Viken ved Pålsbufjorden

Idag skal jeg fortelle om en tur ned til Viken ved Pålsbufjorden. Den ble demmet ned for en del år siden, og bærer tydelig preg av det. Det er som å komme ned til et goldt steinlandskap, men kjempestore stubber etter felte furuer som fortsatt klamrer seg fast til steinene. Alt jordsmonn er vasket vekk.
Plassen var nok et paradis i sammenligning da Johannes Dahl kom dit i 1906. For de av dere som ikke har fulgt denne bloggen tidligere og lest om Johannes Dahl; han var major og friluftsmann på sin hals; fisket og jaktet på Hardangervidda i mange år, og har skrevet 2 bøker om sine opplevelser.
Idag et utdrag fra "Hardangervidda - Viddas eget liv". Han forteller om reisen den gang, på vei til Dagali, der han blir fraktet over Pålsbufjorden til Viken:

"Neste morgen fortsatte vi vestover Pålsbu og gikk iland ved Viken, som ligger der Lågen faller i Pålsbu.
Et herlig sted på overgangen fra skogen til fjellet kan en si. Det ligger idyllisk under den stupbratte Løstekulten med storslåtte omgivelser. Furuskogen går like inn til vollen, som svaler seg i Pålsbu. Det er lunt og fredelig herinne, og vika ligger speilblank, men en hører stadig brølet fra Gofarfossen borte i Lågen.
Langt borte i øst ser en Reinsjøfjellene, i lia midt imot en ligger gårdene Åsen og Ospedokken og speiler de grønne jordene dypt nede i Pålsbu.
Dengang var fisket i Pålsbu regnet for å være av de aller beste. Skogen omkring var full av vilt av alle slag. Jeg har ofte sagt til meg selv, at et herligere sted enn Viken, slik som det var dengang, kunne en neppe få, når en skulle leve helt som fri mann."


Utsikt fra Viken


Dette gamle huset er det eneste som står igjen

Døde røtter klamrer seg fortsatt til steinene

Goldt landskap


Gofarfossen