Dolores er en bestemt dame

Nok en kald dag, og kaldere blir det til helgen.
Vi hutret oss ut en tur i dag også, damene og jeg. Igår var det enda verre, iskald vind, men Dolores skulle absolutt ut i et hestetråkk i snøen. Helt håpløst å gå der, men damene raste avgårde, og jeg fikk bare henge på. Begge ville videre, og da jeg snudde to motvillige damer, fikk Dolores plutselig så kalde poter at hun nesten ikke klarte å gå.
Den dama vet hva hun vil, og signaliserer misnøyen med hele seg.
Tingeling er litt greiere; hun bare snur, er like fornøyd og raser hjem igjen.

Rådyrene er her mange ganger hver dag og spiser på foringsplassen. De holder seg nok mest mulig i ro på østsiden av tjernet for å spare energien i kulda.

Damene koser seg i sofaen etter tur.

Dolorers lettere henslengt, mens Tingeling er litt mer på alerten.

Dolores og Tingeling på fjellet

Jeg ryddet litt i bilder og videoer i dag tidlig, og fant disse videosnuttene. De ble tatt opp i høst, da vi var oppe for å stenge hytta på Hardangervidda for vinteren. Peisen er jo en absolutt favoritt for både to og firbeinte, og det beste av alt er når vi alle får klumpet oss sammen foran varmen.

Nå er jo damene med på det meste, og da sengene skulle ordnes for vinteren, skulle de jammen meg hjelpe til med det også.

Tingeling friserer Dolores

Damene er behjelpelige med å rydde og ordne for vinteren

Ådalselva fryser til

Nå begynner elva å fryse til, og svanene flytter snart lenger oppover. De holder konsert nesten hele døgnet, og når været er kaldt, klart og stille, høres de veldig godt. Igår var det en liten åpen råk hvor svanene hadde samlet seg.
Igår tok vi en kort tur ut i skisporet på jordet. Der får vi mest sol; den varmer faktisk litt. Minus 13 på det varmeste igår.

Ådalselva fryser til.

Tingeling undersøker et eller annet - men å så kaldt å stå stille i skyggen.

Kulda fester grep

Minus 24 iskalde grader her i dag tidlig, og sola har ikke nådd oss enda.
3 rådyr var på foringsplassen for en liten stund siden; vi må huske på å fylle på med kornavrens idag. Fuglene må også få sitt, for nå har de det nok hardt i kulda.
Igår ble det nok en tur til Sigdal, og damene må nesten være med, selv om det blir en del venting i bil. Vi hadde en liten luftetur ut, men de ville raskt inn i varme tepper igjen. Frostdisen lå over landskapet, og kulda bet i ansiktet.
Før vi reiste, tok jeg noen bilder i det sola lyste opp kanten av skråningen på andre siden av tjernet, og badet noen av trærne i hvitt lys. Kontrasten mellom lys og skygge er fantastisk på denne tiden av året.

Tingeling og Dolores venter på at vi skal reise.

Frostdis ved Krøderen

Iskald luftetur

Hvitt og kaldt

Innekos og kulde

Minus 19, gnistrende stjernehimmel og en lynrask dachs ut for å tisse. Nå ligger Dolores i yndlingstolen med teppe over seg, og Tingeling har pakket seg inn i kassen til Dolores.
Igår var vi i Sigdal, og temperaturen falt meter for meter mens vi kjørte hjem.
Dolores følges med argusøyne, men det er jo for tidlig enda å se tegn til drektighet. Hun er litt tørstere enn vanlig, og enda mer opptatt av mat enn hun pleier å være.  Det kan jo være et tegn, men foreløpig vet vi ikke sikkert.
Idag blir det ikke mye turgåing med de to små damene. Med den markhøyden de har, blir det fort kaldt for både mage og poter. Da tror jeg ikke det hjelper med gensere på heller.
Vi får holde oss inne og kose oss ved ovnen istedet. Dessuten er det alltid noe interessant å følge med på i vinduene for damene. En sjelden turgåer langs snauhogsten på andre siden av tjernet, kan jo "kjeftes" opp og ekornet er alltid moro å se på.
Jeg har et strålende video-opptak av ekornet og damene i vinduet. Det er publisert på bloggen før, men hadde tålt en runde til for nye følgere. Jeg skal hente den fram fra den eksterne harddisken en dag, og legge den ut, for den er virkelig morsom.

Den kalde dagen gryr.

Ekornet våget seg opp i fuglemateren på vinduet for å se etter solsikkefrø,

og da var damene på plass med en gang.

Ved ovnen. 

Kroppspråket vitner om at de venter på noe.

Mørkt bilde av fint fjes.

Tingeling ved ovnen.

Dolores koser med Angela

Pilkesesongen er i gang

Nå er pilkesesongen i full gang, og igår var vi ute og inspiserte pilkehullene på Svendsrudtjern. Jeg har enda ikke gitt meg den aktiviteten i vold. Folk får åpenbart mest abbor, og det er jeg ikke så interessert i. Jeg har sett noen gjedder ligge igjen etter noen pilkere. Jakt og Fiske har hatt en del artikler om pilking etter røye, og det hadde vært moro å få prøve seg i et godt røyevann.
Dolores var svært interessert i de frosne pilkehullene, mens Tingeling siktet seg inn på "snøhulen" som var bygd på den ene siden av tjernet. Hulen viste seg å være åpen i begge ender, og fylt opp med abbor. Jeg vet ikke om det er et forsøk på å lage reveåte, men fiskene hadde tydeligvis fått ligge i fred. Derimot hadde reven vært ute på jordet og gravd etter jordrotter og mus.

Dolores graver i pilkehullet

Inn i hulen for å inspisere fisken 

Sol i tåkedis

To timers tur igår i et landskap hvor sola prøvde å kjempe seg gjennom tåkedisen over elva. Dramatisk lys og skygge om hverandre, som ikke var lett å fange med det lille digitalkameraet.

Sola har snudd

Når januar er her igjen, liker jeg godt å tenke på at sola har snudd. Følger man ekstra godt med på alle små tegn, tar det ikke lang tid før man merker at dagene har blitt lengre. Skiløypene som er kjørt opp på jordene her, er så faste at jeg kan ta sjansen på å gå der uten å ødelegge for skiløperne. Når det lir litt lenger utpå seinvinteren, bærer skaren oss overalt - bare været er klart og vi kommer oss ut tidlig.
Foreløpig er det oppkjørte spor som gjelder.
Dolores skal alltid stoppe opp, speide rundt seg og ta været etter rådyrene. Tingeling har det travelt - full fart framover. Oss tre vesener ute på et jorde; det må være et underlig syn, slik det går i rykk og napp framover.

Igår lå disen over landskapet, 

og rimet hadde lagt seg som lange tråder på trær og greiner.

Dolores speider

En liten runde rundt  huset, da vi kom fra tur igår.

Her om natten hadde rådyrene vært helt nede ved kjellerdøra,

og det måtte selvfølgelig undersøkes. 

Luftforandring

Ingenting er som å komme seg avsted til andre steder enn der vi ferdes i det daglige. Vi besøkte Nærstadmarka igjen her om dagen. En fredelig plett både for folk og dyr. Det er fint for viltet der inne også, siden det ikke er mye folk der. Jeg har vel opplevd å treffe på folk et par ganger. Rådyrspor på skogsbilveien ser vi hver gang vi er der på vinterstid. Jeg vet ikke om det jaktes der, men med hund er det for risikabelt, etter min mening, pga de store veiene som omkranser området.
Jeg la et blodspor der for noen år siden, og det ble en stor utfordring for rådyrglade damer. Jeg sier ikke mer, enn at vi kom oss til sporslutt på et slags vis.
Denne gangen så vi ikke harespor. De pleier å fly på veiene og gnage på kvist langs veien.

På gamle rådyrspor - bedre enn ingenting.

Sola tiner rimet fra de høyeste trærne

Dolores ut i snøhaugen for å følge spor

Tingeling ute i samme ærend

De gode hverdagene

Jeg er nok et hverdagsmenneske, mer enn et menneske for de festlige anledninger. Lykken ligger i aktivitetene og arbeidet. Aller mest ligger lykken i samværet med de to damene. Nå om dagen er det den daglige turen, og sofakosen etterpå.

Igår var gleden stor da jeg oppdaget at noen hadde kjørt opp scooterspor, der det til nå har vært umulig å gå. Vi kom oss ned til elva, og fikk oss en fin runde.

Damene i scootersporet 

Brua mellom Motjern og Ådalselva 

Tingeling

Tingeling koser med Dolores 

Dolores koser med Angela 

Valper i magen til Nord J(D)CH NVCH Benkemyras ZL Dolores???

Nå er det en uke siden vår tur til Dalarna for å besøke Egon. Foreløpig vet vi ikke om det er noen valper på gang, så vi må bare smøre oss med tålmodighet.
Vi går spennende tider i møte, og hvis hun har tatt seg, vil vi nok merke forandringer i ukene som kommer.
Dette blir i såfall vårt første valpekull med dachsvalper, og vi føler oss trygge på at utgangspunktet er det aller beste, og at  både Dolores og Egon er av ypperste kvalitet.
Gode jaktegenskaper, sunne og fine individer med svært godt gemytt, og med gode drevlinjer bak seg.

Vi er opptatt av at potensielle valpekjøpere vil ta seg av valpen på best mulig måte; innlemme den i familien og gjøre tingene til rett tid. Mitt inntrykk er at en del mennesker har det veldig travelt med å få jakthundene sine igang, for å kunne skryte av alle fallene den første høsten.
Etter min mening, sier ikke et fall så mye om hundens egenskaper, men mer om posteringer og antall jaktkamerater med på jakten.
Jeg tror tålmodighet og mye tid er viktige egenskaper hos en valpekjøper, som er interessert i å få det beste ut av sin nye jaktkamerat.
Det har blitt en del tyttebærplukking for oss, mens de små damene har fått utforske i sitt tempo og i kontrollerte former.

Dolores 

På jordene langs Svendsrudtjern og Grønvoldstjern

Langs en liten bit av traseen som er igjen etter Sperillbanen.

Denne delen er nesten blitt ødelagt de siste årene.

Et kulturminne som dette, burde blitt behandlet mer skånsomt.

 

 

Utsikt mot Svendsrudtjern

 

Ved Grønvoldstjern

 

Tåkedis nede ved Ådalselva

 

Ut i snøhaugen for å sjekke ut noe lukt

 

Dolores

 

Mildværet har tint opp bekken som renner ut i Svendsrudtjern