2 uker gamle valper

Rask rapport fra meg:

i dag er valpene to uker gamle, og de siste dagene har vi sett små glimt av øyne hos de små. Nå kan vi snart skue inn i 6 par valpeøyne, og det er en liten åpenbaring.

Annemor får ta en liten "snik-kikk" på valpene.

Øynene er i ferd med å åpne seg :)

Ut i verden

Det er ikke bare i valpekassen at utforskertrangen øker fra dag til dag. I går hang det en liten valp med hodet på kanten, og en liten linerleunge krasjlandet på fuglebrettet utenfor kjøkkenvinduet. Fortvilte foreldre fløy rundt, og plutselig var den vekk. Jeg tror den var flyvedyktig nok til å klare seg.

Tingeling ble med på tur med de andre i går, men vi gikk ikke langt. Hun var blid og ivrig som hun pleier, men fikk det litt travelt på vei hjem igjen.

Tingeling og en av "guttene".

Liv og røre

Lørdag er valpene 2 uker gamle, og de begynner mer og mer å se ut som små dachser. De er skikkelig glupske, og det er skikkelig liv og røre når de skal spise. De henger så fast i pattene, at i går ble en av valpene hengende med over kanten på valpekassen. I natt var det en liten kar som hadde kravlet over kanten. Tingeling lå og passet på han, da jeg kom inn for å se til henne og valpene.

Nå er tiden inne for å lage stengselet litt høyere.

Tingeling tar seg en velfortjent pause i saueskinnet.

Annemor og valpene

Nå øker aktiviteten i valpekassen fra dag til dag. Det er ikke lenge før de er på beina, og prøver seg over kanten. Når jeg holder småtassene, slikker og sutter de på hendene mine.

Tingeling er kjempeflink, men det tar på å være mamma for 6 valper. Hun er temmelig tynn, selv om hun spiser 4 ganger så mye som hun gjør til vanlig. I går kjøpte jeg noen bokser med spesialfór med høyt protein og fettinnhold, som jeg gir henne som mellommåltider.

Annemor er helt "huggærn" etter valpene. Hun har fått lov til å lukte på dem når Tingeling har vært ute, og nå vil hun inn på badet hele tiden. Hun henter oss ved å ta tak i buksebeina våre, og står logrende foran grinda. I går slikket hun forsiktig på snuten til den ene valpen, og er så varsom så varsom.

Annemor og Tingeling koser seg i sofaen.

Blodspor for mor og datter

Blodspor i går, og først ut var Annemor. Hun har bare gått et spor før i år, og ble så glad at hun klynket da hun så sporselen. Hun undersøkte sporstarten nøye, og tok sporet med en gang. Hun gikk sikkert og spornøye, men fant et ferskspor, hun måtte sjekke ut. Da jeg ga henne kommandoen "gå spor", gikk hun tilbake og tok opp sporet igjen. Der sporet krysser stier og tråkk, velger hun ikke stien, men holder seg trofast til sporet. Vinkler og blodopphold ble effektivt utredet og løst, og det var en fryd å gå bak den vesle flinke jenta. 

Så var det Dolores sin tur. Hun er jo suverent seg selv på alle måter, og har ikke alltid vist den store interessen for blodsporet, etter at hun har blitt mer og mer erfaren jakthund. Derfor er det lenge siden jeg har lagt spor for henne.

I går var entusiasmen på topp, og hun gikk kjempefint fra start til sporslutt. Hun markerte sårleiet, og passerte til og med et feiemerke med oppspark. Hun har alltid vært en effektiv sporfinner, og tar gjerne overværet for å skaffe seg oversikt. 

Begge to elsker sporslutten og rådyrkløven, og får alltid kose seg en stund med den, før vi bytter likt mot pølse.

Og hjemme ventet en forsmådd Tingeling, som gjerne skulle vært med og gått spor. Hun fikk lukte og smake litt på rådyrkløven, hun også.

Klar for sporlegging.

Sporslutt.

Da jeg kom hjem fra sporlegging, var det tre så damer, som

undersøkte gummistøvlene mine nøye.

Ingen bønn her; Tingeling krever kveldsmaten sin.

Annemor ved sporslutt.

På vei tilbake til bilen. Annemor vil stoppe for å spise på

kløven hele veien.

Dolores nyter en god rådyrkløv ved sporslutt.

Dolores på vei mot sporslutt.

Frostnatt

Idag skriver vi 15. juni, og i natt hadde vi frost. Tingeling var ute en tur for å tisse i femtiden, og da lå rimet hvitt på gresset og gradestokken viste minus 1.

Nå har valpene blitt så store, at vi har skrudd av beskyttelseskanten i valpekassen. De klumper seg sammen når de skal sove, og det begynte å bli trangt når de presset seg sammen under kanten. Det tror jeg blir bra for alle sammen, for Tingeling får lagt seg bedre til rette når hun skal die, og valpene har bedre plass til å kravle rundt.

Jeg la blodspor for  Dolores og Annemor i går ettermiddag, så nå skal vi snart ut og gå spor.

Valpene fant fort ut at hjørnet var en fin plass.

En liten jente.

En liten gutt.

Valp nummer 6 skimtes under de andre.

Veing av valper

I går veide vi småtassene, og alle sammen veier mellom 400 og 500 gram. Det gikk litt fort og unøyaktig for seg, for Tingeling var ute for å tisse, og det måtte handles raskt. Hun blir litt stresset hvis vi tar valpene hennes ut av kassen. Ellers er all håndtering greit.
Når jeg legger hånden min ned i kassen nå, kravler de seg opp på hånden min, og begynner å sutte.

Dolores, Annemor og jeg tok oss en tur til området som kalles Havreslettskogen på Hallingby. Der går en liten arm av Ådalselva, som får vann fra bekker oppe i åsen.
Idet vi skulle gå ned dit, lettet en hegre på lydløse vinger fra sivene. Det dannes en fin liten kulp der som er perfekt for små dachser å kjøle seg i.

To små gutter.

To små gutter og en liten jente.

Mor og datter -

Dolores og Annemor.

Lørdagskos med valper

God morgen fra oss. Lørdag, og den nye dagen har begynt. Vi har vært ute etter frokost og ruslet i frisk morgenluft. Tingeling var på fuglejakt, fordi vi fikk en liten linerleunge foran oss i går kveld. Hun husket nøyaktig hvor den delvis flyvedyktige fugleungen hadde landet, og skulle absolutt dit. Her spiser vi imidlertid ikke fugleunger, så det fikk hun ikke lov til.

Natten har vært rolig, og jeg har vært inne og sagt god morgen til seks små fantastiske individer - gode, runde og sprelske. I dag er de en uke gamle.

Liv og røre.

Kveldsvandring på blomsterstrødd gress. 

Det store, gamle epletreet drysser kronbladene sine.

Tingeling tar stand.