Lange turer, korte turer, til fots, på ski, solskinnsdager, kalde dager med ruskevær, til lands og til vanns, men alltid med stor respekt og kjærlighet til Hardangervidda; det fineste stedet i verden.
I år tror jeg vi får en utfordring med å holde lemene unna gapet på de to jentene våre. Det later til å bli et lemenår av de helt sjeldne, og det er bra for fjellreven ihvertfall. Forrige gang det var riktig mange av dem, må ha vært i 1994 - det året vi krysset Vidda til fots. Da myldret det av dem, og freste rundt hendene våre da vi skulle forsere det bratte terrenget på vestvidda. En av arten forvillet seg under teltgulvet til våre turkamerater, og ilte illsint rundt, innen den ble loset vekk.
Fra en av turene i fjor; Dolores roter i et gammelt bål, mens Tingeling ser på
Fra et muntert øyeblikk på Karsteins veranda, for noen år siden.
To damer og en mann rigger seg til på en av leirplassene våre
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar