Rapport fra Ossjøen

Jeg føler meg litt i utakt med tiden om dagen, men slik er det av og til. Rytmen er ikke helt på plass igjen etter så mange uker i "valpeland". Jeg funderte over dette her om dagen, og det føles egentlig som vi har holdt på med dette kullet veldig lenge. Det har nok mest å gjøre med at ventetiden ble så lang; først løpetiden, deretter vente på tegn til drektighet før selve drektighetsperioden og ventingen på at valpene skulle komme.

Nå venter høstens mange gjøremål.

Idag skal damene ha sin årlige vaksinasjon; den måtte også vente på grunn av Tingelings drektighet.

Blåbærene venter i skogen, og jeg håper på å få tid til å plukke litt.

Bildene i dag er også fra turen vår på fjellet. Vi kom oss ikke på alle turene vi ønsket. Været styrer mye, og vi må tilpasse oss. Som jeg nevnte tidligere; fisket var ikke mye å skryte av denne gangen, men det kommer bedre tider.

Dyrelivet på  vidda er alltid interessant å følge med på. Denne gangen fikk vi besøk av en tårnfalk rundt hytta, men jeg fikk dessverre ikke noe bilde av den. En ettermiddag hørte vi kraftig krafsing i hjørnet ved utgangsdøra. Ole åpnet og der lettet en tårnfalk på lydløse vinger. Den hadde antageligvis prøvd å ta en mus ved husveggen. Den holdt seg rundt huset og var snart tilbake.

Noen dager etter var den på plass i en av bjørkene rett ved hytta. Jeg regner med at forholdene var gode i fjor, med rikelig tilgang på mat. Jeg har aldri sett så mye lemen noen gang. Det er forøvrig grundig beskrevet i bloggen fra i fjor høst.

Vi vet jo at en tårnfalk hadde rede med unger i, ikke langt fra hytta, og det var sikkert lett å fóre dem opp.

Hegrene var som alltid på plass i vika i nærheten av oss, men beveren så vi ingen tegn til i år. Den holder nok til ganske nær Dagali, for der blir beverdemningen stadig større. Vi ser den når vi tar fatt på veien innover fjellet fra bygda.

Våre gode turvenner på padletur.

Dolores på Kolsfet-sandbanken.

Annemor.

Tingeling i kjent stil - den vesle damen er det mye lyd i.

Noen har valgt fjellet som siste hvilested for sin trofaste venn.

På Ossjøen med Lågliberget i det fjerne.

Hytta sett fra vannet.

Ole på tur langs Heinselva.

Bjordalsnutan.

Heinselva med Bjordalshøgdin i bakgrunnen.

Morgenkos og turplanlegging.

Tingeling i yndlingsstolen.

Annemor.

Dolores.

Hjem fra fjellet

Så er vi hjemme igjen etter en uke på Hardangervidda i varierende vær og dårlig fiskebett. Fint på fjellet er det uansett, og det evige og uforanderlige fjellet gir ro i sjelen.

Livet med valpene kom litt på avstand, men jeg kjente det litt i hjertet da vi kom hjem og Tingeling undersøkte hver kvadratcentimeter av huset, før hun gikk og la seg i kurven på badet.

Til alle dere valpekjøpere; til hver og en av dere i sær: Tusen takk for fine tilbakemeldinger og bilder av valpene.

Bildene kommer på bloggen etterhvert.

I kveld kommer noen bilder fra en av turene våre på fjellet, og jeg har flere på lager.

Kara på tur.

Tingeling, Annemor og Dolores venter på noe godt.

Gal Tingeling vil ha kjeks.

Dolores som sirkushund.

Søt Annemor.

Liten gutt som smaker på vannet til damene.

Bjordalsnuten i det fjerne.

På oppdagelsesferd med min lille venn, kom vi over

denne frosken.

Tøff kar.

Lek og moro

Det første møtet med rådyr

Tante Elses DT Ester, Ludde og Raggen

Ester, Ludde, Pyttsan og Ting Tang

Mamma Tingeling og Tante Annemor

Her er 3 videosnutter av Tingeling, Annemor og tre av valpene: Ester, Ludde og Pyttsan. Etter hvert som det ble færre valper her, begynte også Tingeling å leke med valpene sine. Det har nok ikke så mye med antall valper å gjøre, som at hun fikk fred fra diingen. Dolores gjorde akkurat det samme med sitt kull.

Sommerhilsen fra Tante Elses ED Tonni

Når vi først holder på med hilsener fra valpene, kan jeg bringe en hyggelig hilsen til. Her om dagen tikket en melding inn fra Tonnis Husse og Matte, med et fint bilde.
Jeg tillater meg å legge dette trivelig bildet på bloggen, og vi ønsker god ferie tilbake.

Husse - og lille Tonni, som ble så glad da vi 

besøkte henne høsten for to år siden, at brillene

føyk veggimellom og hjertene våre ble varme.

Hun ser ut som hun koser seg på fanget.

Valpene hilser fra sine nye hjem

Så har alle valpene reist; Pyttsan reiste i ettermiddag, og vi er "alene" igjen. Det ser ut som hundene tar det fint, bortsatt fra mamma Tingeling som sturer littegrann. Nå ligger hun på putene som valpene elsket å ligge i, men hun kommer seg nok fort.

Etter at Pyttsan, Matte og Husse hadde reist, tok jeg damene med meg og dro på tur til Nærstadmarka. Det var deilig å komme seg ut i regnværet og få ristet av seg vemodet.

I løpet av den korte tiden Pyttsan var alene igjen, rakk han å bli en del av gjengen, og det var vemodig da han reiste i dag. Likevel må det sies at han er i de beste hender hos glade og forventningsfulle valpekjøpere, og vi ønsker ham lykke til på ferden videre.

Jeg tok en liten videosnutt av ham før i dag, hvor han kommer springende på innkalling. Nå har jeg gått og tørket tårer noen dager, sentimental som jeg er, og det kom nok noen ekstra da jeg så på dette opptaket.

I dag legger jeg også ut bildehilsener fra valpene i deres nye hjem. Det går riktig bra med alle sammen, og de begynner å finne seg til rette. det gleder oss veldig.

ESTER

LOTTA

LUDDE

RAGGEN

Avreisedager

Søndag kveld. Her sitter jeg og skal oppsummere de siste dagene, men vet ikke helt hvor jeg skal begynne.
Lørdag;
fire valper ble til tre, da Ting Tang ble hentet til Færdenmarka på Ringerike.
Søndag;
tre valper ble til to, da Ludde reiste til Lørenskog med sin nye familie, og to valper ble til en, da Ester tok fatt på sin lange reise hjem til Namsos nå i kveld.
Pyttsan skal vi få kose oss med helt til tirsdag, før han legger ut på sin reise til Byneset i Trondheim.

Rapportene strømmer inn fra Lotta, Raggen, Ludde, og nå også, mens jeg skriver videre mandag morgen, fra Ester.

Bilder fra valpene som har reist kommer seinere, men dette blir i all hast nå.

Ting Tang

Lotta

Ting Tang og Pyttsan

Pyttsan

Ting Tang og Raggen

Raggens lange reise hjem

I går reiste Raggen hjem til Måndalen sammen med Morten og Aune dachs. Først satt han litt på fanget. Så ble han lagt i buret sitt bak i bilen, men der ville han absolutt ikke være og ga tydelig beskjed om det. Så fikk den bestemte lille herremannen viljen sin, og falt til ro i halsgropen til Mortens kamerat. Der ble han hele veien, avbrutt av noen luftepauser. På hver stopp kom det folk som ville hilse på ham, og det er veldig hyggelig for oss å høre om hvor trygg og blid han var mot alle sammen. Halen gikk som en liten visp til hver og en, og en liten gutt fikk et hyggelig møte med lille Raggen.

I går kveld pilte han inn i buret, ordnet opp med det lille teppet han hadde med seg fra oss, og la seg godt til rette med snuten begravd i teppet. Jeg tenker det var trygt med noen kjente lukter. Det første møtet med Aune dachs har også gått bra.

Så håper jeg at både to og firbeinte fikk en god natts søvn.

Raggen :)

Raggen leker med Ting Tang, som reiser fra oss i dag.