De siste dagene har vært spesielle. Det våres rundt oss, med grønne spir og et myldrende dyreliv. Vi har berget 22 rådyr gjennom denne lange, kalde vinteren.
Når alt skal våkne til liv igjen, og man skal glede seg over nytt liv,skal man måtte oppleve å følge et ungt menneske til sitt siste hvilested. Ikke familie, men et flott, ungt menneske jeg hadde gleden av å bli kjent med i jobbsammenheng.
Jeg går og kjenner på det meningsløst urettferdige i dette, og den voldsomme kontrasten mellom liv og død. Da finnes det trøst i vandringer med fire små venner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar