Små damer med stor jaktlyst

Igår ble en god dag for to og firbeinte. Ut i skogen er medisin for oss alle, og igår bar det avsted til Aasbraatan. Elgjegerne holdt seg hjemme, minus 4,5 kalde grader og sola som prøvde å komme seg gjennom skyene, var en god start.
Dolores fikk første slippet, men før vi kom så langt ble det konsert i bilen, etter at vi hadde satt av Ole. Han skulle postere lenger ut, i tilfelle drevet skulle gå mot veien igjen.

 

Dolores var som en spent streng da jeg slapp henne, og var på fot etter noen minutters sveiping over terrenget - som vanlig i full fart.

Hun holdt på nede i myra ved Piperudtjern, og dro etterhvert avgårde i retning Gamlemannshauane. Hun var på fot i 15 minutter, før losen startet.

 

 

Dolores på fot

 

Så skjedde det som av og til skjer, og som bare blir spekulasjoner fra vår side. Etter en halvtimes los, ser vi på GPS'en at Dolores bråvender, og tar sporene sine tilbake i full fart. Samtidig hører vi en annen los i samme område. En stund etter hører vi skudd. Hvis hun ble jaget av folk igår, vil ikke det være første gangen vi opplever. Det skjedde mange ganger for gamledachsen vår.

Jeg gikk ned og møtte henne der strengen krysset veien inni skogen, og gikk lenger innover i Aasbraatan. Hun jobbet bra et par timer til, men det ble ikke noen flere uttak. Vi avsluttet med en brødskive, før en kald Ole dukket opp, og det var på tide med forflytning og slipp av Tingeling.

 

 

Blid og travel Dolores

 

På vei til neste slipp, ble Ole pånytt satt av for å postere, før vi kjørte videre. Utålmodig Tingeling i bilen, som visste at det var hennes tur.

Hun må alltid skjelle og smelle litt idet hun kommer ut av bilen, men  var raskt i gang med sjekke ut terrenget. Hun kom på en gammel fot etter ca 10 minutter, og dro avsted. Nede på veien mot bygda, ble det nok litt vrient, for etter en stund kom hun oppom meg igjen, før hun dro avsted igjen.

 

 



Tingeling stikker innom

 

 

Hun var raskt på fot igjen, og denne gangen ga hun seg ikke. Jeg kunne se henne oppover berget, og at hun jobbet systematisk for å rede ut. Hun pleier alltid å støte rikelig på fot, og etter en stunds iherdig jobbing, kom uttaket som et hyl oppi lia.

Etter 30 minutters los, passerte en rådyrbukk på 20 meters hold, og stupte ned en skrent, før den stoppet opp litt og ventet på bikkja. Den hadde slik fart at det var uaktuelt å løsne skudd. I tillegg er vi enige om lenger drevtid før vi skyter. Ca ett minutt etter kom Tingeling i full los (se video). Drevet dro oppover i retning av Oles post, og bukken passerte Ole en stund etter. Dessverre fikk han ikke skuddsjanse, for bukken stoppet opp bak noen trær.

Tingeling lå 1 1/2 minutt bak da hun passerte Ole, og la av etter en god times los.

En morsom dag med fornøyde smådamer, og ikke minst veldig fornøyde eiere.

 

 



Tingeling jager rådyrbukk