Velkommen til kennel Tante Else

Denne bloggen handler om jakt, fiske, friluftsliv, og ikke minst, 4 strihårede dachser ved navn NORD J(D)CH NVCH Benkemyras ZL Dolores (født 2008), NORD J(D)CH NVCH Mirkagårdens Tingeling (født 2009), NJ(D)CH NVCH Tante Elses ED Annemor (født 2013) og Tante Elses SD Sang (født 2016).

tirsdag 18. august 2015

Hyttestemning og skriverier

Johannes Dahl, fjellmannen og forfatteren, som levde og åndet for livet på Vidda på begynnelsen av 1900-tallet, har vært vår åndelige følgesvenn i mange år. En sommer vandret vi i Johannes Dahls fotspor, og gikk på ski inn til Høljabu i påsken det påfølgende året. Høljabu ligger ved stryken mellom Hølen og Langevatnet. Her er et utdrag fra en av bøkene til Johannes Dahl, hvor han beskriver veien fra Lågliberget og til Høljabu.

"Fra Lågliberget følger stien i flatt lende stranda av Lågen en halvtimes tid, til en kommer til Ræpehølan, en foss, som en hører duren av helt ned til setra. Her ved fossen tar stien opp fra elva og begynner å stige.
Fra rabbe til rabbe, høyere og høyere og så langt mot øst at en synes dette må bære galt avsted. det blir brattere og brattere, sekken klemmer og skjærer over skuldrene. Jeg er sliten, det er langt fra Nygard og hit. Jeg griper meg i at et utvalg av Ola Liveruds sterkeste og beste uttrykk glir over mine lepper, når jeg ser neste opplegget på en ennå høyere rabbe foran meg. Hva skal det være til å krabbe slik til værs?
Og gjøre slik en krok? Kan jeg ikke gå bent til Høljabu?
Den som lar seg friste til å gå bent, vil angre det. Århundrers erfaring har pekt ut den beste veien. Er oppleggene klare, kan en være trygg. Den som forlater dem, kommer oppi vasshøl og ur. Det lønner seg her å følge den veien, som fedrene har vist."

Vi vet at Johannes Dahl har rett, for vi har selv gått den samme ruten ved å følge beskrivelsen i sitatet ovenfor. Steinoppleggene som ble stablet opp, ligger der fortsatt og viser veien.

Idag kommer noen utdrag fra hytteboka. Jeg har fotografert noen av epistlene, siden jeg tenker å skrive en artikkel om Johannes Dahl i "Som Daga'lir" - tidsskriftet som utgis lokalt på Dagali, og som kommer med én utgivelse i året.





Fra min plass i sofaen, har det blitt mange ord i hytteboka
gjennom årene.





Kjøkkentjeneste for store og små -
middagslaging på gang.








Ole og jeg på Høljabu for 10 år siden.
Vi skåler for Johannes Dahl.











Her er jeg ved "Majorstua".
Vi møtte et av barnebarna hans der oppe, og fikk
komme inn og se.
Stor stas.



På kirkegården ved Skurdal kirke, ligger Johannes Dahl begravet.
Her er det blåklokke, rosenrot og prestekrager som 
pynter graven.



Ingen kommentarer: