogen med dommer Lars Inge Gustad.

Dette var en svært kort oppsummering av året som har gått, men mer står å lese i de 286 innleggene som ligger ute på bloggen. Vi gleder oss til nye utfordringer i det nye året, og jeg skal fortsette å rapportere om livet vårt med to morsomme og fantastiske dachser ved navn Dolores og Tingeling.

Godt nytt år til alle.



Romjulstemning og arbeid med årskavalkade

Jeg har begynt på en oppsummering av bloggåret som har gått, så i mellomtiden kommer en stemningsvideo fra romjulen.

Før juleselskapet

Er man dachs, er det slett ikke sikkert at man er invitert i alle juleselskaper, så da blir det tur før vi drar avsted. Igår bar det avsted i nytt selskap, og de små barna i familien lurer alltid på om "TingeLores" også kommer. De var med, men måtte være i bilen, så da ble det spasértur der også med en liten gutt og to små jenter.

Mot lysere tider

Sola har snudd. Vintersolverv 22.desember har passert, og jeg legger raskt merke til endringene. Et stykke ut i januar kan man allerede merke at dagene har blitt litt lengre.
Primstaven har solen som merke for denne dagen. Det var en dag hvor man ikke skulle arbeide med noe som skulle dreies rundt, og man skulle ikke bake.
Juleølet måtte være ferdig innen 22. desember, for det måtte ikke komme "solverv" i det.

Jeg ser frem til det nye året, og gleder meg til alle aktivitetene, opplevelsene og turene med  de to små jentene. Årene uten hund, etter at Daksi (Gläfsebos Irka) døde, var stusselige. Det er mye morsommere å være ute i naturen i selskap med hund, enten det er jakt, fiske eller vandreturer i skog, fjell og mark.

Kald tur igår

Mens vi venter...

...på at treige Angela skal bli klar til å dra på tur med oss.....