Tante Elses ED Annemor og årets siste blodspor

Igår blåste det veldig da Annemor skulle gå blodsporet jeg hadde lagt for henne dagen før. Jeg ventet lenge for å se om vinden ville løye noe, så sporet ble gått først i 11-tiden. Det var fallende trær jeg var mest engstelig for. Sporet hadde jeg lagt oppe på en flate med stier på kryss og tvers. Det er lett å bare springe på stiene, og jeg ville se om hun klarte alle kryssingene. På slutten av den første videoen ser dere at hun tar til venstre på stien, deretter tar hun til høyre, før hun tar sporet videre. Det gjorde hun flere ganger. Vinden ble igrunnen den største utfordringen. Hun stoppet for å ta været flere ganger, og fikk en utfordring ved blodopphold i vinkelen. 

I starten gikk hun ganske pent og rolig, i store bukter,  men etter siste vinkel fikk hun farten opp og gikk rett på. Vindforholdene gjorde nok sitt.

Dolores og Tingeling ventet i bilen, for jeg ville gå tur med alle sammen ved Døvlengen etterpå. Der var det hogstaktivitet på selveste nyttårsaften, og veien innover var en eneste kline av gjørme og is.

Vi gikk på kryss og tvers inne i skogen. Damene elsker det, men for meg er det en prøvelse å styre 3 gærninger i bånd, som alle er på sporet av noe interessant. Bra trim for meg, men for 3 små sprekinger med korte bein, skal det vel mer til. Jeg tror likevel den daglige innsatsen gjør at de er i ganske god form hele året.

Vi kom over inngangen til et revehi i en skråning inne i skogen

Ådalselva. 

Det ligger en merkelig innretning der ute, med store tannhjul og annen makanikk.

Jeg vet ikke hva det er, men lurer på om det har noe med tømmerdrift i gamledager å gjøre.

Ved en av sideelvene som renner ut i Ådalselva

Ved bilen etter endt tur. 

Annemor på fanget for å bli tørket først, de store damene venter.

Langt der oppe skimter hun bilene fra hovedveien, og kan ikke dy seg.