Opprydding i bildearkivet mitt

Igår hadde jeg en liten opprydding i alle bildene mine, og gjenoppdaget disse bildene av Tingeling på fjellet den første sommeren hun var hos oss. Vi hadde vært på handletur til Geilo, og tok oss en kjøretur vestover samtidig.

Travel Tingeling (den lille mørke kula i full fart etter Ole og Dolores).

Tingeling i litt roligere tempo.

Energi til tusen

Nå er det noen dager siden vi har vært ute med Dolores og Tingeling, og det merkes på energinivået. Denne videon, som jeg tok opp på seinvinteren, er en god illustrasjon på det. Kan man ikke løpe løs i skogen, får man finne på noe annet for å adsprede seg.

Etter en liten spasertur i bånd, går Dolores berserk på en kjøkken matte, og graver som besatt. Tingeling pleier å kaste seg på en av putene foran ovnen, og ligger sideveis og graver. Etter at de har spist, er det vill herjing med hverandre en god time hver dag.

Det kan bli en prøvelse, når jakten er over for i år, eller snømengdene stopper oss, å få stimulert disse to damene.

En litt annerledes dachs-historie

Idag skal jeg fortelle historien om papá og avistegneren Pedro (Salo Grenning). Har dere hørt om han? Avistegner i VG siden 1945 og fram til sin død i 1986.
I 1972 var papá  innlagt på sykehus i Oslo for en hofteoperasjon, og delte rom med Pedro. Han hadde en korthårsdachs, som han brukte som del av signaturen sin i VG. Pedros kone pleide å smugle dachsen inn på sykehuset  i en bag. Vel inne på rommet ble hunden sluppet ut, og, rask som et lyn, pilte den under dyna til Pedro.
Det hører også med til historien at Pedro tegnet et fint portrett av papá, som henger hjemme i stua hos foreldrene mine.

Papá, i Pedros strek, 1972.

Tante Else og dachsene

Dolores og Tingeling med en av tante Elsene

Vinter

Det er ikke bare dette året vinteren kommer brått på, enten det er i form av snø eller kulde.
For 2 år siden  var det en del hogst i juletrefeltet. Hogsten foregikk på barfrostet mark. Da vi skulle kjøre ut alle trærne, kom snøen og gjorde jobben ganske strevsom.

Før og etter snøfall

Dolores kjører traktor med Ole

Nå er de her igjen....

...og takke fanden, om de små jentene ser dem fra vinduet.

Da er det full los, og ut på trappa for å bjeffe.

Tingeling holder ikke ut så lenge på trappa.

Hun springer raskt  inn igjen og opp i vinduskarmen ved sofaen, for å speide videre.

Rådyrene trekker nedover etterhvert som snøen kommer, men det er vel litt tidlig å begynne med fóring. Da kan vi jo ikke holde opp før den verste vårknipa er over for dem.

Sporløs snø

Asbraatan idag igjen. Dolores ble sluppet i motsatt ende av der vi slapp Tingeling igår. Søk etter ferske spor, men ingen uttak. Vi beveget oss etterhvert oppover, men bare nedsnødde, gamle spor uansett hvor vi kom.
Dolores jobbet iherdig,  men noen steder var snøen så dyp at den nesten nådde meg til knærne. For en liten spretten dachs er det ganske strevsomt, men Dolores er i god form, bortsett fra litt blodige pupper.

Dolores på vei oppover i Aasbraatan. Akkurat her er det ikke så mye snø, men på de åpne flatene er det helt annerledes.

En firehjulstrekker har vært innover her, men vi som ikke er så godt skodd, må ta apostlenes hester fatt.

Tingeling i tung snø

Idag slapp vi Tingeling øverst i Aasbraatan, og der viste det seg å være veldig mye snø. Det er ikke lett for en liten dachs å gå ut i store søk, når det er så mye snø. I tillegg så vi ikke et eneste spor. Vi var ute en tre timers tid, og Tingeling fikk  trimmet seg skikkelig i snøkavet,og tilbakela en 7-8 km. Hun så ut som en snøball, men var like blid for det.
Dolores ble ikke sluppet idag, men var som en liten spent stålstreng da hun fikk komme ut og lufte seg.

Tungt vær idag.

Dolores og harepusen

Idag dro vi avsted til Aasbraatan. 4 kuldegrader, grått og litt snø i lufta. Dolores ble sluppet og dro avsted i full fart. Raste oppover et stykke, før hun brått snudde, passerte meg i samme farta og forsvant nedover. Støting på fot nedi et skogholt, før jeg etter 20 minutter hørte Dolores gå opp i fistel. Så gikk losen i ca 40 minutter, og deretter ble det litt vanskelig for henne. Vi lagde etterhvert bål, og ventet på henne mens hun iherdig jobbet for å rede ut tapet. Hun holdt på i en og en halv time, før hun kom ned igjen til oss. Vi gikk ned og sjekket sporene, og så at hun hadde reist hare.
Ingen slipp på Tingeling idag, det ble litt for seint. Så da er det hennes tur neste gang.

Dolores kommer tilbake

Kald bålkos

Gratulerer til Mirkagårdens Tjatte

Mirkagårdens Tjatte (eier: Patrik Klys), har vært på ordinær drevprøve (Tärnsjöprovet) og fått 1. premie.
Vi gratulerer "brorsan" til Tingeling.

Kong vinter og kulde....

...er på vei. Da er det bare å belage seg på å fryse ræva av seg på post.

Brøytespor etter dachs, som er helt uberørt av snømengde og andre værforhold.

Forsvunnede stier

Idag tidlig på vei til jobb, var hogstmaskinen igang i skogen her hjemme. For noen dager siden,  ble merkingen av trærne gjort.

Tingeling ble helt forundret idag, da hun ville svinge inn på en av de faste stiene våre. Nyhogd tømmer sperret veien, og hun bråstoppet foran tømmeret, og måtte sjekke hva dette var for noe.

Punktdemonstrasjon

Dette er i sannhet to små damer, som ikke finner seg i for mye venting på maten sin. Dolores leder an, og bedriver intens sjarmoffensiv med hopping, spretting, boksing i luften og forsøk på å gjete meg inn på kjøkkenet.

Tingeling står på kjøkkenet og lytter intenst etter tegn fra meg.

Til slutt - når resignasjonen har tatt dem, ser det slik ut.

Tingeling

Dolores

Sporsnø uten et eneste spor

Idag slapp vi Tingeling i 8 minusgrader og strålende sol. Riktignok måtte vi høyt opp i terrenget for å finne sola, så det ble en kald tur. Tingeling dro ivrig avsted, men idag har vi ikke sett et eneste spor. Siste snøfall kom for flere dager siden, og det er nesten utrolig at vi ikke så annet enn et delvis nedsnødd elgspor.
Jerpene holdt på rundt oss, og vi hørte vingeslag av storfugl ikke langt unna.

Rådyrlos i 25 cm snø

Idag ble det endelig tur til Aasbraatan igjen og slipp for Dolores. Etter 5 minutter, ble det uttak, og en los som varte i 55 minutter før hun fikk tap. Ole hadde postert, men plasserte seg annerledes enn planlagt fordi en kar hadde kjørt innover med bil dit han hadde tenkt seg. Dumt det, for losen gikk rett forbi planlagt post.
Da hun snudde, gikk Ole opp for å avskjære henne for at hun skulle slippe den tunge veien tilbake i snøen.
Dolores hadde imidlertid andre planer, og tok sporet sitt et stykke tilbake, før hun ville opp igjen for å utrede tapet. Da måtte vi sette strek for ei ivrig lita jente, som gjerne skulle fortsatt. Vi vil helst ikke ha noen skader på henne, for snøen var tung å jobbe i idag.

Dolores på rådyrfot.

Og her settes strek for dagens dont.

Idag testet jeg den nye teleskopantennen, og den fungerte utmerket.

Matpause med damene

Reven lusker i juletrefeltet...

... og det er det to små jenter som er veldig oppmerksomme på. Hver gang vi kommer nedover veien, er det bråstopp og stor lyst til å storme inn i feltet.
Jeg har kamera med teleobjektivet klart, for jeg ser ofte både rådyr og rev ute på jordet.

Nok en hviledag for to og firbeinte

Det later til at vi må hvile et par dager til, for Dolores halter litt. Ingen såre poter der i gården ( de er utrolig sterke), men hun kan ha slått seg litt den dagen hun fór av sted etter både hjort og hare.
Da blir det en liten rusletur i snøen, og nå har rottefanger-genet våknet til live igjen. Når damene forstår at de bare skal på liten tur i bånd, haster det aldeles ikke med å komme hjem igjen.

På jakt etter jordrotter

Vi gratulerer Kvilestads Fibbe...

...vinner NM i Drev 2010, Vest Agder DHK.
Fibbe fikk 55 p og D-Cert (forøvrig hans 14. rake D-Cert).
Gratulerer til Johan Malm og Fibbe, oppdretter Steinar og Monica Ringsbye, kennel Kvilestad og sist, men ikke minst Hissmovallens kennel og pappa Zecar, som har gitt så mange gode valper.

Tingeling på harefot

...men først litt leking i snøen

...og her kommer hun tilbake, etter å ha lett etter haren i nedsnødd spor.

Snøtung Tingeling

Småfuglene og ekornfamilien

Det er på tide å starte mating av småfuglene. De sitter i syrinbusken utenfor vinduet og venter på servering.

Blåmeis i syrinbusken

En av ekornfamilien tar for seg av maten.

Dolores som fugletitter

Los etter los for Dolores

Idag ble det Aasbraata-tur med et lite lag nysnø. Dolores tok ut dyr etter ca 20 minutter, og strøk avsted i noe som skulle bli hjortelos på 1 time 20 minutter. Da hun kom tilbake til oss, gikk vi ned mot bekken for å finne et sted å krysse over. Dolores var løs og diltet rundt oss, men forsvant plutselig. Hun tok ut nytt losdyr, som denne gangen viste seg å være hare, og losen varte i 40 minutter før hun tok sporene sine tilbake.

Her kommer Dolores tilbake etter dagens 2. los

Lang dags ferd mot natt

I går kveld hadde vi tre damene en stri tørn med å holde oss våkne helt til Ole var hjemme igjen fra familietur til Rotterdam. Vi er jo vant til å legge oss tidlig om kvelden for å komme oss ut på jakt om morgenen, og igår hadde vi jo vært ute fra tidlig morgen. Det ble soving på sofaen med Dolores og Tingeling i armkroken.
Kl. 0130 var Ole her, og gjensynsgleden var stor fra to små blide jenter, og en stor.
Den store jenta var dessuten veldig fornøyd med en flaske Laphroaig, min yndligswhiskey, som fyller rommet med røyklukt. Gjør seg aller best medbragt på tur, men er slett ikke verst inne heller.

Iskald dag i skogen

Under sterk tvil, tok jeg meg med damene på trening idag. Minus 11,7 kalde grader da vi dro avsted. Dolores dro ivrig avsted da jeg slapp henne. Vinden kom brått fra nord-øst, og da ble det vel enda vanskeligere på den iskalde frostmarken. Etter ca en halv time, dro hun avsted. Litt støting på fot, før hun reiste avgårde. Jeg hørte henne innimellom vindkastene ca 450 meter unna i vindretningen. Hun snudde etter en halvtimes tid, og kom opp igjen. Det var nok ikke gode luktforhold idag, så hun fikk vel tap.

Ga oss ganske raskt etterpå; dvs jeg bestemte at vi skulle gi oss, for Dolores ville gjerne fortsette.
Det var så kaldt i dag, at jeg måtte finne en plass i solen, før jeg slapp Tingeling. Hun hadde ikke lyst idag, så da ble det rask retur til bilen, og en liten fotosession på veien.

Hurra for pappa Egon.



 Hammarskallets Egon, pappaen til Tingeling, ble nummer 3 på Drev SM i regi av Östergötland taxklubb idag. Vi gratulerer matte Helena Gustafsson og Egon med den fine plasseringen.



Barfrost

Bilde tatt i fjor av de små damene på frostmark.

Frosne spor

Islagt tjern

Når teknologien slutter å virke

Idag har vi tre damene vært i Aasbraatan, og startet grytidlig hjemmefra. Faktisk så tidlig at jeg måtte kjøre til Noresund for å finne åpen bensinstasjon. GPS'en trengte nye batterier, og jeg hadde selvsagt glemt å kjøpe nye. Da fikk jeg  soloppgangen over Krøderen med på kjøpet.

Solen står opp, men det skulle ta lang tid før jeg fikk noen glede av den.

Jeg slapp Dolores kl.0840, og hun raste avgårde. Snuste litt på en fuglefot, før hun virkelig fikk farten opp. Hun jobbet iherdig, og forsvant 400 meter avgårde. Jeg hørte henne støte på fot en god stund. Etter en stund kom hun innom igjen, før hun dro avsted på nytt på samme sporet.

Tett støting, før spørsmålstegnet kom opp på GPS'en, og det ble stående slik til hun var tilbake 2 timer etter. Etter å ha ventet en times tid, ble jeg redd for henne, og gikk de 2-300 meterne ned til der sporingen sluttet. Der var det rådyrspor, masse kviskvas og store bregner, men ingen Dolores.

Da var det bare å gå tilbake på post for å vente, og etter nok en time dukket hun opp.  Høreholdet idag var nesten flere hundre meter, men jeg har altså ikke hørt det som mest sannsynlig har vært en rådyrlos.

Først da hun sto ved siden av meg, begynte senderen å virke igjen.

Dolores

Tingeling fikk seg også en tur etterpå, men idag støkte hun fugl, og der ble hun. Jeg blåste henne til slutt inn, slik at vi fikk flyttet oss litt. Hun jobbet en stund ute på en myr, men det ble ikke noe ut av det.

Huttetu for en kald dag det ble. Solen varmer ikke mye for tiden.

Gå på tur i bånd...

...er ikke det morsomste damene vet om nå for tiden. Springe løs og jobbe i skogen, er det aller beste, selv om de selvsagt gjerne blir med på tur.
Idag ble de nesten sjokkert ved hjemkomst, da støvsugeren ble dratt fram. Det er så sjelden de ser den, at jeg ble fotfulgt rundt i huset, fra rom til rom. Nå har fredagsroen senket seg - damene i hver sin stol, og jeg, som dessverre må gjøre noe arbeid, med pc'en på fanget.

Tingeling - godt innpakket (dvs: hun har gjort det selv)

Dolores - lettere henslengt

Terging på høyt nivå

Dolores er en mester i terging, og har mange teknikker for å hisse opp lille Tingeling. Noen ganger er det nok med et lite vrikk på hodet og litt boksing i lufta, så er det i gang. Tingeling  er mest glad i å grave på puten sin, men trår til når tergingen har gått for langt.
Beklager den mørke videokvaliteten.

Gode søk og bålkos

Idag var det opp og hopp kl.0500 for å dra til Aasbraatan. Gode søk idag; Dolores tilbakela 15 km totalt, men ingen los. Vi sliter litt med at en kar har pløyd området med en støver de siste tre dagene, og da blir vel viltet skvettent.
I pausen før forflytning, ble det liten bålkos for kalde skrotter og sulten hund.
Tingeling ble sluppet seinere, og hun hadde noen fine søk hun også.

Matpakken deles broderlig med sulten Dolores.

Angela og Dolores ved bittelite bål

Vind i håret

Idag har det blåst kraftig sørvestlig vind, og det liker jeg godt. Imidlertid ikke det beste jaktværet, så da passet det egentlig bra at vi hadde annet fore idag. En tur med damene i skogen og ned til elva, ble det likevel tid til mellom andre gjøremål.

Tingeling med vrengte ører i vinden

Tingeling og den første rådyrlosen

Tingeling ble sluppet idag, og jobbet iherdig i 20 minutter før det ble uttak, og ganske raskt, full los. Det bar avsted ca 700 meter avgårde, og vi hørte losen hele tiden. Hun fikk tap etter ca. 35 minutter, og kom seg etterhvert tilbake til oss. Hurra for lille Tingeling og hennes første rådyrlos.

Og som dere ser: blid og fornøyd.