Til minne om NORD J(D)CH NVCH Mirkagårdens Tingeling

Bloggen min har vært taus fra 3.september. Da gikk det litt i stå for meg, for motivasjonen til å skrive forsvant allerede 8. mai i fjor. Den dagen mistet vi vår elskede Tingeling. Hun fikk slippe etter noen få uker med jurkreft, som var så aggressiv at den planlagte operasjonen ble kansellert.
Jeg gråter når jeg skriver dette innlegget, for en mere snill og elskelig hund skal man lete lenger etter. Hun fikk sovne inn i armene mine, slik hun har elsket å ligge hele livet.
Nå ligger hun begravet i skogkanten ved jordet, der rådyrene har sin daglige ferd. Et bedre hvilested for en fantastisk jakthund finnes ikke.

I mitt hjerte hviler hun til evig tid.

💗

Jeg har tusenvis av bilder, og mange av dem finnes allerede på bloggen.

I dag blir det disse bildene.

Tingeling og Dolores.

To venner som elsket hverandre.

Tingeling med det flotte valpekullet sitt.

Tingeling, Dolores og jeg i Kvilehytta.

Verdens snilleste og elskeligste Tingeling med liten Annemor.

Tingeling og jeg på sporprøve.