Helse i hver hund

For oss mennesker som elsker livet med hundene våre, er det mye god helse i samværet med disse sprell levende krabatene.  Det er med god grunn at hunden blir kalt menneskets beste venn. Og nå som en av de morsomste aktivitetene er over for denne sesongen, er det mye annet å glede seg over. Nå satser jeg på bra turvær framover, etter noen uker med et vannvittig føre. Vi var en tur i Sigdal for noen dager siden, og kunne konstatere at bekkene er livsfarlige for kortbeinte hunder for tiden. Åpent vann og usikre iskanter er en dårlig kombinasjon, så hare eller revejakt blir i såfall uten hund. 

Ole har gått mye etter haren på sporsnø uten hund. Reveåte ligger klart i fryseren, og et ivrig barnebarn øver seg på å være stille. Han er helt klar for å sitte musestille og vente på reven. Vi får se hva vinteren bringer. Kanskje rekker jeg å legge et blodspor for Annemor før snøen kommer også. Hun er en livlig liten dame, som trenger aktivisering. Akkurat nå måtte gardinene reddes, og ørene til Dolores fikk litt hard medfart. Hun finner seg i det meste, men tar av og til affære overfor en vidløftig valp, vennlig, men bestemt. Av og til, tenker jeg at begge de store kunne vært litt mer bestemte, samtidig som det er bra at de er så snille.

Her er det ingen hunder som får ordne opp på egen hånd; de vet alle sammen at det er vi som bestemmer. Noen mener at hunder skal ordne opp etter rang. Det synes jeg er tull. Vi snakker tross alt om domestiserte hunder, og ikke en flokk ville dyr.

Luftetur i Sigdal.

Annemor