Dag 45

I magen til Dolores begynner pels og farge på valpene å komme. Ryggrad og bekken utvikles også videre, samt forkalkning av tenner.

Idag har vi strålende, iskaldt vær, og vi skal bare ut på en liten luftetur.

Tingeling nappes om dagen, og har lite pels til beskyttelse mot kulda, og den vordende mor skal heller ikke være lenge ute.

De fleste er vel flinkere til å nappe enn meg, og tar gjerne alt på en gang. Jeg har så vonde og giktiske hender, at jeg må ta det over flere dager. Det resulterer i hunder som kan se noe underlige ut for en periode.

Sola skinner slik idag, at dyresporene på isen avtegner seg som stier, tråkk, gater og motorveier. Jeg liker å observere hvordan disse sporene utvikler og forandrer seg.

Fra foringsplassen

Her troner damene i vinduskarmen, rett før de får øye på rådyrene.

Legg merke til pjuskete Tingeling.

Matte må se å få gjort nappingen ferdig.

Den ivrigste kokkeassistenten nå om dagen...

....er uten tvil Dolores. Hun er så redd for å gå glipp av noe, at hun er stand by hele tiden.
Tingeling er litt mer avslappet. Hun ligger foran ovnen eller i kassa til Dolores, men følger nøye med på hva som foregår.
Idag er dag 44, og jeg har økt litt på maten til Dolores. Hun synes nok garantert at det er i snaueste laget, men godt er det at ikke hun får bestemme selv.
Valpekassen snekres ferdig idag, og vi passer godt på den lille drektige damen.

Dolores i sving på kjøkkenet

Oppmerksom Tingeling

Den daglige donten

Kos etter maten er fast rutine hver eneste dag. Begge to skal opp i sofaen, klatre rundt på oss, kose og kikke litt ut av vinduet samtidig. Det kunne jo dukke opp et rådyr eller to.

Dolores har vært  litt roligere, og hun var ivrig med på tur i det fine været i dag. 

Før tur, var det tid for kloklipping. Begge er med, og den ene ligger solidarisk oppå beina mine, mens den andre ligger i fanget mitt og får klippet neglene. Så bytter de plass og venter på hverandre.

Dolores troner på fanget mitt

Trippelkos.

Sola kom så skarpt inn gjennom vinduet, at Dolores nesten ble seende skallet ut.

Tingeling i vinduskarmen

Trio på tur i Nærstadmarka

Idag fikk vi oss endelig en fin tur i Nærstadmarka på nybrøytet, fredelig skogsbilvei. Damene hadde det kjempefint, og det hadde jeg også.

I Nærstadmarka er det åpent vann nesten hele året.

 Jeg tror det må ha å gjøre med at bekken har gravd seg så dypt.

Rådyrene har krysset.

Dolores

Tingeling

Dolores begynner å bli trinn rundt magen

Dyreliv inne og ute

Innendørs er vi i drektighetens vold. Dolores er vill etter mat om dagen, og er ustoppelig i sin jakt etter noe å putte i munnen.
Jeg har knapt reist meg fra stolen, før hun stormer inn på kjøkkenet, blid og håpefull. Jeg får jo vondt av henne, men kan jo ikke stappe i henne mat hele tiden.
Idag flyttes planten hun pleier å grave i, for nå har hun begynt å spise blomsterjorden også.
Tingeling følger tålmodig med på det Dolores holder på med, men synes nok hun er litt masete om dagen.
Idag er dag 41 av drektighetstiden, og fostrene har blitt 65-70 mm lange. Klørne er ferdig utviklet, og bukhinnen ved navlen vokser sammen.

Tingeling har gått på badet for å få litt fred og ro

Utendørs begynner "autostradaen" til rådyrene å bli hardtrampet, og vi er hardt inne med foring både av fugler, ekorn og rådyr. Reven har vi ikke sett her på en stund, men på søndag så jeg en fin rev med svarte poter, som sto oppe ved hovedveien.

Spesialforpleining

Overskyet og kaldt vær igår. Jeg dro avsted med damene for å gå Skollerudveien innover. Der er det fint å gå; en bomvei med lite trafikk, men alltid fint brøytet. Dolores hadde ikke så lyst å gå langt igår, så vi gikk tilbake til bilen med henne. Så kjørte vi tilbake til Hallingby, og der ble det en times tur på Tingeling og meg i tillegg.
Sånn får det nok bli framover nå. Den lille vordende moren får bestemme litt selv nå.

Tingeling på tur

Tingeling speiler seg i vinduene på Hallingby skole

Dag 39

Da jeg var barn, hadde jeg et hefte, som het Naturens Under. I butikken, kunne man kjøpe poser med bilder til å lime inn i heftet. I en av posene jeg kjøpte, lå et vinnerkort; jeg var den heldig vinner av et fotoapparat. For en glede det var! Jeg husker godt hvor stolt jeg var av det kameraet.

I disse dager er det et annet aspekt av naturens undre som opptar oss. I går var jeg inne på noen nettsider og fant informasjon om fosterutviklingen hos hund.

Jeg kan fortelle dere at på Dag 39 av drektigheten, er fostrene blitt 60 mm lange, og det meste av skjelettet er ferdig utviklet. Som en liten kuriositet, kan jeg nevne at på dagen i dag skjer forbeiningen av tærne både foran og bak.

Celledeling 

Et lite hunde-embryo

Et lite hundefoster på tidlig stadium

Dolores slapper av for en stakket stund.

Hun er ganske urolig om dagen - ut og inn for å bjeffe, springer rundt blid som en lerke,

graver i blomsterpottene og er ivrig med på all kjøkkenaktivitet.

Tingeling bedriver sitt sedvanlige omsorgsarbeid på Dolores.

Dag 38 .....

.....i Dolores sin drektighet. Hun begynner å bli god og rund rundt magen nå, og helt fiksert på mat. Jeg er opptatt av at hun ikke skal legge på seg for mye, men mat er nesten det eneste hun tenker på, i tillegg til kos. Hun er stadig inne i kassene, både sin egen og Tingelings, og graver og ordner.
Igår forsøkte vi oss en tur til Eggemoen i det vakre, men iskalde været. Det viste seg å være kaldere der enn her hjemme. Dolores ville bare gå i solen, så da ble jo turen litt kort. Det er egentlig helt greit, for jeg er redd for at hun skal forfryse pattene sine, selv om begge hadde på gensere igår. Jeg tenker det blir to turer etterhvert nå - en skikkelig tur på Tingeling, og en litt kortere for Dolores.
Etter turen på Eggemoen, kjørte jeg til Jevnaker. Der var hele verden hvit av rim, og skapte eventyrstemning. Vinden blåste rimet av trærne, og sola skapte magi og glitter.

Dyreliv rundt huset

Dagen idag; 18 kalde grader og en klar fin dag. Rådyrene er som vanlig på plass, og det samme er fuglene og ekornene. Idag var det et ekorn av det dristige slaget, som prøvde seg på fuglemateren på vinduet.
Det setter fart i damene, og jeg fikk noen morsomme bilder. Jeg måtte til slutt ta Dolores ned, da pokaler og glasspremier holdt på å gå veggimellom og hun sto og vinglet på ryggstøet på stolen. Hun må jo være litt forsiktig med magen sin.

Her øker opphisselsen, og jeg måtte ut for å fore på bakken, 

for å bli kvitt det innpåslitne ekornet.