Strikos med to små damer

Nå er jeg inne i 3.uken med sykdom og  hoste. Idag våknet jeg til enda dårligere form enn ellers, og la meg på sofaen etter fóring, fyring og kaffekoking.
Det er ikke de to små vant til, og kom sporenstreks opp i sofaen for å være sammen med meg. Så da ble det flere timers tett kos. Blir jeg ikke frisk etter slik omsorg, ja da vet jeg ikke hva som skal til.

Beitende rådyr

Rådyrene holder seg forsatt borte. De har ikke vist seg på fóringsplassen. jeg har sett spor på andre siden av tjernet, og oppe på Valderstømoen. Igår gikk vi via det store jordet ned mot elva på Hen, og fant masse beitespor overalt på jordet.
Det er såpass lite snø, at de graver seg gjennom snøen og finner gress og rester etter belgvekstene som ble dyrket der i sommer. Det må være et grønngjødslingsprosjekt, for det ble ikke høstet.
Idet vi kom ned på jordet, så jeg to rådyr langt der nede. De var i ferd med å krysse elva, der den er islagt. Den isen kan ikke være mye trygg.

Beitesporene blir undersøkt grundig

Slik ser hele jordet ut

Farbar vei og et iskaldt grøss

Igår klarte vi å bane oss vei gjennom Dagmars "flatehogst" oppe på Valderstømoen. Tilsynelatende har det virket helt umulig, men i går klarte vi å finne en farbar vei. Det var over og under trær som ligger nede, i tillegg til litt løfting av små dachser de verste stedene. Men, gjennom kom vi, og da er en av rutene ned mot elva tilgjengelig for oss igjen.

Da vi kom ned til brua på den gamle jernbanetraseen, valgte jeg å gå under brua. Noen av de gamle svillene er borte, og med litt snø oppå, er det ikke lett å komme trygt over. Mellom tjernet og elva ligger det et sivbelte, som pleier å være trygt og islagt om vinteren.

Dolores og Tingeling ville etter et revespor ut mot elva, og plutselig tråkket jeg gjennom, og ble stående i isvann til midt på låret. Så råtten is har jeg aldri opplevd der før.

En kald og ubehagelig opplevelse, og ikke særlig lurt heller, når jeg er midt i en antibiotikakur på grunn av luftveisinfeksjon.

Da ble det rask retur hjem med litt motvillige damer, som helst ville være ute lenger.

Jaktmarkene

Igår var vi en tur i Aasbraatan for å se hvordan skogen står etter stormen i romjula. Smådamene og jeg holdt oss på skogsbilvei og i sporene etter skogsmaskinen som hadde kjørt oppover i naboeiendommen. I øvre del av Aasbraatan ser det slett ikke verst ut, mens på høyden over hadde en god del gått over ende.
Som vanlig, er det mere snø der enn hjemme, og temmelig vrient å ta seg fram for en liten dachs.
Dolores og Tingeling var helt ville, og temmelig slitsomme å ha i bånd. Godt vi har en del å gjøre der til våren, slik at de venner seg til å være med uten å være på jakt hver gang.

Flere vindfall nedover mot Aasbraatan hadde stoppet en traktor her.

Vi kom ikke lenger, vi heller

Utsikt fra høyden over Aasbraatan

Sommerdrøm

Hver årstid har sin sjarm, selv om jeg holder en knapp på høsten. Ulike gjøremål følger ulike årstider, men nå er det været som bestemmer mye - ihvertfall i forhold til hva man får gjort ute.
Jeg følger med på hvert minutt som gjør dagene lengre og lysere. Til sommeren kunne jeg tenke meg å reise nordover til Trøndelag og Nordland, for å gå  i mine besteforeldres fotspor. Morfars fødested Lille Reinfjord i Sømna kommune, hadde vært moro å se.
Biltur og naturopplevelser er utmerket ferie med små hunder på lasset, men vi får se hva  sommeren vil bringe. Det kan jo hende tiden tar oss med andre gjøremål, denne sommeren også.

Tingeling på biltur

Dolores på biltur

Fugletitting, del II

Da er vi igang

En daglig gjest

Blåmeisen hygger seg i kokosnøtten

Stjertmeisen - ikke lett å fange med kameralinsen

Endelig fikk jeg bilde av en sjelden gjest på fuglebrettet;

den fineste småfuglen jeg vet om - toppmeisen.

Kvikk som bare det, og nesten umulig å fotografere

Blåmeisen - også en favoritt

Ekorn-og fugletittesesongen er igang

Nå er det ekorn og fugletitting som gjelder. Damene er selvsagt mest interessert i ekornene, men fuglene er også fin adspredelse.

Tingeling ser på ekornet som spiser solsikkefrø



 Det kommer flere bilder fra fugletittingen. Jeg må laste ned fra kameraet først.

Istedet legger jeg ut et noen bilder fra turen i går. Sola prøvde å bryte gjennom utpå dagen, men idag våknet vi til skyfri himmel. Nå må sola få tid til å komme seg litt høyere på himmelen, før vi går på tur.

En liten tur nedom tjernet

Jaktlyst og dyreliv i skogen

Igår skinte sola fra en skyfri himmel i vakkert snølandskap.
Det begynner å bli en del snø i skogen, men jeg forsøker å gå noen av stiene hver dag, for å holde dem oppe. Igår gikk vi myra, og der hadde en hare vært på ferde. Det var spor på kryss og tvers av stien, og den hadde vært aktiv på et stort område.
Jeg trenger vel ikke engang si at damene var særdeles interessert i de sporene.

Så kom vi da oss endelig videre.

Oppe på Valderstømoen, gikk vi rett på kryssende rådyrspor, og da var losen i full gang - ihvertfall på Tingeling. Dolores var like ivrig, men hun er ikke riktig så løs. Da vi kom ut på veien igjen, fant de med en gang ut hvor rådyrene hadde krysset, og prøvde å lure meg ned mot sandtaket, hvor de pleier å gå.

Det virker som rådyrene holder seg mer der oppe for tiden, for vi har ikke sett dem nede hos oss på lenge. Vi har lagt ut fór til dem, men de glimrer med sitt fravær. Blir det mer snø, trekker de nok nedover etterhvert.

En liten livsnyter...

...som vet å kose seg.
Tingeling går helhjertet inn for alt hun skal gjøre, enten det er kos og avslapping, eller full rulle.

Den daglige turen...

...er intet mindre enn et lite under for kropp og sjel, ikke bare for de små damene, men også for den store. Jeg har hanglet noen dager nå, og kommet meg gjennom arbeidsdagene på et slags vis. Da er det litt tungt å komme seg avsted  på tur, men når vi først har kommet oss ut, er det en fornøyelse.
Idag har vi kjørt slalåm og hoppet bukk over alle vindfallene i skogen, og fått litt trim av å gå i lyng og snø. Det blir jo ikke så mye trening av å gå og subbe langs brøytede veier. Enskjønt, subbe er vel ikke riktig ord, for det er stort sett full fart framover hele tiden.

Dolores speider..

...mens Tingeling tar en pust i bakken

Dagmars verk, i snøskrud

\o

(og dette er signaturen til Dolores, som kom sprettende for å hilse,

og som tråkket litt på tastaturet samtidig)

To damer som vet hva de vil; ja det er Dolores og Tingeling. Tur og mat, er to viktige ingredienser, når det ikke er jakt som står på programmet.
De venter ganske tålmodig, mens jeg holder på med noe. Men, alt har en grense. da begynner gjesping og strekking, før de resignerer igjen for en stund.

Venter og venter på treig Angela

Et av dagens høydepunkter

Svart hvit verden

Igår var verden nesten svart hvit. Noen dager om vinteren er lyset slik at landskapet blir nesten fargeløst.

Bekken i Nerstadmarka har frosset og tint noen ganger i løpet av den siste tiden, og dannet lag med is. Det er vakkert og skummelt på samme tid.

En grå dag...

...men aldri en kjedelig dag med smådamene.

Snørydding på årets første dag

Igår var det ikke mye aktivitet rundt omkring her. Ikke det at det er så voldsomt ellers heller, for jeg ser stort sett ikke et menneske nå jeg er ute på tur med damene.
Vi startet med snørydding og fresing, for 15 cm tung, våt snø må vekk og veien gjøres farbar hos oss. Han som brøyter i resten av grenda,så ikke jeg noe til, så det ble vabbing i snø både på vei og sti. Dolores og Tingeling er glad i snøen, så de var ivrige som bare det. Mye å snuse på, og litt musejakt i tillegg. Vi gikk myra hjem igjen, og fant et delvis nedsnødd harespor.

Venter på trappa, mens vi måker snø

Følger med på snøfreseren

"Blir du ikke snart ferdig, så vi kan komme oss ut på tur?"

Musejakt i snøen

Godt nytt år

Med dette bildet av solen som sto opp over barfrostet mark og islagt tjern i går,

ønsker jeg dere alle et riktig godt nytt år.

Idag våknet vi opp til en annen virkelighet;

15 cm nysnø som kom i natt