I fjor slapp vi Sang kun en gang. Det var aldri meningen å jage han inn da, men det ble mindre aktivitet for alle på grunn av den vonde hoften min.
I går fikk han årets første slipp, og vi var selvsagt spente på hvordan det skulle gå. Han raste avgårde uten å se seg tilbake, og gikk 650 meter ut på det første søket. Så tok han sporene sine tilbake, og kom innom oss for å hilse på, før det bar avsted igjen.
Denne gangen gikk han opp mot Tjennåsen og ut i nytt søk. 750 meter ute begynte han å ringe, og deretter bar det avsted. Det ble langtur for Sang, som holdt det gående i drøye 2,5 timer på noe som viste seg å være hjort. Ole sporet på strengen etterpå, mens jeg tok ham nede ved bekken da han skulle til å krysse fylkesveien.
Han ble veldig glad over å se meg, selv om han ville opp skråningen på andre siden av veien. I bilen peip han hele veien tilbake, men kom seg litt da jeg tok ut damene, og han fikk servert pølse.
I går kveld var han nok litt sliten, men ellers bemerkelsesverdig uberørt av de 12-13 kilometerne han hadde i labbene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar