Det herlige utelivet

Jeg siterer Johannes Dahl  nok en gang, fjellmannen Johannes Dahl, som snakket om det herlige utelivet. Nå framover blir det bare bedre og bedre, og vi kan være ute mesteparten av dagen. Det er det beste jeg vet, og de små damene er helt enige.
Igår var det aktivitet på både mennesker og dyr rundt oss.

På ridetur

Svanene langs iskanten på elva

En liten kar utenfor kjøkkenvinduet

Pilkere på isen

Og selvsagt - damene og jeg på tur,

her, Dolores

Og her, Tingeling

Svendsrudtjern

Vårtining i bekken som renner ut i Svendsrudtjern

Blank is på Svendsrudtjern

Smådamene langs sørsiden av Svendsrudtjern -

interessante lukter og spor etter rådyr

Tingeling nyter solen

Snøsmelting

Snøsmelting de luxe i går og idag, etter de 20-30 cm som kom på torsdag. På elva fløt isflakene nedover, med en og annen svane som nissen på lasset. Kun mobilkamera med på turen, så derfor ingen svane-på-isflak-bilder.

Tingeling smaker på et lite tre ved elvebredden

Beiting på trær og gammelt gress

Noe forsømt båt ved ved den faste plassen vår.

Ikke min, gudskjelov.

Ved brua på den gamle Sperill-banen

På tur i snøføyka her om dagen

Livet på elva

Igår kom vi over brua på den gamle jernbanetraseen mellom Motjern og Ådalselva for første gang i vinter. Den består av jernbanesviller og noen stokker som er foret imellom. Når snøen legger seg oppå, går det ikke å se sprekkene, og da vil jeg ikke gå der. Men, endelig, igår kom vi oss over, og alle veier er åpne for oss igjen.
De siste årene har Canadagjessene spredd seg mer og mer, og nå holder de også til på Ådalselva. Vi gikk nedom elva igår, og satte oss ned. Damene satt og så på fuglelivet, og fuglene kom etterhvert litt nærmere, slik at jeg fikk tatt noen bilder. Jeg hadde selvsagt glemt å sette på teleobjektivet, så jeg fikk ikke så nære bilder som jeg ønsket.
Et knoppsvanepar er allerede på plass, og sangsvanene har reist. Jeg gleder meg til endene kommer, og det blir masse liv i tjernene og på elva.

Ved elva nede på Hen-jordet

Den gamle furua på vestsiden begynner å lute ut over elva.

Håper den ikke får vasket jorda vekk fra røttene, og forsvinner ut i elva.

Ididtarod-feberen herjer på Grønvoldsmoen

Selv store helter starter i det små

Lance Mackey - en av mine favoritter. Han har vunnet 4 ganger på rad, men det er like spennende hvert år.

Løpet startet lørdag, og det virker som kjørerne har bra forhold. Det går fort, og da spørs det om alle hundene klarer farten.

Ole og jeg sitter ved hver vår pc og følger med på videoer, bilder, current standings og GPS'ene til hvert hundespann.

Men, jeg glemmer ikke de to søte damene.

De får kos og mat og tur og stell.



På glattisen

Igår var det gråvær, og såpass kaldt at føret holdt seg glatt hele dagen. I det hele tatt; føret er temmelig håpløst om dagen. Med to ivrige jenter i front, som drar hele veien, er det bare å stå på hæla og holde seg på beina så godt det lar seg gjøre.

Gleden er at det tiner litt for hver dag, og barmarka titter fram. Damene holder seg konsekvent på isen og snøen. De må venne seg til å gå på marka igjen.

Sola prøver forgjeves å bryte gjennom

Dolores i juletrefeltet.

Det tiner i skråningen, og fint å gå der.

Ole har begynt å stamme opp de nederste fjelledelgranene i det øvre feltet.

Tingeling er helt vill etter å grave i snørestene om dagen.

I vinduskarmen

Ettermiddagssola har nådd vinduskarmen i stua -en av yndlingsplassene til damene.

Tett kos-

Tingeling "friserer" Dolores 

Dolores følger med på meg, mens Tingeling slapper helt av

Portrett av tenksom Tingeling

Langs Ådalselva

Igår bar skaren oss i et gammelt elgspor, ned til elva. Vi gikk langs kanten fra utløpet ved Svendsrudtjern. Store spenninger i isen, og det dundret og braket. Vi holdt  oss trygt inne på kanten. Begge damene stoppet flere ganger for å lytte på alle lydene i isen, og Dolores måtte selvsagt bjeffe litt.

Tingeling

Dolores tar overværet inne i skogen.

Jeg vet hvor rådyrene liker seg på denne tiden av året.

Igår var det så varmt i sola, at det nesten var godt å komme inn i den kjølige skyggen på vei hjem.

Og i dag starter verdens lengste hundeløp i Alaska. Vi er klare og skal følge løpet på Internett.

Her er lenken:

http://www.iditarod.com/

Vandring i vakkert vårvær

Utsikt mot Vikerfjell fra Svendsrudtjern

Fra bekken som renner ut i Svendsrudtjern.

Det har begynt å komme mye smeltevann, men bildet ble desverre for dårlig til å publisere

Små damer i silhuett

Tingeling

Dolores

Dolores enda en gang

Fange sola

Sola kom da vi var i Nerstadmarka i går, og varmet frosne vintersjeler. Sola tiner de bratte skråningene, og noen steder var det helt bart. Harepusen driver på i området der vi var i går.Jeg har sett masse beitespor der før, og igår så vi gamle spor av hare som hadde vært nedi bekken for å drikke.

Våronn og utekos

Igår var det fantastisk vær. Vi var først en tur i Sigdal på besøk, før vi dro hjem og satte oss ut i det varme været.
Snøen er helt råtten, og morsom å grave i for damene.

Lykken er å ha en liten dachs på fanget, og en liten vokter ved beina

Tingeling

Dolores i silhuett

Våronn v/Tingeling

Kort biltur

...fra postkassene og ned til krysset hos oss. Jeg skulle bare flytte bilen etter å ha vært på tur. De ligger jo alltid i kassene sine når vi skal dra noe sted, men de synes det er moro å få sitte i forsetet. Dolores står strunk som en liten soldat med labbene på dashbordet eller sidevinduet, mens Tingeling helst vil sitte på fanget.

Dolores

Tingeling

På vei ned fra krysset, fikk Tingeling dilla.

Det var vel en jordrotte, under snøen, tenker jeg.