Sol i tåkedis

To timers tur igår i et landskap hvor sola prøvde å kjempe seg gjennom tåkedisen over elva. Dramatisk lys og skygge om hverandre, som ikke var lett å fange med det lille digitalkameraet.

Sola har snudd

Når januar er her igjen, liker jeg godt å tenke på at sola har snudd. Følger man ekstra godt med på alle små tegn, tar det ikke lang tid før man merker at dagene har blitt lengre. Skiløypene som er kjørt opp på jordene her, er så faste at jeg kan ta sjansen på å gå der uten å ødelegge for skiløperne. Når det lir litt lenger utpå seinvinteren, bærer skaren oss overalt - bare været er klart og vi kommer oss ut tidlig.
Foreløpig er det oppkjørte spor som gjelder.
Dolores skal alltid stoppe opp, speide rundt seg og ta været etter rådyrene. Tingeling har det travelt - full fart framover. Oss tre vesener ute på et jorde; det må være et underlig syn, slik det går i rykk og napp framover.

Igår lå disen over landskapet, 

og rimet hadde lagt seg som lange tråder på trær og greiner.

Dolores speider

En liten runde rundt  huset, da vi kom fra tur igår.

Her om natten hadde rådyrene vært helt nede ved kjellerdøra,

og det måtte selvfølgelig undersøkes. 

Luftforandring

Ingenting er som å komme seg avsted til andre steder enn der vi ferdes i det daglige. Vi besøkte Nærstadmarka igjen her om dagen. En fredelig plett både for folk og dyr. Det er fint for viltet der inne også, siden det ikke er mye folk der. Jeg har vel opplevd å treffe på folk et par ganger. Rådyrspor på skogsbilveien ser vi hver gang vi er der på vinterstid. Jeg vet ikke om det jaktes der, men med hund er det for risikabelt, etter min mening, pga de store veiene som omkranser området.
Jeg la et blodspor der for noen år siden, og det ble en stor utfordring for rådyrglade damer. Jeg sier ikke mer, enn at vi kom oss til sporslutt på et slags vis.
Denne gangen så vi ikke harespor. De pleier å fly på veiene og gnage på kvist langs veien.

På gamle rådyrspor - bedre enn ingenting.

Sola tiner rimet fra de høyeste trærne

Dolores ut i snøhaugen for å følge spor

Tingeling ute i samme ærend

De gode hverdagene

Jeg er nok et hverdagsmenneske, mer enn et menneske for de festlige anledninger. Lykken ligger i aktivitetene og arbeidet. Aller mest ligger lykken i samværet med de to damene. Nå om dagen er det den daglige turen, og sofakosen etterpå.

Igår var gleden stor da jeg oppdaget at noen hadde kjørt opp scooterspor, der det til nå har vært umulig å gå. Vi kom oss ned til elva, og fikk oss en fin runde.

Damene i scootersporet 

Brua mellom Motjern og Ådalselva 

Tingeling

Tingeling koser med Dolores 

Dolores koser med Angela 

Valper i magen til Nord J(D)CH NVCH Benkemyras ZL Dolores???

Nå er det en uke siden vår tur til Dalarna for å besøke Egon. Foreløpig vet vi ikke om det er noen valper på gang, så vi må bare smøre oss med tålmodighet.
Vi går spennende tider i møte, og hvis hun har tatt seg, vil vi nok merke forandringer i ukene som kommer.
Dette blir i såfall vårt første valpekull med dachsvalper, og vi føler oss trygge på at utgangspunktet er det aller beste, og at  både Dolores og Egon er av ypperste kvalitet.
Gode jaktegenskaper, sunne og fine individer med svært godt gemytt, og med gode drevlinjer bak seg.

Vi er opptatt av at potensielle valpekjøpere vil ta seg av valpen på best mulig måte; innlemme den i familien og gjøre tingene til rett tid. Mitt inntrykk er at en del mennesker har det veldig travelt med å få jakthundene sine igang, for å kunne skryte av alle fallene den første høsten.
Etter min mening, sier ikke et fall så mye om hundens egenskaper, men mer om posteringer og antall jaktkamerater med på jakten.
Jeg tror tålmodighet og mye tid er viktige egenskaper hos en valpekjøper, som er interessert i å få det beste ut av sin nye jaktkamerat.
Det har blitt en del tyttebærplukking for oss, mens de små damene har fått utforske i sitt tempo og i kontrollerte former.

Dolores 

På jordene langs Svendsrudtjern og Grønvoldstjern

Langs en liten bit av traseen som er igjen etter Sperillbanen.

Denne delen er nesten blitt ødelagt de siste årene.

Et kulturminne som dette, burde blitt behandlet mer skånsomt.

 

 

Utsikt mot Svendsrudtjern

 

Ved Grønvoldstjern

 

Tåkedis nede ved Ådalselva

 

Ut i snøhaugen for å sjekke ut noe lukt

 

Dolores

 

Mildværet har tint opp bekken som renner ut i Svendsrudtjern

 

 

 

 

Godt nytt år

Det nye året startet rolig med kontrollert smelling rundt oss. Vi bor heldigvis litt grissgrendt, så vi slipper det verste. Damene tok det hele med stor ro.

Dolores var ute og bjeffet litt da smellingen startet dagen før nyttårsaften, det var det hele.

 

 

Igår gikk vi formiddagstur i oppholdsvær, og kom hjem i tett snøvær. Før det hadde vi hatt besøk av tre rådyr på foringsplassen. Ei rå med to råkalver. Jeg snek meg opp i annen etasje, og fikk noen fine bilder.

 

Snøen har smeltet, og gjør det litt enklere på glattisen.

 

 

Best å komme seg over på gresskanten for Tingeling også.

 

 

 

 

 

 

 

 

Så kom snøværet.

 

 

Tingeling - og rompa til Dolores.

 

 

Ettertenksom Dolores

 

 

 

 



Gjennom Dalarna

Idag kommer bilder fra turen gjennom Sverige til Dalarna. Jeg skulle gjerne tatt enda flere bilder, men da hadde vi ikke fått gjort annet enn å stoppe hver gang jeg hadde sett noe fint.
På vei til Dalarna startet dagen på sitt aller vakreste, med solen som sto opp over snøhvit verden. Noen steder lå tåkestripene over landskapet og skapte magi. Alle disse bildene får bli inne i hodet. Derimot kommer det bilder av andre ting jeg interesserer meg for; nemlig arkitektur og kulturminner. Nå er ikke jeg særlig religiøs av meg, men kirker er flotte byggverk.

Kirken i Grangärde.

Det hadde vært rådyr inne på kiregården om natten,

og damene var selvsagt veldig interessert.

 

 

 

 

 

Kopparberg

 

Ljusnarsberg kirke i Kopparberg

 

 

 

Detalj fra kirken.

Det ser ut som det er anvendt samme teknikk som på norske stavkirker.

 

Kirken har klokkene i et eget klokketårn på andre siden av veien.

 

 Fra jernutvinningens dager.

 Det er tydeligvis mange små anlegg rundt om i Dalarna.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tre damer på glattisen

Så kom mildværet, og det veldig brått i går kveld. Plutselig var det 3 grader, svart skog og vann som  dryppet fra trær og takrenner. Vi fikk kjørt bilene opp i siste liten.
Idag var glattisen et faktum, og jeg stolpret meg avsted med kvikke damer.

En sving ut i løssnøen

 

Mildt og mange lukter.

 

 

 

Dolores