Uadskillelige venner

Idag gikk vi som vanlig avsted på tur, og kom litt forbi postkassestativet, da Dolores ville hjem igjen. Jeg ringte til Ole, og ba han komme opp å hente henne, slik at jeg kunne gå en tur med Tingeling.
Da jeg gikk oppover igjen med en noe motstrebende Tingeling, så jeg Dolores stoppe opp og snu seg etter oss.
Tingeling og jeg kom oss et lite stykke med særdeles dårlig framdrift; hun skulle hele tiden snu seg for å se etter Dolores. Da jeg til slutt ga opp og snudde, gikk det i full galopp hjem igjen.
Vel hjemme igjen med stor gjensynsglede, kunne Ole fortelle, at han til slutt hadde løftet opp Dolores og båret henne fra krysset, for hun hadde nektet å rikke seg.

Tingeling tok seg ihvertfall tid til å tisse.

Dolores venter optimistisk på noe å spise. 

Rund Dolores