Sang gikk blodsporet i går etter 18 timer, og utfordringene ble akkurat som forventet. Han hadde stålkontroll på blodsporet, men var interessert i helt andre ting. Nesa gikk rett opp i været, og så bar det av sted. Han måtte korrigeres tilbake på sporet flere ganger, for han ville gå av på ferske spor hele tiden. Blodopphold og vinkler tok han elegant, og gikk de siste 150 metrene på utmerket vis.
Sporslutten ringet han med nesa i været. Han elsker rådyrkløven, og er nesten ikke til å rikke fra sporslutten.
Etterpå gikk jeg tur på Døvlengen med alle fire, og det ble jammen meg et samstemt ferskpor på rådyr med hele gjengen. Utrolig slitsomt å holde hele bølingen, men veldig moro.
Damene har rådyr i nesa.
Magisk stemning i skogen.
Det store revehiet i haugen foran på bildet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar