Legging av blodspor lørdag ettermiddag. Dolores og Tingeling følger med. Flaskene med blod kjenner de, og vet hva det betyr. Når jeg drar, sitter de på trappa.
Søndag morgen er damene klare, ville, gale og fulle av forventning.
Jeg plasserer rådyrkløvene ved hver sporslutt. Dolores er først ut, og finner sporstarten med en gang.
Etter første vinkel, ser jeg en rev som galopperer foran oss, og jeg tenker; nå er løpet kjørt. Men, nei; Dolores er konsentrert (og kommer nok ikke rett på revesporet.) Hun går fint og spornøye på den tørre flaten, og finner sporslutten uten nøling.
Etter litt tygging på rådyrkløven, er det Tingelings tur. Hun er ivrig, og litt ukonsentrert. Forstår ikke først hva hun skal, og må tas tilbake til sporstart et par ganger. Så forstår hun oppdraget, og går fint, selv om farten må begrenses noe. Blodoppholdene både på rett strekke og i vinkel tar hun helt suverent, og går helt konsentrert til hun ringer inn sporslutten.
Denne gangen har jeg bevisst lagt begge sporene slik at de krysser sti og skogsbilvei. Jeg vet hvor lett det er for en ivrig hund å rase videre langs stien, men begge tar dette fint.
Som erstatning for rådyrkløven (som de får kose seg med en stund), serverer jeg en liten kjøttbolle når de blir lagt i kassen sin i bilen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar