En av mange fordeler med å ha valper i hus, er at man får oppleve morgenhimmelen på sitt vakreste.
I går fylte valpene 8 uker, og på tirsdag reiser Tante Elses SD Kaisa, alias Frøken Fjong, fra oss. Hun skal kjøre hele den lange veien til Namsos, og jeg gruer allerede for avskjeden. Hun er ei så søt, lita jente, at de som får henne kan glede seg. Dessuten er hun ikke bare søt, men skikkelig tøff med både tæl og pågangsmot. Vi har hørt målet hennes også, og det er mye lyd i den lille kroppen.
Småkarene blir en stund til. Den ene gutten reiser i slutten av mai, og den andre har vi foreløpig holdt igjen, ut fra en svermerisk tanke om at det kunne vært moro å ha en hann.
Vi innser vel at med tre livate tisper i hus, er ikke en fjerde hund, og attpåtil en hann, det lureste. Vi satser derfor på at vi finner de rette til å ta vare på den andre vesle karen på best mulig måte, som jakthund og familiehund.
Vi har stor tro på alle tre, og Dolores sine valper fra det første kullet har innfridd på alt det vi mener er viktig.
Litt betuttet Annemor,
som også vil ha bartene vasket av mammaen sin.
Omsorgsfull mamma Dolores
Små fjes vaskes grundig,
og jeg har en liten mistanke om at smaken av leverpostei
er en ekstra drivkraft i omsorgsarbeidet.
Bjørkepinner er billig moro for store og små.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar