Velkommen til kennel Tante Else

Denne bloggen handler om jakt, fiske, friluftsliv, og ikke minst, 4 strihårede dachser ved navn NORD J(D)CH NVCH Benkemyras ZL Dolores (født 2008), NORD J(D)CH NVCH Mirkagårdens Tingeling (født 2009), NJ(D)CH NVCH Tante Elses ED Annemor (født 2013) og Tante Elses SD Sang (født 2016).

søndag 27. juni 2010

Fiskelykke



Noen ganger stemmer alt og fisken biter villig. Andre ganger lar ikke engang hundene seg imponere. To bilder fra fjorårets fisketurer.

Idag skal jeg fortelle en fiskehistorie til fra Johannes Dahls beretninger fra Hardangervidda. Det skal handle om Knut hestegjeter, som gjetet hester i Geitvassdalen i mange år. Hestene ble samlet på Haugan i Sigdal, og han tok dem hele den lange veien til beitet i Geitvassdalen. 5 døgn tok turen.
Knut hestegjeter hadde sin helt særegne teknikk da han fisket med stang. Her fra en fisketur med Johannes og Knut:
"Siden vi gikk på hver vår side av elva og ofte kom til å fiske i samme høl, fikk jeg god anledning til å studere hans metoder. Med det samme fisken bet - det var ikke lenge mellom hver gang - slo han kraftig til, og det sto fast, som om han hadde tak i "Gamle Norge".
Men Knut tok spenntak og brøt på, så fisken måtte oppover, enten den ville eller ei. I vasskorpen ble den så tung at det var så vidt han greide å få den halvt over vannet. Dette var den kritiske stund. Fisken slo og basket, så kulpen skummet i vid omkrets, og Knut brøt og bendte av all sin makt for å få den ut av vannet og få sleng på den.
Elvekanten var for bratt og storsteinete til å dra den på land. Var ikke holdet riktig bomfast, måtte det jo ryke, og jeg så mange som slo seg løs. Engang sto han igjen med den svære kroken helt rettet ut.
Som tilskuer var det ikke mulig for meg å føle noen ergrelse på Knuts vegne. Skuespillet virket nærmest komisk, særlig på grunn av den likeglade ro Knut tok motgangen med. Hver gang han mistet en, smilte han i skjegget, satte på ny mark og slengte uti igjen, som om ingenting var hendt.
Men hver gang han fikk en på land, hørte jeg en kneggende, halvt overmodig latter, mens han dengte den mot en stein."

Ingen kommentarer: