I går reiste Herr Mett til sin nye eier, og vi ønsker lykke til på ferden. Vi føler oss trygge på at han får det godt, men det er alltid vemodig når valpene reiser fra oss. Dolores lette etter ham, og Herr Stappmett var ganske tafatt og lurte på hvor broren hadde blitt av. Han endte til slutt opp på fanget, mens han trøstet seg med genserermet mitt.
I dag har han spist maten sin sammen med damene på kjøkkenet, og venner seg nok til åvære uten broren sin.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar