Torsdag ble det tid for tur til Aasbraatan igjen. Sola sto opp over delvis frossen mark, da vi slapp Dolores. Hun hadde som vanlig gode søk, men det var folk som allerede hadde trålet terrenget med fuglebikkje, og derfor fikk hun ikke reist noe dyr denne gangen. En grei treningsøkt ble det, men på vei tilbake til bilen stakk hun innom en av slakteplassene fra elgjakta. Hun kom etterhvert da jeg ropte på henne.
Det viste seg etterpå at hun hadde spist av mageinnholdet i elgvomma, og kastet opp i kassen sin.
For Ole, som satt postert, ble det en kald økt, mens jeg fikk beveget meg mer, og holdt varmen på en kjølig dag.
Tingeling ble etterhvert sluppet i andre enden av Aasbraatan, og dro avgårde på en veldig gammel fot. Hun jobbet iherdig, og holdt på et par timer, før hun snudde ved bekken og kom tilbake. Jeg tror hun hadde prøvd å komme seg over, og ramlet uti, for hun var helt klissvåt da hun dukket opp. Mye aktivitet fra folk med tømmerhogst og kvistkjøring, gjorde det klart at det ikke hadde vært dyr der på en stund.
Ole derimot, som satt postert et godt stykke unna oss, hadde rådyr tett innpå seg, men avsto fra å skyte. Det er bare aktuelt om en av damene driver dyrene.
Dagene blir kortere, og sola var på hell da vi kom hjem igjen.
Idag skulle vi egentlig reist på ny jakttur til Aasbraatan, men Dolores har vært dårlig inatt. Magen rumler, og det er tydelig at hun ikke er helt bra igjen etter vomspisingen. For meg er det helt ufattelig at det er interessant å klemme i seg råttent gress/mageinnhold som har ligget i snart to måneder.
Uansett - vi blir hjemme, slik at hun får slappet av. Nye sjanser kommer.
.JPG)
