Idag gikk Annemor sitt første nattgamle blodspor. Hun gikk så fint, at jeg nesten holdt på å begynne å grine av stolthet. Lillefrøkna tok sporet, og var så spornøye og sikker, at jeg ble veldig imponert over henne. Jeg var spent på hvordan hun ville takle stien hun skulle krysse. Det er jo lett å bare svinge inn på stien, men hun tok først en meter til høyre, så til venstre, og deretter rett over og fulgte sporet videre.
Hun stoppet opp ved sårleie, forserte blodoppholdene elegant og gikk til sporslutt i fint tempo.
Og hjemme ventet to andre damer, som gjerne skulle hatt rådyrkløven.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar