Den snøfrie vinteren

De siste dagene har vært preget av oppstart med jobb etter juleferie. I min jobb er denne tiden preget av mye arbeid med vurderinger og karakteroppgjør. Jeg bruker veldig mye tid på det, og mesteparten av jobben ligger foran meg. De små damene lar seg ikke hefte med denslags, og krever sin rett uansett. Fredag ble det tur i mørket, rundt om i juletrefeltet, på naboens jorde etter revespor og ut en tur på "linja". Det ble, i det minste, en liten luftetur  før fóring.

Mildværet holder seg, og tælen er i ferd med å gå. Veien vår bærer sitt tydelige preg av det. I går tok vi oss en skikkelig runde, og gikk nedover mot Kudalen for å se etter rådyrspor. De hadde åpenbart holdt til der, men ikke nylig. Det er så godt å kunne gå overalt; alle stiene våre er tilgjengelige og vi kan gå hvor som helst i terrenget. Bekkene er fortsatt delvis frosne, men med mye vann og skumle kanter. Den kjedeligste tiden på året her hos oss, er når brøytede skogsbilveier er eneste turalternativ. Foreløpig lar snøen vente på seg. 

Tingeling og Annemor

Dolores og Tingeling

Tingeling, fin jente, som begynner å bli litt raggete.

Tåken igger nedover mot Kudalen

Tingeling punktdemonstrerer for å få meg med ut på kjøkkenet.

Kjeks kreves!