Spordommerelev i vått vær

Endelig - søndag fikk jeg tilbud om å være med som elev å gå ferskspor. Jeg startet som elev for å bli ettersøksdommer for 2 år siden. På grunn av ulike hendelser, har dette dessverre dratt ut i tid. Noen ganger tar livet tak i en, rister kraftig og sørger for at ikke alt går etter planen.
Ifjor var jeg med som elev og dømte 9 blodspor, hvorav 5 av disse gikk til premiering.
Så ble det bare et ferskspor ifjor, før jeg nå fikk tilbud av en meget hyggelig og flink dommer, om å være med å dømme 2 ferskspor.
Søndagen var våt over store deler av Østlandet, og Årnes var intet unntak. Markene var søkkvåte, og det ble jammen vi også etterhvert.
En hund gikk til premiering med 8 poeng, den andre gikk det ikke så bra med. Begge sporet på elg, og det er jammen meg lærerikt å se hvordan ulike hunder jobber på sporet.
Jeg har skrevet kritikker på 8 blodspor og 3 ferskspor, så det skal jo holde.

For å få godkjent elevarbeidet, gjelder følgende:

For godkjent elevarbeid må kandidaten ha gått for minst 3 hunder på fersksporprøve, og minst 6 hunder av 3 forskjellige rasegrupper på blodsporprøver. Derav skal minst 1 av hundene på fersksporprøven oppnå minst 7
poeng og minst 3 hunder på blodsporprøver oppnå premiering. Eleven skal skrive selvstendig kritikk for minst 2 hunder på ferskspor og 3 av hundene på blodspor.

Mye vær denne dagen. På kjøreturen hjem igjen, måtte regnværskyene vike for

en fantastisk himmel av det dramatiske slaget, og etterhvert klarvær.

Godt for øye - godt for magen

Idag kommer noen "pausebilder", for dagen har vært travel.

Imorgen kommer en rapport fra fersksporprøver jeg har deltatt på som spordommerelev.

Varmrøkt ørret

Einerbusk overfylt av bær.

Steinsopp - delikatesse

Tistel

Blomkarse - spiselig fryd for øyet

Disse søte små andungene var en glede å få besøk av på fjellet.

Hjemmebakt og hjemmelaget smaker alltid best, synes jeg.

Sommerens gleder

Seinsommerens aller beste

Seterliv og gamle stier langs Ossjøen

Etter at veien ble videreført fra Ossjøen seterstue og inn til Haranatten og inngangen til Nasjonalparken i 1987 (tror jeg), har den gamle turstien begynt å gro igjen. Deler av den er blitt ryddet. Vi tok oss en tur for å se hvordan det sto til langs Ossjøen fra Ean (Åan) turisthytte, og da ble det noen bilder samtidig.

Tingeling.

Nysetri, med Dritarsteinsranten i bakgrunnen.

Dolores og Annemor.

Utsikt mot Grotbekk og Bekktind, med Lomsholmen (Røyeøya) i front.

Tingeling og Annemor.

På tur til Ossjøtjern

Ossjøtjernet ligger på ca 1050 moh, med Eanåi som renner derfra og ut i Ossjøen. Det er et fint fjellvann, men ligger der med noe dystert over seg. Grunnen til at det føles slik, er nok den drukningsulykken som fant sted der for 12 år siden. 2 fiskere falt i vannet fra båten de satt i, og kom seg aldri til land i det iskalde vannet. De hadde ikke redningsvester på.

Vi var på hytta den kvelden det skjedde, og hadde faktisk vært på tur dit samme dag. Et øyeblikk trodde vi at vi hadde forårsaket brann etter bålfyring, da 3 helikoptere passerte hytta og tok retning mot Ossjøtjern.

Noen timer etterpå, kom melding på radioen om hva som hadde skjedd.

Ossjøtjernet ligger uansett der, upåvirket av det som skjer og med evigheten over seg. Vakkert plassert i landskapet, som en langstrakt skål.

Det er fint å sitte der oppe, fyre bål og la blikket vandre.

Dolores

Annemor og Dolores

Annemor

Tingeling og Angela

Tingeling og Ole

Del av Ossjøtjernet

Hyttene  ved Ossjøtjernet

Tingeling tar seg en slurk øl

På leting etter beverspor

En dag tok vi turen oppover Hein og Lågen-vassdraget for å lete etter beveren. Den første gangen vi så den, svømte den oppover mot Lågen. Den andre gangen svømte den nedover Ossjøen. Første ekspedisjon gikk altså oppover i vassdraget, men vi fant ingenting denne dagen.

Ole nyter livet på fjellet

Ingen spor etter beveren

Annemor er tett på fotografen.

På vei ned til bygda for å handle et par dager seinere, fant vi derimot interessante spor. Veien går langs Ossjøen, og deretter langs Lågen nedover. Et stykke nedenfor "Oset", kunne jeg skimte felt bjørk med brune blader. Vi stoppet for å undersøke, og der fant vi bekreftelsen, langs en liten stille lone i en liten sidegrein av Lågen.
Det blir spennende å se etter byggverk neste gang vi skal opp på fjellet.

Damene er med på de fleste ekspedisjoner, selv om det av og til kan være litt upraktisk. Annemor venner seg til å slå seg til ro på leirplassene etter hvert hun også, slik som Dolores og Tingeling.
Da blir utfluktene litt enklere.

Tre fornøyde turkamerater

Ingenting er som fine turer på fjellet, med sekk og niste. Fyre bål og fiske, mens damene hygger seg på leirplassen. For ikke å snakke om når vi kommer hjem til hytta, gode og slitne. Damene får maten sin og legger seg tilfredse til å sove i hver sin stol, mens vi sitter foran peisen og lar kvelden og natten komme.

Annemor vil ha utsikt.

Generalinnen Dolores.

Liten Annemor.

Annemor og Tingeling

Annemor.

Dolores.

Tingeling.