Kvitskriuprestein

Endelig! Etter å ha kjørt forbi skiltet med Kvitskriuprestein i Gudbrandsdalen mange ganger, og hver gang undret meg over navnet, kom jeg meg endelig dit.

Det ble litt av en ferd. Jeg tok av E6 ved Sel, og kjørte hårnålsvingene oppover  Rondanevegen, til Mysuseterveien tar av langs elva Ula til Kvitksriuprestein.

Den ekspedisjonen tok noen timer, siden jeg også prøvde fiskelykken i demningen. Jeg hadde på en stor, feit ørret, som jeg ikke fikk opp. 

Under kan dere lese om dette naturfenomenet. Det var en varm, svett, bratt og fantastisk opplevelse.

Over Dovrefjell

På vei hjem fra min tur til Trøndelag i sommer, gikk ferden over Dovrefjell. Jeg er veldig glad i den turen, og enda finere er det på høsten, når alle utenlandske turister og pilegrimsvandrere har reist hjem, og fjellet framstår som mektig og ensomt.

Planen var å stoppe for å spise utendørs lunsj med mine små venner. Ikke før hadde vi rigget oss til på en stein med vakker utsikt, så kom en grå vegg av regn mot oss. Vi reddet oss inn i bilen, før regnet var over oss.

Kunst på veien, Per Inge Bjørlos skulptur, 

ved avkjøringen til veikirken på Hjerkinn.

Søndag morgen

Her sitter jeg en fredelig morgen, med Annemor på fanget og en kopp kaffe. I går kom det befriende regnet, om enn i altfor små porsjoner. Sang og jeg sto ute på trappa og nøt dråpene som nådde oss. Gårsdagen bød på mange og hyggelige opplevelser under Rasemesterskapet på Igsi. Jeg fikk gleden av å dømme årets rasemester, som denne gangen viste seg å være moren til en annen ung rasemester, jeg dømte for to år siden.
Det ble mange førstepremier, og forholdene må ha vært gunstig i fht temperturfall etter sporleggingen fredag kveld. Som vanlig ble det et hyggelig arrangement.
I dag venter familiemiddag, og elgsteken skal i ovnen om en stund. Ingen sak når man blir overøst med masse godt kjøtt av valpekjøpere. Det har seg slik at jeg tok en tur for å nappe TingTang (en av Tingelings tispevalper) for noen uker siden. For meg er det en glede å kunne hjelpe; jeg driver ikke butikk og vil absolutt ikke ha penger for slikt.
Men, "litt" kjøtt som takk for hjelpen, viste seg å være overveldende....... og Tante Elses DT TingTang ble så fin.

Fra Fiskløysa til Tautra

På avreisedagen fra Fiskløysa, sto jeg opp kl.05.30 og fikk den vakreste soloppgang ved hytta. Det ble kaffe, frokost og pakking i bilen, før vi kom avsted i 8-tiden. På veien ut, møtte vi to harer med en kilometers mellomrom.

Ved Åsen, midtveis mellom Levanger og Stjørdal, tar veien av mot Tautra, og går gjennom vakre Frosta med historisk sus.

Tautra var en åpenbaring, og fra 33 grader da jeg var i Namsos, var det deilig med sjøluft og bris fra havet. Dolores sto stille og nøt den deilige lufta, da vi var ute og luftet oss langs stranden.

Jeg ville se både Mariaklosteret med den spesielle arkitekturen og med kledning av Ottaskifer i vakre farger, og den gamle klosterruinen fra 1200-tallet.

Sang slapper av før avreise.

Møte med to harer.

Den lange veien ut til Tautra fra fastlandet på Frosta.

Tautra Mariakloster.

Det gamle Cistercienserklosteret.