Lang dags ferd mot natt

I går kveld hadde vi tre damene en stri tørn med å holde oss våkne helt til Ole var hjemme igjen fra familietur til Rotterdam. Vi er jo vant til å legge oss tidlig om kvelden for å komme oss ut på jakt om morgenen, og igår hadde vi jo vært ute fra tidlig morgen. Det ble soving på sofaen med Dolores og Tingeling i armkroken.
Kl. 0130 var Ole her, og gjensynsgleden var stor fra to små blide jenter, og en stor.
Den store jenta var dessuten veldig fornøyd med en flaske Laphroaig, min yndligswhiskey, som fyller rommet med røyklukt. Gjør seg aller best medbragt på tur, men er slett ikke verst inne heller.