På vei til fjellet

Torsdag pakket vi og reiste på fjellet for å nyte noen høstdager, feire bursdag og stenge for vinteren.

Turen til Hardangervidda og Ossjøen ble en våt opplevelse med flommende vassdrag. Vi kjørte Hallingdal og visste at det sto verre til i Numedal. Noen intense dager med regn hadde skapt store problemer.

Det er lett å la seg fascinere av naturkreftene, selv om jeg også vet hvor farlige de samme kreftene kan være.

Vi kom opp til kald hytte, og damene ble pakket godt inn mens vi fyrte på peisen. 

Høstfargene har begynt å innta fjellet, og i morgen kommer det flere bilder fra denne turen.

Fra rassstedet ved Gulsvik for noen uker siden.

vannet flommet ned fra fjellsidene.

Krøderen,fotografert fra Gulsvik.

Masse vegetasjon, busker og trær fløt i vannet.

Lufting på vei mot Tunhovd.

Annemor.

Dolores.

Tingeling i myke dyner.

Innekos

Så har vi fått nye skybrudd, og oversvømte vassdrag i vår landsdel. Vi slipper greit unna her, selv om det har regnet godt i hele dag. Innimellom møter og andre gjøremål, ble det bare en kort tur i regnværet for damene og meg.

Noen dager er det greit med innendørs aktiviteter.

Dolores koser seg i sofaen, med Annemor i bakgrunnen.

Annemor og Tingeling har pakket seg godt inn.

Tingeling.

Annemor.

En søndag i september

På hjemmebane med hjemlige sysler, tur med damene og fersk kreps til middag. De spiser vi med god samvittighet, for vi er ikke grådige. Jeg vet at jeg gjentar meg selv nå, men jeg blir opprørt over hvor korttenkte og dumme enkelte folk er. 

Annemor, Dolores og Tingeling.

Annemor.

Tingeling.

Dolores.

Den gamle grensefurua står fortsatt.

En svartspett skimtes til venstre under toppen.

Blåbærene er fortsatt kjempefine.

Det meste i naturen har sin skjønnhet. 

Nykokt kreps.

Mirkagårdens Tingeling

Idag kommer det noen bilder av Tingeling. Hun er så kvikk og blid om dagen, og har kommet seg veldig etter fødsel og diing av valper. Det er en fryd å se henne som sitt gamle jeg, og det blir spennende å se henne på jakt etterhvert.

Tingeling

Tingeling.

Annemor og Tingeling.

Reknogosering i Aasbraatan

I går tok vi en tur til Aasbraatan for å se hvor beitedyra befinner seg for tiden. Jeg håper de har begynt å vende nesa hjemover, slik at vi slipper flokker av kyr når vi snart begynner å slippe hunder. Vi hørte bjeller oppe i åsen, men så bare gammel møkk.

Jeg slapp av Ole nederst, slik at han kunne ta en tur med hagla, mens jeg gikk fra den øvre velteplassen og ned til Aasbraatahytta. Damene gikk fra konseptene, da de forsto hvor de var. Full los ut av bilen, og som vanlig drøye å holde igjen nedover.

Jeg ryddet litt rundt uthuset, og koste meg med kaffe, mens damene beitet blåbær. Ole sluttet seg til selskapet etter hvert. Han hadde støkt en tiur, men fikk ikke skuddsjanse.

Annemor er litt stusselig om dagen. Hun graver og piper og skal ligge oppå meg hele tiden. Hun hadde løpetid i juli, så det stemmer ganske bra at dette kommer nå. Valpene våre har vel forsterket dette, for hun var veldig opptatt av dem. De to siste nettene har vært slitsomme, for hun piper hele tiden. Det eneste som roer henne ned, er å ligge tett inntil meg.

Jeg regner med at det snart er over, og hun blir sitt gode gamle igjen.

Piperudtjern.

Langs Seterveien er det hogd på naboeiendommen.

Dolores.

Damene ved hytta.

Tingeling.

Annemor.

Kos med Annemor.

Kveldsstemning