Sauetrening

Igår ettermiddag satte 2 spente mennesker seg i bilen med 3 intetanende hunder for å reise på repetisjon av saueaversjonskurset Dolores og Tingeling hadde for noen år siden. Annemor skulle bare være med som tilskuer.

Dolores måtte ha 2 støt første gangen før hun ga seg. Full los etter sauene. Året etter ble en annen taktikk brukt av instruktørene; en flokk sauer ble satt i full galopp mot Tingeling, som ble vettskremt. Hun slapp derfor å få støt. Likevel har vi hatt en snikende følelse av at dette ikke var beste metode.

Jeg tok først med meg Dolores  inn til sauene sammen med instruktøren. Hun var ganske flat allerede før vi gikk inn porten, og da vi passerte den første flokken på kloss hold, gikk hun i en stor bue utenom, med stiv nakke og stivt blikk. Da vi møtte på neste flokk, begynte hun å pese, slik hun gjør når hun er utilpass. Etter nok et par flokker, kunne en lettet og glad Angela og Dolores returnere til Tingeling som sto klar og ventet.

Ole tok over en lykkelig Dolores og så var det Tingeling sin tur.

Hun travet litt mer offensivt inn, og vi gikk rett mot en flokk. Hun begynte å gå i sikksakk mot flokken, før hun også svingte elegant utenom, med samme stive nakke og stive blikk. Vi gikk opp til neste flokk, og instruktøren tok Tingeling, mens jeg fikk beskjed om å gå forbi flokken og rope på Tingeling. Hun begynte å skjelle da jeg forlot henne, og kom med en gang da jeg ropte på henne. Hun er så lydig at hun valgte korteste vei gjennom saueflokken. En sau snudde seg brått og de holdt på å gå på hverandre, men Tingeling svingte lynraskt unna, og kom løpende til meg.

For en lettelse og glede. Ingen av dem viste noen interesse, og med det kroppspråket de begge hadde, føler jeg meg temmelig trygg på at begge vet hva de skal jage, og hva de ikke skal jage.