Vår første dachs, som ble presentert i starten av denne bloggen, var fantastisk på alle mulige måter. Vi tenker ofte på henne med glede og vemod. Hun jaktet til hun nesten var 15 år gammel. Historien jeg skal fortelle idag, handler om Daksi som 13-åring.
Ole og Daksi hadde vært på jakt. På vei tilbake til bilen, tok hun ut dyr på nytt, og forsvant. Ole ventet og ventet, men la tilslutt igjen jakken sin og reiste hjem.
Jeg var på jobb i Oslo da Ole ringte for å fortelle hva som hadde skjedd. Da ble det full utrykning, først fra Oslo til Hønefoss for å plukke opp Ole, deretter til Sigdal for å lete etter Daksi. Vi ankom Sigdal i 1-tiden på natten i 18 kuldegrader. Det hadde kommet noe snø, så vi kunne følge sporene hennes. Hun hadde vært innom et uthus på en gård for å hvile seg. Langt om lenge, hørte vi losen gikk nedi et skogholt. Det var ingen tvil om at det var Daksis røst vi hørte, og hun var i full sving med en harelos, ca kl. 05 om morgenen.
Ole måtte fange henne, for denne dachsen var en slik type som nesten måtte fanges med nett. Da gikk luften imidlertid fort ut av henne, så før vi nådde bilen, måtte hun nesten bæres. Humøret kom seg etter litt sjokolade i bilen på vei hjem.
Deretter - omtrent et par døgn rett ut på sofaen for den vesle jenta.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar