Sein oktober, 13-14 varmegrader og en strålende dag i Aasbraatan. I går var hjortelusflua eneste skår i gleden, og i et slikt antall at det ble temmelig plagsomt. Vi hadde dem med oss hjem, i hår og klær, og fikk bruke kvelden på å kvitte oss med utyskene.
Annemor ble sluppet nederst i Aasbraatan, og vi gikk en skikkelig runde uten så mye som antydning til liv - bortsett fra den før nevnte hjortelusflua og ei røy som fløy opp fra bakken foran oss. Det ble ingen los, men litt trening på samarbeid, søk og innkalling.
Ole hadde gått ned til bilen igjen, og blåste henne inn da vi var ca 400 meter unna. Det var moro å se reaksjonen, for hun likte åpenbart best å høre navnet sitt mellom blåsingen i jakthornet. Veldig blid og fornøyd var hun, da hun sprang ned til Ole, og fikk en neve med pølsebiter som belønning.
Dolores ble sluppet øverst og gikk ut i sitt raske og effektive søk. Hun sjekket ut området i store runder en halvtimes tid, før det ble direkte uttak ganske langt unna oss. Hun må ha kommet rett på dyr og støkt dem, for losen gikk rett ut nesten 4 km. Hun snudde ute på den samme myra, hvor hun har lagt av før. Vi har aldri vært der, så vi vet ikke hvordan terrenget ser ut der.
Jeg sprang henne litt i møte, og blåste henne av strengen. Blid Dolores som fikk masse pølse, og så tok vi veien tilbake sammen.
Annemor:
Blid Annemor får belønning av Ole.
Dolores:
Jeg slutter aldri å hisse meg opp over idioter som ikke er i stand til
å ta med seg søpla si hjem.
Blid Dolores :)
...og her er Tingeling, som måtte nøye seg med å ligge i bilen i går;
like blid og grei for det.
Her slapper hun av i kurven på badet etter mat og kos.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar