Lørdagsrapport

I natt har regnet bøttet ned. Det er mulig jeg har sovet i timen, men dette hadde jeg ikke fått med meg. Regnet fortsetter i morgentimene, mens gradestokken viser 14 varmegrader.

Sang gikk et nytt blodspor i går. Jeg la sporet på formiddagen, før jeg tok med meg gjengen på tur. Jeg hadde bestemt meg for at Sang skulle få gå en tur alene, for å avlære han den verste desperasjonen. Det var lurt, for han husket plutselig på at han både hadde nese å snuse med og poter til å gå ordentlig med. Ellers er det vill galopp når han går sammen med de andre.

Han er interessert i å gå av stiene og ut i terrenget for å sjekke lukter, og det er veldig bra.

Etterpå ventet Sang i bilen, mens jeg gikk tur rundt Storetjern med damene.

Blodsporet jeg la i går var 300 meter langt med to vinkler og et blodopphold på rett strekke. Sang markerte sporstarten, og tok sporet. Vinklene tok han fint, og han slo en ring ved blodoppholdet og fant elegant fram.

Jeg hadde lagt sporet over flere gamle hogstveier, for å se om han ville gå av sporet for å springe veiene i stedet. Det kan lett bli slik, når de er vant til å følge stier på tur.

Sang gikk først noen meter til venstre, deretter noen meter til høyre, før han tok blodsporet og krysset over veien. Det er jeg veldig fornøyd med. Etter noen meter til, gikk nesa opp i været etter vinddraget, og jeg mistenker at rådyrene nylig hadde passert på vei ned til bekken. Jeg kjenner den rådyrruta godt. Han sprang litt ut i terrenget for å kjenne på været, før han snudde og tok sporet opp igjen. Han ringet sporslutten og ble helt overrasket og glad da han fant rådyrkløven.

Sang på spasertur uten damene.

På vei tilbake til bilen.