Tre gode jenter

Annemor tester GPS-vest i skogen

Igår ble en lang dag i skogen, og slett ikke av de aller beste. Verken Dolores eller Tingeling utmerket seg i særlig grad, og gjorde noen rare ting, men slik er det av og til. Begge hadde los, men la av tidlig, til dem å være.
Annemor fikk prøve seg for første gang med vest og GPS i skogen hun også. Vesten er av den typen, som har en liten "ryggsekk" på toppen, til å plassere GPS'en med halsbåndet i. Dårligere passform til en liten dachsekropp, skal man lete lenge etter. Vi har jo nesten ikke brukt den, for vesten har lett for å skli, slik at hele greia blir hengende skeivt. Men, for en liten valpekropp med litt for tynn hals for halsbåndet, er den vel grei.
Hun vaset rundt, sprang litt fram og tilbake, og tok noen små runder, bjeffet på noen fugler, spiste gress, dro litt rundt på en pinne og oppførte seg som den valpen hun er. Rart er det nok også for henne, at de to andre ikke var med. Det er hun jo vant til, og nå skal hun etterhvert bli mer selvstendig.

Tingeling på fot igår.

Dolores

 

Nede ved Væla sammen med Dolores

En mårfelle jeg kom over igår

Et gammelt steingjerde ved Væla

Høyt oppe i åsen med Tingeling

En bjørke-kåte av det virkelig store slaget

Annemor venter på Ole.

Annemor i skogen.

En vakker dag...

....dagen i går. Sol fra skyfri himmel. Hjemme for å puste ut etter gårsdagens båtopptak. Rydde båtutstyr, rake løv og gå på tur med de små damene. Jobbforberedelser, bokbindeprosjekt og forberede etsing på sølv. Og så har kvelden kommet etter en fin dag. Annemor ligger mellom oss i sofaen, Dolores i yndlingsstolen sin og Tingeling i godkurven på badet. Alle sover, og det er stille og rolig i huset.

Blikkstille Ådalselv

En tur i hundegården

Alle liker seg på taket av hundehuset - her er Tingeling.

Tingeling og Dolores - Annemor graver på baksiden av hundehuset.

Dolores

Om båtopptak, hummer og tålmodige jenter

Igår sto vi opp kl 0415, for å være på plass på Kjøpmannskjær kl 0800. Dolores og Tingeling trodde vel først at vi skullle på jakt, men den forhåpningen ble gjort til skamme. Istedet ble det en dag med mye venting. De er tålmodige og snille alle sammen, til og med lille Annemor.

I løpet av to og en halv time, tok vi opp 10 seilbåter. Dugnadsånden lever i beste velgående der nede, og det er trivelig å være sammen med folk vi etterhvert er blitt godt kjent med.

Vi fikk spylt båten rein, gjort motoren klar for vinteropplag og begynt å sette opp presenningstativ. 

Vel hjemme, ble det tur på jentene i nydelig høstvær.

 Vi pleier å kjøpe hummer av en venn nede på båtplassen, og  idag er det duket for den årlige hummermiddagen vår.

En båt på bilen,  klar for å løftes på plass i krybba.

Neste båt er klar for løft.

Årets hummer - nesten en kilo tung

Hjem til vakkert turvær.

Annemor koser seg med "tyggetufsen" sin i sofaen.

Høstens vakre farger

Rådyrlos for Dolores og Tingeling

Ny tur og nye slipp i går. Det ble en spennende dag med to fine loser, men ingen skuddsjanse. Det er forsåvidt mindre viktig, og anledningen byr seg nok etterhvert.
Finnes det noe bedre enn å sitte og høre på en fin los?
Tingeling fikk førsteslippet igår, og jobbet et par timer, før noe skjedde. Ole satt postert et stykke lenger oppe enn meg, og hadde sett et rådyr stryke forbi. Tingeling satte i et hyl da hun nærmet seg og fikk ferten av dyret. Så var musikken igang, og losen smalt rundt ørene på oss. Losen gikk litt opp i åsen før den krysset "Væla" flere ganger litt høyt oppe. Etter 45 minutter, gikk rådyret på nytt over elva lenger nede, og da fikk hun dessverre tap, for der nede er den mye bredere. Vi så på GPS'en at hun sprang langs elva. Det så ut som hun var over flere ganger, men det var bare det at hun hadde prøvd seg ut på steinene flere steder, men ikke kommet seg over strykene på midten.
Jeg fikk en fin videosnutt av starten på losen til Tingeling, men klarte dessverre å slette den ved et uhell.
Vi koblet henne, for å få tid til å slippe Dolores også.
Lufting og kos med veslejenta ved bilen, før Dolores skulle slippes.
Ole posterte, og jeg tok med meg Dolores nedover mot kryssingspunktet, hvor rådyret hadde kommet over elva igjen.
Hun er en god samarbeidspartner, veldig kvikk og oppmerksom, samtidig som hun er selvstendig. Idet jeg skulle gå ned til elva for å se hvor Tingeling fikk problemer, hørte jeg Dolores sette igang en 3-400 meter lenger ned.
Det ble en strålende los, som krysset elva lenger nede, og gikk oppover åsen, før den begynte å bukte oppe i det bratte terrenget over mot Damtjern. Vi hørte henne mer eller mindre hele tiden. Ole hadde beveget seg oppover for å postere, men losen fortsatte å gå i ring der oppe, og til slutt valgte Ole å blåse henne inn på 400 meters hold. Da hadde losen vart i 2 timer og 20 minutter.
Nå blir det noen dagers hvil grunnet andre gjøremål.

Blid Dolores ankommer, litt sår på snuten, men elelrs i fin form.

Suveren Annemor på sporet

Igår tidlig la jeg et fint blodspor for Annemor med alle momenter, og med god lengde. Så ble det tur i vakkert høstvær, før damene ble med meg i bilen. Etter møte på jobben, gikk jeg blodsporet med Annemor.

Idag må det være lov å si at hun var helt suveren; trygg og sikker, spornøye og uaffisert av lyder rundt seg.

Da hun nærmet seg sporslutten, fikk hun farten opp, men ble veldig forsiktig da hun var rett ved kløven. Hun nærmet seg forsiktig, før hun tok den.

Etterpå var det stor stas å få kose seg med den.

Noen påstår at det er så slitsomt, både mentalt og fysisk, å gå et blodspor. Jeg kan med hånden på hjertet si, at det har vi aldri lagt merke til, verken på Dolores, Tingeling eller Annemor.

Underveis i sporet

Nærmer seg sporslutt

Velfortjent kos med kløven

Ny dag i skogen

I går var det ut igjen med damene. Vi prøvde å komme oss avsted så tidlig som mulig, men dagslyset kom litt brått på oss.
Dolores fikk førsteslippet ved Hensetra, og hadde som vanlig et søk av det effektive og gode slaget. Hun jobbet intensivt i 40 minutter, før hun kom på rådyrfot. Losen dro avsted, før hun fikk tap ved et gjerde, vi ikke visste om. Synd, men slik går det iblant. Nå vet vi ihvertfall om det hinderet, og kan eventuelt postere i nærheten, slik at vi kan hjelpe henne over neste gang.
Tingeling hadde ikke sin beste dag igår, men fikk en grei treningsøkt, uten spor av annet enn fugl.
Det virket ellers dødt oppi der, og slikt må man vel regne med etter helgen. Jeg vet det er mange som har kjøpt jaktkort, og altså flere enn oss om beinet.

Annemor fikk komme ut og lufte seg mellom slippene, like blid og fornøyd hver gang, og temmelig livlig og krevende da vi kom hjem. Vi får vel snart prøve å slippe henne også.

Den  nye jaktvesten er allerede slitt etter noen få gangers bruk. Kantbåndene foran har løsnet, så jeg får forsøke å forsterke kantene. Men, jeg lurer litt på kvaliteten. En vest til 375 kroner, bør holde litt lenger. Den er ellers fin, for den beskytter brystkasse og patter godt.

Tingeling

Væla

Dolores når vi er på vei tilbake til bilen.

Gjensynsglede mellom tre gode venner.

Jeg gikk i forveien mens Ole ventet på Dolores, og tok Annemor og Tingeling

ut av bilen.

Tante Elses ED Tonnis første rådyrfall

Igår kveld tikket det inn to fine bilder og en hyggelig melding. Tonni og husse har vært på jakt, og Tonni har fått sitt første rådyr. To fine loser med kraft i los og søk, rapporteres det fra en veldig fornøyd valpekjøper, som også forteller at hun alltid finner veien tilbake, og at husse venter der hun forlot ham.
Gratulerer, og lykke til videre med lille Tonni.

Mastedugnad på Kjøpmannskjær

To dager i skogen, deretter en dag på Kjøpmannskjær med mastedugnad. 11 seilbåter skulle ha mastene av, før båtopptak neste helg.
Det er alltid hyggelig å være med der nede; blide, snille og hjelpsomme folk. Dugnad er fine saker. Alle bidrar etter beste evne. Igår var det deltagere fra 6 til 80 år.
Regnet pøste ned fra avreise kl 0600, hele veien nedover og helt fram til kl.11. Da begynte skydekket å bryte opp. Vi jobbet i regnvær og tåke, mens 3 små damer fikk ligge varmt og trygt i kassene sine i bilen.
Idag blir det hjemmedag med tur i skogen og planlegging av en travel uke, som ligger foran oss.

Tingeling og den lange losen

Ny tur ut med hundene idag. Tingeling fikk førsteslippet idag også. Vi slapp henne i det bratte området mot Søndre Vælsvann. Der er det ikke bare bratt, men også vrient å ta seg fram. Vi gikk litt opp i høyden; hun svinset litt rundt og var innom noen granlegger, før hun plutselig fikk farten opp.
Direkte uttak, og i vei bar det i full los. Losen gikk langs toppen av åsen, over noen myrer, og så gikk det rett ut. Vi prøvde å spore, og det tyder på at det kan ha vært både rådyr og hjort. Vi heller til sistnevnte, for det bar avsted i svært bratt og vanskelig terreng, med over 300 meter i høydeforskjell.
Losen gikk etter hvert over i annet jaktterreng, og vi bestemte at det var best å få tak i henne. Jeg gikk ned til bilen, og kjørte mot Hallingby. Det var ikke lett å spore henne, for landskapet er så bratt og kupert, at jeg mistet kontakten hele tiden.
Hun hadde lagt av etter ca 2 timer og 45 minutter, men jeg mistenker henne for å ha tatt opp annet drevdyr på veien tilbake, for plutselig var hun i full fart mot E16. Jeg gikk henne i møte, og fikk tak i henne før hovedveien, mens Ole hadde tatt beina fatt og gått oss i møte. Bra vi har hver vår GPS.
Med Tingeling trygt i bilen, tok jeg med meg Dolores og Annemor for å møte Ole. På veien oppover støkte vi en tiur, og nesten nede ved bilen, fant Dolores en død rådyrbukk. Antagelig påkjørt, drept, slept inn i skogen og forsøkt dekket over.
Kaffe og matpakke ved bilen, før vi reiste hjem.

Tingeling 

Dolores, Annemor og den påkjørte rådyrbukken.

Tingeling hviler ut etter en strabasiøs dag i skogen. Litt sliten, men i fin form.

Ingen såre poter, og ellers hel og fin.

Jakttur med bismak

Det var med en vond klump i halsen vi dro avsted for å slippe hunder idag. Ikke fordi vi har ulv i området vårt, bortsett fra streifdyr, men fordi en dyretragedie utspilte seg i går. Et medlem i Glåmdal Romerike Dachshundklubb, mistet hunden sin på det aller mest bestialske vis. Jeg la ut en lenke om det i går kveld.

Ifjor hadde vi streifdyr noen få kilometer fra Aasbraatan, og da ble det helt uaktuelt å slippe damene der. Det ble lange trimturer istedet, for å holde dem i form til drevprøvene i Finland og Sverige.

Men, uvesenet rykker oss stadig nærmere inn på livet, og det føles som en kraftig forringelse av livskvaliteten.

I år har vi kjøpt jaktkort av Ådal Jeger og Fiskeforening, slik at vi innimellom får litt kortere reisevei enn til Sigdal. Tingeling ble sluppet inne ved Hensetra, og dro raskt avgårde på en fot. Det ble en kort los, før hun returnerte, uvisst av hvilken grunn. Ukjent drevdyr. Hun var ute i nesten 3 timer, men det ble ikke mye action idag. 11-12 kilometer tilbakelagt.

Dolores var nestemann ut, etter at vi hadde luftet Annemor, og hun gikk som vanlig ut i et flott søk. Vi støkte rugde og tiur, som vi så, og en tiur som vi kun hørte. Utrettelige søk i 2, 5 timer, før vi blåste henne inn. Da hadde vi sett et par fuglejegere, og stått en evighet og gitt oss tilkjenne, før de oppdaget oss. 

Vi valgte å gi oss for dagen etter det, og da ble det ikke mer enn 7-8 kilometer med trim på henne.

Annemor fikk gå fra hovedveien og hjem sammen med meg. Ikke at det la noen demper på aktivitetsnivået hennes.

Tingeling

Tingeling returnerer 

Dolores

Storslagen utsikt på høyden over Hensetra

Dolores slippes