Tante Elses ED Chr's Kompis på drevprøve i Sverige

Hurra for Kompis, som har vært på drevprøve i Sverige i dag.

Han er innstilt til 1. premie, 

og mangler bare én utstilling etter fylte 24. måneder, før han kan titulere seg Nordisk Jaktchampion på drev.

Nå kan Helge og Kompis legge beina på bordet og feire jul, og vi gratulerer så mye.

Snille Tingeling

Det er så koselig å se på bilder jeg tok av valpene til Dolores.

Her er et bilde av snille Tingeling neddynget av 5 kjærlige valper.

Månelandskap og gyllen sol

Ned til det sandtaket på Hen i går. Det så nesten ut som et svart hvitt  månelandskap. Da vi hadde klatret oss over den ene haugen, ble det reine åpenbaringen å se solen forgylle åsen på andre siden.

Rådyrene hadde vært der før oss. 

Månelandskap med gamle spor i sandtaket.

En svanehistorie fra Motjern

For et par uker siden kom en enslig knoppsvane inn i tjernet og slo seg til. Sangsvanene holder seg ute i elva så lenge det er åpent vann, men knoppsvanene reiser.

Knoppsvanen ble, mens isen la seg på tjernet. Til slutt var det bare litt åpent vann nedenfor huset. Den morgenen vi våknet til helt islagt tjern, og en svane som vandret rundt på isen, ble vi litt bekymret. Vi hadde fulgt med på den og trodd den skulle komme seg avsted.

Utpå formiddagen gikk den opp på land, og startet på en tur som skulle bli ganske lang på svaneføtter.

Ole fulgte etter den, og ferden gikk først over jordene til islagte Svendsrudtjern, før den labbet videre over neste jorde til Grønvoldstjern. Der var det en liten flik åpent vann og noen svaner, som lettet og forsvant ut i elva.

Der slo den seg til, ganske i nærheten av utoset. Dagen etter gikk Ole tilbake, og kunne konstatere at den fortsatt lå der. Vi håper den har vett til å komme seg ut i åpent vann før den fryser fast.

Bløthjertede som vi er, synes vi synd på den forlatte ungsvanen, og krysser fingrene for at den har nok overlevelsesevne til å komme seg gjennom vinteren.

Kompis i farten igjen

Da har Tante Elses ED Chr's Kompis vært på bevegelig drevprøve i Birkeland, og er innstilt til:

1.premie 50 EP

Og med det oppfyller den vesle, flinke gutten kravene til både Norsk og Dansk Jaktchampionat på drev. Han må bare bli 2 år først, og komme seg på en utstilling til, så utløses begge championatene.

Nok en gang; vi gratulerer så mye til eier og fører, og gleder oss nok like mye, vi også.

Jeg har hundrevis av bilder fra valpetiden,

 og benytter sjansen til å hente fram noen av dem igjen idag.

Her er Kompis da han akkurat hadde åpnet øynene sine.

Litt større, men fortsatt bitteliten,

og hadde sovnet på foten min.

Valper planlegges

Planlagt kull vinteren 2015: 

 NORD J(D)CH NVCH Mirkagårdens Tingeling

og

NORD J(D)CH Utorax Dunder.

Avtale er gjort med hannhundeier, og vi venter løpetid i løpet av noen uker.

Nord J(D)CH NVCH Mirkagårdens Tingeling

NORD J(D)CH Utorax Dunder

Dere som pleier å følge bloggen min, kjenner Tingeling fra før,
men her kommer litt skryt av Dunder:
Vi har fulgt med på Dunders meritter det siste året, og dette er en
kar som presterer, både på drevprøver og i praktisk jakt.
Dunder vant Finske Taxklubben Sydvests klubbmesterskap både i 2013 og 2014,
med 89,5 Poeng i fjor og 90 Poeng på årets prøve.
Dunder bor i Finland.




Bilde av Dunder fra fjorårets klubbmesterskap.

Varme rådyrleier

Først var det Gorobakst og bokproduksjon på programmet. Så bar det ut på tur, og vi kom ikke mange meterne før det braket løs på rådyrfot. Og nok en gang kan jeg gremme meg over at vi verken kan slippe hunder eller jakte her, for hos oss trives rådyrene.

Damene var selvsagt ville og gale, og da vi kom over to varme leier, brast det først for Tingeling, dernest for Annemor. Dolores holder, som sagt, kjeft i bånd, men for en kraft i trippelspannet når det setter fart.

Vi kom oss ned på myra, og tok en sving for å komme oss videre. På stien over snauhogsten ved myra, var det bråstopp for å ta været, og Tingeling ville snu hele tiden.

Omsider kunne vi traske videre. Mellom hovedveien og gamleveien, fant de jammen meg nye rådyrspor.

På sporsnø er det moro å observere hvordan de raskt sjekker retningen som rådyrene har tatt. Et snus hit og et dit,og så har de riktig retning.

En litt eldre liggegrop enn de to første vi kom over.

Speiding ned mot snauhogsten og myra.

Tingeling.

Fange en flik av solen

I går skinte solen på et lite område mellom Hønefoss og hjemme. Resten var innhyllet i tåke, men damene og jeg fanget solen på vår tur. Dolores og Tingeling var mest opptatt av markeringspissing, så nå nærmer det seg vel løpetidpå de to også.

Idag skulle fokuset vise seg å bli litt mer interessant, men mer om det i morgen.

Nisnusing....

...og markering.

Søte Tingeling I

Søte Tingeling II

Dommerelev dag II

Igår var det nok en gang grytidlig avsted for å være elev på bevegelig drevprøve. Ingen dager ligner på hverandre, ei heller i skogen, være seg på jakt eller prøve.
Det er alltid noe å lære, uansett hva som skjer og hvordan resultatet blir. Hyggelig dag med dommer og hundefører.
Så var det å kjøre hjem i slaps og sludd, til tre forventningsfulle og glade damer, til fredagskveld med Annemor på fanget, rødvin og god mat.

Vandringer i rimfrost og lav sol

Revelos for Dolores

Vinteren fester sitt ubønnhørlige grep i Aasbraatan, og snøen har lagt seg. Foreløpig er det ikke store mengder, men, vi vet av erfaring at det raskt kan forandre seg.

Søndag slapp vi Dolores øverst, og hun forsvant nedover i kjent stil - rask og effektiv. Hun var raskt på fot. Ole trodde først det var elg, fordi han kom over spor i snøen. Dolores var imidlertid ikke på den foten, for hun var på revefot. Uttaket kom raskt og det bar langt av sted. En stund så det ut som losen skulle komme rett mot meg, men det gjorde den ikke.

Den gikk over hogstveien litt lenger ut, og dro oppover i retning grensa til Krødsherad, før den dreide mot Svartputt. Da tok jeg bilen og kjørte oppover. I berget rett over tjernet holdt Dolores på, og jeg lurer på om reven kan ha gått i hi der.

Jeg valgte å blåse henne inn på 100 meter, og hun kom, litt motvillig, men klar for pølsebelønningen.

Svartputt er et lite tjern som ligger helt inntil fylkesveien. Tukuelva (eller bekken, som jeg pleier å kalle den) renner nedover langs med veien fra tjernet.

Etterpå var det Tingeling sin tur. Vi tok en runde, men det var faktisk ikke et eneste spor å se etter at snøen hadde kommet.

Annemor med løpetid, fikk nøye seg med en liten luftetur mellom øktene.

Dolores gjør unna toalettbesøket, før hun raser av gårde.

Dolores på vei mot Krødsherad kommune.

Dolores i bilen etter innkalling.

Tingeling er klar og venter på at Ole skal komme seg på post.

Tingeling i skogen.