Ved Utøya igår

Igår, på vei hjem fra Oslo, stoppet vi ved Utøya. Vi kjører ofte denne veien, men altså første gang etter 22.juli.
Det finnes ikke ord verken for å forklare eller forstå slike handlinger som fant sted ute på den idylliske øya. Jeg har selv vært der for mange år siden.
Da er det godt å ha to små uskyldige individer, som alltid er blide og gode, når vi kommer hjem.

Søndagstur

Igår var vi på en skikkelig rundtur her hjemme. Først innom de faste kantarellstedene mine, deretter nedom det store jordet på Hen og så innom elva på vei hjem.
Da jeg kom på toppen av jordet som går helt ut i tunga ved elva, fløy 50 duer opp fra skogbrynet. Helt nederst ligger jordet delvis under vann, og har gjort det nesten i hele sommer. Der satt 2 hegrer, som fløy opp med hese skrik, deretter lettet en stor flokk Canadagjess. De har forresten dukket opp de seinere åra, og bør vel helst beskattes mer. Jeg vet ikke om noen som jakter på Canadagjess rundt her.
Nede ved elva, ble det en stille stund, mens de små jentene puslet rundt meg. Dolores badet litt, og ville selvsagt rett opp for å sitte på fanget mitt etterpå. Tingeling holder seg helst på land, og snuser rundt der.

En stille stund ved elva

Dagens fangst

Igår kveld, da jeg tilfeldig kikket ut av badevinduet, fløy en musvåk i lav høyde 10 meter fra vinduet, og satte seg på låvetaket, før den flyttet seg bort i ei gran ved jordet. Den var her i hele går kveld, og jaktet vel jordrotter. Jeg så den lette fra jordet, og det gjorde Dolores også.

Tre damer på sopptur..

...den ene interessert i sopp, de to andre i helt andre ting.
Det er en krevende øvelse å lete etter sopp med to gærne bikkjer i bånd, men det går det også. Igår hadde vi en fin tur. Vi kjørte Vælsvannveien og gikk inn ved Hensetra. Dolores og Tingeling kjente seg igjen fra jaktturer i fjor høst, så det var bra fart på dem innover.
Vi fant litt kantarell, og fikk trimmet oss i lyng og bærkratt. På turen fant vi også et "bukkejeger-gjemme", som var satt opp for noen dager siden.

Innimellom storvokst skog.

Dårlig lys og uskarpt bilde.

Dolores posterer seg som bukkejeger.

Dolores

Tingeling

Fra brua over Væla ved Hensetra

Hyttestemning

På sporet

Når Tingeling setter ned farten på tur, er det for å fordype seg i spor. Det er ikke alltid like lett å forstå hva det er hun sporer, for det kan egentlig være det meste. Men, interessert og entusiastisk, det er hun.
Etter tur, er det koselig å sette seg litt ved bilen for å slappe av, drikke vann og spise en liten kjeks.

Dolores i kassen sin, mens Tingeling ligger på bakken.

Fra sol til regn til sol til regn....

...og slik er det omtrent annenhver dag. I tillegg er det høst i luften, og det liker jeg faktisk godt. Det beste er den skarpe, klare luften seinere på høsten.
For tre dager siden fotograferte jeg elva i regnvær. De bildene kan forsåvidt stå som illustrasjon for gårsdagen, men idag skinner sola fra blå himmel. Ut på skikkelig tur idag - igår ble det mye ligging i kassene for jentene, og Dolores var i skikkelig rampete vigør da vi kom hjem.

Alt til sin tid

Bukkejakten startet i dag, og noen har vel allerede vært ute i skogen noen timer. I år blir det ingen bukkejakt på oss, men vi gleder oss til å slippe hunder snart.

I mellomtiden noen bilder av to jenter, som vet å gjøre seg det behagelig når det skal slappes av.

Tingeling på fisketur

Dolores på fisketur

På trappa hjemme

.....men, snart i sitt rette element.

Ved Ossjøens og Lågens bredd

Dolores skuer utover Lågen

Fiske i Lågen

Ossjøen fra utløpet til Eanåi

Lågen fra utløpet ved Ossjøen

Regn og røsslyng

Regnet tok oss på tur igår, men det er helt greit å bli våt. Det synes vi alle tre, og vi treffer sjelden folk når været er slik. Røsslyngen spretter frem på hogstflatene, og været i sommer har vel vært gunstig for voksten.
Jentene vil bare gå på spor, den ene som oftest med snuten i bakken, mens den andre tar overværet titt og ofte.
Nedom elva for å sjekke vannstand på vei hjemover, og idet vi skal gå over den gamle brua ved inngangen til Motjern, letter en hegre rett under oss. Et flott syn idet den flyr over Ådalselva.
Ikke akkurat noe jaktobjekt, men et mektig skue da den gikk på vingene så nær.
Dessverre, var det ikke tid til å få fram kameraet.

Tingeling til venstre

 - under napping, derfor litt "møllspist" i pelsen.

Våte bikkjer

Regntung utsikt

Morgenfrisk Tingeling

...på morgentur på fjellet. Dolores hadde ikke lyst til å være med på noen av de faste morgenturene. Denne gangen var hun opptatt av å passe innbilte valper i kassen sin, så da gikk Tingeling og jeg uten henne. Litt forundret var hun første dagen, lille Tingeling, over at Dolores ikke var med.
De er jo alltid sammen, bortsett fra nå de slippes på jakt.
Frisk morgenluft på fjellet er det beste som fins, og etter en liten tur; hjem for å drikke kaffe foran peisen.

Tingeling vil inn i krattet for å utforske

Duggvåt Tingeling

Tingeling i dødisgrop

(eller kan det være en delvis gjengrodd dyregrav?).

Denne ser firkantet ut i omrisset, men det er ikke lett å se, for de har jo blitt mer og mer fylt igjen.

Da forbudet mot bruk av dyregraver som fangstmetode kom en gang på 1800-tallet, ble folk også pålagt å fylle dem igjen. Det skjedde visstnok i svært liten grad.

Fryktløse Dolores

Dolores er sterk og trygg, og nesten ikke redd for noe - bortsett fra store fluer som lager skummel lyd. Jeg tror hun blander dem sammen med veps - som virkelig er skummelt.
Tingeling er nok noe mer pysete, og lurer titt og ofte på saker og ting. Da er det godt å ha Dolores i front, og kunne stå litt forsiktig bak ryggen hennes og følge med på hva som skjer.

Dolores under stolen på fjellet. Store, summende fluer på gang.

På seterjakt

I Dagaliseterdalen har det vært et yrende seterliv. Idag er det ingen seterdrift, men setrene ligger der fortsatt som kulturminner - og, en del av dem i bruk som hytter.
Jeg jakter på de gamle setrene, eller rettere sagt restene av dem. Den innerste seteren i Dagaliseterdalen, heter Bekkenseter. Den ble nedlagt på 20-30 tallet, og restene etter steinbua ligger der Bjordalsbekken renner ut i Heinselva.
Vi har passert den utallige ganger, men denne gangen ville jeg ta noen bilder.

Ole og jentene ved Bekkenseter

Bjordalsnutan

Jentene i steinura

Angela og to små jenter

Dolores

Majorstua...

...ikke Majorstuen i Oslo altså, men en liten stue i Skurdalen, flyttet ned til en liten tomt med en bekk rennende forbi. Dit ble den flyttet i 1932, og inn flyttet Johannes Dahl, mannen som i mange år hadde fartet rundt på Vidda og skrevet 2 bøker fra sitt jakt og fiskeliv der.
Disse bøkene har fulgt oss i mange år, og Johannes Dahl er en mann etter vårt hjerte. Han ble boende i "Majorstua" fra 1932 og nesten til sin død i 1960. Vi har lett etter denne stua i noen år, men aldri funnet den. Nå stoppet vi på Flatåker i Skurdalen, og fikk vite at stua var blitt flyttet for en del år siden. Jeg fikk en hyggelig prat og veibeskrivelse, og fant til slutt frem.
Navnet på hytta har sin forklaring i at Johannes Praetorius Dahl var major av rang.
Vi traff et av Johannes Dahls barnebarn, og ble mottatt på en svært hyggelig måte. Han kunne fortelle mye vi ikke visste fra før.
Bokstavene, laget av kvister, som danner navnet på stua, er fortsatt intakt. Vi fikk også komme inn i stua, og se et intakt rom fra Johannes Dahls tid, med pipene hans og hagla over døra. Utrolig morsomt for oss to som har vært fascinert av denne mannen i mange år.

Blid Angela foran Majorstua.

Vi fikk se et bilde av Johannes Dahl og kona hans foran denne døra. Han står på dørstokken, og når omtrent like høyt som meg. Det betyr at han må ha vært en ganske så liten mann, på ca 150-155cm.

Kvistene som danner navnet på stua.

Dolores og Tingeling kjører båt

Jentene på fjellet, del II

Så er vi hjemme igjen etter en spesiell uke på fjellet. Mye radio og nyheter har det blitt, men også turer og ekspedisjoner.
Vi har endelig funnet stua til Johannes Dahl i Skurdalen (les om Johannes og utdrag fra bøkene hans mange steder på denne bloggen). Mer om dette og mye annet kommer.
Fisket har vært katastrofalt dårlig. Det er fortsatt veldig mye vann i bekker, elver og tjern, og fisken vil ikke bite. Jeg har fått et par stykker, og det er ikke mye å skryte av.
Været har vært veldig variabelt, men varmen kom de siste dagene der oppe. Småjentene våre har hatt fine dager, og er selvsagt med på alle turer. Jeg bærer heller litt ekstra utstyr for at de skal være med og ha det bra mens vi fisker. På de kalde dagene er det godt for dem å bli pakket inn i varme jakker; på de varme dagene lager vi skyggefulle plasser.
Både Dolores og Tingeling elsker å kjøre båt, og entusiasmen har tatt nesten overhånd. Når vi nærmer oss land, er det uling, piping og nesten full los.

Kalde dager

Varme dager

På overvær; Dolores må opp på bakbeina.

Dolores

Tingeling

Utsikt mot Dritarsteinsranten fra en liten morgentur, og

gangbrua over Eanåi, som ble satt opp igjen for noen år siden.

Utsikt mot Ossjøen en fin morgen, fra "telefonplassen" utenfor hytta.

 Lågliberget i det fjerne.

Jentene på fjellet, del I