Slangen i paradiset

Sigdal igår og ny vandring gjennom skogen og ned til Prestfoss. Vakkert vær og masse frosne rådyrspor på brøytet skogsvei. Jeg gikk og funderte over ulvespørsmålet, som jeg ofte gjør, og blir like sint hver gang over forvaltningen i Norge. Den er ille nok, men i Sverige er det skrekkelig. Det økende ulveproblemet i Sverige, får jo vi rett i fanget. Alle forryngelsene vil føre til mange ulver på vandring. Jeg kjenner at jeg blir sint, bedrøvet og motløs ved tanken på hvilke tilstander vi etterhvert kommer til å få. Det er som om "ekspertisen" ikke tar lærdom av det andre land bittert har erfart; Når ulvebestanden har vokst seg til et stort problem, som må løses, er det nesten uløselig.

På min vandring, fikk jeg imidlertid en hyggelig prat, som tok ulvetankene vekk. Grunneieren, slektning av Ole og dachselsker, drev og brøytet velteplassen. Han tok seg en pause for å hilse på damene, og vi fikk oss en skikkelig jakt- og-dachsprat.