Valper i regn

Regnet kom i natt igjen, og nå tiner mesteparten av snøen i en fei. For oss som bor helt nede ved tjernet, kommer mye smeltevann nedover mot oss. Det surkler i søkkvåt mark, og det lukter vår.
5 små valper stormet uberørt ut i regnværet i dag tidlig, og lot seg ikke affisere det minste. Det må jo love godt for 5 små som etterhvert skal gjøre seg kjent i skog og mark, og bli gode jakthunder. Mye tålmodighet og trening skal til, men det er en glede å få følge en valp hele veien.
Et viktig perspektiv for oss, har vært å ikke gå for fort fram. En god jakthund har man glede av i mange år, og da skal man ikke forhaste seg.
Den lille gjengen her begynner vi å bli godt kjent med, og hver og en av dem har sin personlighet, og sitt særpreg.
Noen ting har de imidlertid til felles; de skriker så høyt at det er ufattelig at så mye lyd kan komme ut av så små skrotter. De er veldig menneskekjære, og kommer kravlende opp i fanget så fort vi setter oss ned.

Mitt aller beste vårtegn

Idag tidlig fløy vårens første grågåstrekk forbi på vei nordover. Jeg elsker lyden av kaklingen når de navigerer og omgrupperer seg. For meg innledes våren og høsten for alvor med disse flokkene.

I natt har valpene vært litt urolige. Kompis har vært oppe og tråkket, ult innenfor badedøren for å få oppmerksomhet, og da varer det ikke lenge før alle er på potene. Så får alle sitte litt på armen etter tur, og blir som små lam med litt kos. Og jeg kan vakle til sengs igjen. 

Ved utløpet til elva fra Motjern.

Regnværet har satt fart på issmeltingen.

Det begynner å bli farbart nesten overalt nå. 

Skyggesidene er fortsatt tunge å forsere.

Her om dagen måttte jeg gå foran damene, 

og brøyte kram snø i knehøyde for å komme fram.

Om morgentoalett, spurvehauken og snille tante/storesøster Tingeling

Spurvehauken dukket opp for noen uker siden, og nå ser vi den hver dag på jakt etter småfuglene på fuglebrettet.
Jeg fikk tatt noen bilder av den utenfor kjøkkenvinduet idag, men dessverre satt normalobjektivet på, og jeg fikk ikke det beste bildet. Nå har jeg satt på telelinsen, og er klar for et fotoscoop, når den dukker opp igjen.
Valpene blir stadig flinkere til å gå ut for å gjøre fra seg, men av og til skjer noen små uhell.
Og tante Tingeling - ja, hun er enestående snill og tålmodig. Se bare selv på bildet nedenfor.

Tingeling neddynget av valper. Alle sover og koser seg.

Tingeling og Tonni

Hos oss er det ingen tørr terasse å slippe valpene ut på, 

men de bryr seg ikke om føret i det hele tatt og springer ut i søla og isen.

Her er hele gjengen på vei ut sammen med Dolores idag tidlig.

Ei lita jente som ikke rakk helt ned.

Bella på vei inn.

Renslighet er en dyd.

Spurvehauken i lønnetreet 3 meter fra kjøkkenvinduet

I flukt

Veloppdragne valper

Igår fikk vi besøk av forventningsfulle gjester som ville hilse på valpene. De oppførte seg eksemplarisk, og var sosiale og kosete. De sprang ikke rundt og herjet, slik de pleier, men sjarmerte myke gjester i senk. Etter at gjestene hadde reist, derimot, braket det løs. Da skulle de ta igjen det forsømte, og holdt det gående i timer, før de endelig sovnet. Da var vi andre (voksne hunder inkludert) helt utslitt.

Her gjelder det å slappe av mellom slagene.

Så har endelig snøsmeltingen kommet skikkelig igang, og vi kan begynne å ane slutten på denne lange, kalde vinteren, Lørdag så jeg bjørkefinken og jernspurven, så nå er det bare å begynne tellingen av alle fuglene som kommer tilbake.

Sosial mølje på gulvet

Dolores

Tingeling på trappa med Pia

Flinke valper

Minus 2 grader og tåke idag tidlig. 5 små valper var ute og bæsjet i grålysningen, før frokostservering. De er jo så små enda, så hunder må jo ha en slags naturlig renslighet innebygget. Det var helt rørende å se de 5 små krypene snuse rundt på glattisen, smake litt på snøen, ta med seg et tørt lønneblad, gjøre fra seg, for så å springe fort inn igjen.
Aktivitetsnivået øker på. Akkurat nå er det veldig moro å leke gjemsel bak en dør. En av valpene forskanser seg bak døren, mens de andre ligger på andre siden, klare til angrep.
Igår supplerte jeg med leker, slik at alle skal få ha med seg hver sin, når de reiser fra oss. Føtter og tøfler lever farlig om dagen, og de to damene våre sukker av og til lettet, når de små har sovnet etter endt lekeøkt.

Dolores oppdrar valper

Årvåken Bella

Tonni og Doris

Pia angriper

Bella på fanget

Kompis ute på snøen sammen med et par av damene

Bella

Doris

Kompis

Pia

Tonni

Tante Else-gjengen og Angelas gamle tøffel

Litt ro og fred i huset

Snøen faller for andre dag på rad, og den lille barmarken som hadde kommet til syne, er dekket av et nytt snølag.
De små har nå lagt seg igjen, etter hektisk aktivitet i et par timer. Springing rundt, biting, riving og sliting i hverandre, samt det som kommer i deres vei.
Kompis har fått klippet klørne sine, idet han la seg til å sove. Jeg tar dem når de er sånn passe trøtte, og vil sove i fanget mitt. Da er de rolige, og jeg kan klippe uten å være redd for å klippe feil på de bitte små neglene deres.
Noen har vært ute en tur for å tisse,mens andre syntes det var litt guffent idag, og valgte gulvet istedet.
Tingeling har glemt at hun er voksen, og ble litt vill og valpete, men har lagt seg i stolen for å sove. Mamma Dolores har mat på hjernen, men har sloknet hun også.

Valpene er båret inn på badet, og lagt i kassen sin,

 men de vil helst sove sammen med Dolores og Tingeling.

Valpekos

Tonni koser med Tingeling

Kompis har slengt seg med

Dolores ordner med valpene sine.

Hele gjengen

Tingeling har sloknet på puten

Kompis med ny leke

Bella koser seg i solen på kjøkkengulvet

Doris med vrengt øre

Pia