Velkommen til kennel Tante Else

Denne bloggen handler om jakt, fiske, friluftsliv, og ikke minst, 4 strihårede dachser ved navn NORD J(D)CH NVCH Benkemyras ZL Dolores (født 2008), NORD J(D)CH NVCH Mirkagårdens Tingeling (født 2009), NJ(D)CH NVCH Tante Elses ED Annemor (født 2013) og Tante Elses SD Sang (født 2016).

lørdag 6. oktober 2012

Ukjente losdyr

 
 
 

Igår reiste vi til Aasbraatan, etter å ha snakket med elgjegerne. De skulle jakte lenger sør i valdet den dagen. Tung tåke på veien mot Sigdal, men den lettet etterhvert.
Vi slapp Tingeling først, og hun var raskt på fot. Hun dro opp på høyden over Piperudtjern, og var i los etter ca 10 minutter. Det bar avsted, og desverre i retning mot veien. Det er et godt stykke dit, og ikke alltid like lett å stå inne i skogen og beregne; går den mot veien, eller kommer den til å svinge?
Jeg gikk tilbake til bilen og kjørte mot veien, men losen hadde allerede krysset da jeg kom ut på den.
Da var det på med varselblinket på bilen, og følge med på GPS'en. Jeg hørte losen gikk oppi lia, men etter ca 50 minutter, la hun av og tok sporene sine tilbake. Da sto jeg ved bekken hun hadde krysset ved veien, og tok i mot henne.
Like greit at den losen ikke gikk videre. Ukjent losdyr var det også.
Tingeling fikk sitte i forsetet på veien tilbake, før vi slapp henne en gang til. Hun holdt på med søk en times tid til, før vi gikk tilbake til bilen.


Tingeling på fot



Så var det endelig Dolores sin tur, som hadde hylt under hele seansen med å hente Tingeling. Vi slapp henne høyere oppe i terrenget enn der Tingeling hadde gått.  Hun raste avgårde på sitt sedvanlige vis, og trålet terrenget raskt og effektivt. Hun jobbet på en harefot en stund, men fant ikke ut av det.

 
Dolores på fot
 
Da hun hadde gått omtrent en mil, kom hun endelig på en ferskere fot. Uttak etter noen få minutter, og så bar det desverre avsted rett mot veien. Det gikk fort, og jeg måtte storme ned til bilen nok en gang, og kjøre avsted. Denne gangen fikk jeg stoppet Dolores på riktig side av veien, og tok henne i bilen tilbake. Hun var temmelig desperat, og hylte hele veien, helt til jeg slapp henne igjen.
Hun fikk holde på en stund, før vi ga oss.
Ukjent losdyr på henne også.
Det kan ha vært mye folk i terrenget i det siste, som har gjort at dyrene drar slik avsted. Elgjegerne hadde skutt flere elger rett i nærheten av Piperudtjern, så det kan jo være noe av årsaken. Det er synd at det ender slik, men vi tar ingen sjanser med den veien, og avbryter heller en fin los. Vi har ingen dame å miste.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Sulten Dolores etter 17 tilbakelagte kilometre
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 


Ingen kommentarer: