For første gang i mitt liv, har jeg anlagt "latmannshage" i vekstkasser. Hos oss er det så frodig og slik vekst at ugresset fort tar overhånd. Vi har hatt kjøkkenhage i mange år, men skal man være mye borte om sommeren, er det ikke alltid like greit å holde den i stand.
Derfor altså en annen vri i år med mye urter, litt dill til krepsen, purre og sukkererter i vekstkasser.
Regnværet skyller ned over oss med ujevne mellomrom, og de siste dagene har det blitt våte turer for meg og den firbeinte gjengen.
Tingeling stakkar, har fått i seg noe ytterst tvilsomt, for hun har hatt kraftig diaré de siste dagene, med urolige netter for både henne og meg. I dag er hun litt bedre etter en rolig natt, men jeg fortsetter med diettmat, Zoolac og Kanikur til hun er helt i form igjen. Jeg synes så synd på henne, og er glad for at hun ville ligge i fanget mitt i går kveld, etter å ha holdt seg for seg selv en stund.
Til og med lille Sang har forstått at han må la Tingeling være i fred, og er bare borte for å sleike henne forsiktig på snuten. Han lever forøvrig veldig opp til navnet sitt. Når han venter på maten sitt, låter det slik i han, at han bokstavelig talt får det til å synge i glassene i skapet.
Trøtt liten Sang etter dagens siste rafse/biterunde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar