Lillejulaftenstur i Nerstadmarka

Det er lenge siden vi har vært der, men iveren er stor når vi går tur der, selv om vi holder oss på skogsbilveien.
Idag var det sporing av mus, ekorn, hare, rev og rådyr, som alle hadde krysset veien. Det er mye dyreliv, for det er ikke mye ferdsel der. Vi får alltid gå i fred.

Opp skråningen

Ned skråningen

Og deretter en liten titt ned mot bekken

På årets korteste dag...

...var det strålende sol, og fint å være ute på tur.
Vi koste oss i sola og tok oss god tid i "winter-wonder-land". Snø på trærne setter selvsagt også den rette stemningen, selv om det var skikkelig kaldt her. Minus 14 før sola kom og varmet litt, ihvertfall.

Dagen begynner

Innom juletrefeltet på vei hjem

Tante Else og dachsene

Kaldt vakkert vær

De to tingene henger sammen; kaldt vær er nesten alltid klart vær. Igår gikk vi tur fra Hallingby og ned mot Døvlengen; det nordligste av tjernene som ligger parallelt med elva, og som starter med Motjern.
Vi gikk litt langs skogsbilvei, litt på jordene og litt i skogen. Det er noen fine skogkruller med tung skog der, som er fine gjemmesteder for rådyrene.

Vi kom over dette skytetårnet inne i skogen ned mot elva.

Ingen nylig aktivitet å spore der, men rådyrtråkk og spor var det nok av.

 

På vei hjem idet lyset svinner

Hjem med sultne damer, til varmt hus og førjulstemning.

På sporet

Igår ble det tur i kaldt, strålende vær. På vei ned til elva, krysset vi gamle rådyrspor, og det ene rådyret må ha fått det travelt, sklidd på isen og falt. Ole så noen jegere på snauhogsten på andre siden av tjernet for noen dager siden. Vi ser dem ikke ofte, og de jakter uten hund, for her er ikke trygt å slippe bikkjer. Han hørte et skudd og så dem gå og lete.
Igår gikk han opp, og fant vomma presis der han tenkte et påskudd dyr ville springe. Masse rådyrspor rundt, og nå håper vi de ikke skjøt mordyret. Vi får sette igang fóring med en gang.
Smådamene ville selvsagt gå sporene igår, og det er jo helt trist at jakta er over, for nå er de så gira og godt trente.

Elva begynner å fryse til

Dolores ved elva

Tingeling på bredden

"Engler i sneen"

Igår lavet snøen ned, og la seg som et lumsk teppe over isen.
På tur skal vi jo uansett vær og føreforhold, og ivrige damer la i vei, med meg vinglende etter på glattisen.

Tingeling

Dolores

Inspeksjon av rådyrtråkk

Jeg gleder meg til høsten

Ja, her sitter jeg og kjenner på en liten sorg over at det er over for denne gangen. Som jeg sa igår, vinteren har kommet til Aasbraatan, og vi har to små damer som er helt gira etter mange fine dager i skogen.
De er i veldig god form, fulle av energi, og den formen går ikke å holde oppe uten at de er løse.
Men, for meg blir det uansett mye trim - for jeg må jo sørge for at de ihvertfall får vært mye ute på tur. Dolores har full oversikt over området her, og vet når vi svinger hjemover. De stiene som går hjem, vil hun helst ikke ta, og drar alt hun kan for å komme forbi dem og videre på tur.

Fra begynnelsen av en los i høst, som etterhvert dro langt avsted.

Vinter i Aasbraatan

Igår pakket vi, under sterk tvil, sekker, våpen, bikkjer og kasser inn i bilen, og reiste til Aasbraatan.
Hjemme har vi en gårdsvei som er rein is, og som ikke kan kjøres på, så det ble mye bæring før vi kom avsted.
Vi kjørte skogsveien over Finnerud fra Krøderen og til Prestfoss, for å se på forholdene. Mange loser har gått oppover og krysset nettopp denne veien. Det hadde kommet  mye tung og våt snø i løpet av natten, og det viste seg fort at det ikke var farbart føre for små dacsher.
En trist kjensgjerning, men jaktsesongen er over for i år, for vår del. Vinteren har satt seg i Aasbraatan, og med det mildværet som har vært, er bekker og grøfter livsfarlige for små kortbeinte damer.
Vi inspiserte grøfta som Tingeling satt fast i for noen uker siden, og nå ligger det et tynt islag med vann over, og med snøkanter som ikke holder noe.

På Finnerudskogen

Snøen bar litt på åpne flater, men tråkket de gjennom skorpen,

var det nesten umulig å bakse seg opp igjen.

Tingeling tar tissepause

Dolores skuer utover

På glattisen

Regnet startet så smått igår kveld, og fortsatte idag. Det betyr islagte veier, og knasende skorpe på snøen inne i skogen.
Ikke lett å ta seg fram for to og firbeinte, men tross alt mye bedre på ubrøytede stier i skogen, og spor i snøen er alltid interessante.

Henting av juletrær

Idag våknet jeg til 14 minusgrader kl. 0600.
Damene og jeg hadde en stille stund for oss selv, før det ble litt baking og forberedelser til familie som skulle komme og hente juletrær. Det er en hyggelig årlig seanse med voksne og barn oppe i juletrefeltet.
Damene og jeg fikk tid til en tur også, før gjestene ankom. Dolores har vært rampete idag (som vanlig :) og Tingeling har hengt på som best hun kan.

Ut og stjæle tøfler; rampe-Dolores på gang

Litt-mindre-rampete-Tingeling

Ned for å hente sag

Det ble tid til litt aking også

Å velge det rette treet...

Trær og folk skal inn i bilene

Korte dager

Dagene er så korte nå, at jeg knapt rekker hjem fra jobb og ut med damene, før mørket kommer. Men, snart, snart, snur sola og vi går mot lysere tider.

På tur i kulda med gensere på



Den første snøen...

...kom i natt.
Her hos oss, kun 2-3 cm, men på Eggemoen hadde det kommet minst 10 cm. Tingeling ble seende ut som en liten snøball, men på Dolores fester ikke snøen seg så lett.
Beina til Tingeling må nappes, og jeg fikk tatt noe nå i ettermiddag. Hun hadde ikke lyst, og prøvde seg på diverse sjarmoffensiver for å slippe unna.
Jeg lar meg selvsagt sjarmere, så da blir det pizzalaging i stedet.

Dolores

Tingeling

Isen legger seg

Minus 8 kuldegrader idag, og kaldere skal det nok bli.
Jaktsesongen er på hell - ihvertfall for rådyrjakt, og kommer snøen blir det fort slutt på all jakt med små dachser.
Vi har fått det rådet fra en jeger i dahshundmiljøet, at målet kan bli ødelagt på en drivende hund, om de er ute og loser i for kaldt vær. Han mener grensa går ved 10 minus. Det rådet har vi lagt oss på minnet, og krysser fingre for at ikke den harde kulda setter inn.
Tur på hjemmebane idag - ivrige damer, som helt sikkert vet at rådyrene er i nærheten. Isen har dekket tjernet i løpet av de to siste dagene, og vi var nedom en tur.
Det virker som ingen av dem vil ut på blanke isen, og det er jeg glad for. Greit å sjekke hvordan de ter seg, men det er stor forskjell på å gå på tur i bånd og være løs i full  los.
Da får vi isåfall håpe at drevdyret heller ikke vil ut på blankisen.
Her kommer noen bilder fra tjernet. Tingeling var den mest fotogene idag. Dolores holdt på med et eller annet, og var ikke i ro lenge nok til at det ble noe brukbart bilde av henne.

Blank is, men farlig tynn

3 timers los og ukjent drevdyr

Igår ble en lang dag i Aasbraatan.
Vi slapp Tingeling øverst i terrenget, straks etter at dagslyset hadde kommet. Vi var ute med henne 3,5 timer, men hun var ikke i slaget igår, og holdt seg mest i nærheten av oss. Jeg vet ikke om det var mandagens dramatikk i grøfta som fortsatt satt i kroppen hennes, men det ble bare litt arbeid på en gammel fot og ikke noe mer.

Tingeling - ikke helt i farta

Fint landskap å hvile blikket på

Igår var det iskald vind og ned mot 0 grader. Jeg frøys mer eller mindre hele dagen. Det var godt å varme seg i bilen, med matpakke og kaffe, før vi kjørte ned til velteplassen for å slippe Dolores.

Hun var som hun pleier - strøk avgårde som en vind, og søkte terrenget raskt og effektivt. Etter 15 minutter var hun på en fot, og etter ytterligere 15 minutter var losen igang.

Det ble en los som gikk både nært og fjernt. Den strøk først av gårde nordover, før den snudde og dro nedover. En stund turet den i fine bukter rundt oss, uten at vi fikk sett drevdyret.

Innimellom var losen ganske hakkete, så vi lurer på om det var en hare hun holdt på med. Vi kunne heller ikke konstatere drevdyret ved å finne spor på den frosne marka.

Så dro det avgårde igjen. På det tidspunktet, begynte det å skumre, og vi tenkte det var på tide å avslutte.

Det hadde ikke Dolores tenkt, for da jeg forsøkte å blåse henne inn, fortsatt losen ufortrødent videre.

Det er en liten mulighet for at hun ikke hørte meg på baksiden av åsen, men det er også en mulighet for at hun ikke var spesielt lydig igår.

Uansett - losen gikk videre og langt nedover, og vi bestemte oss for å springe ned og ta bilen for å avskjære henne. Da vi kom ned til bilen, så vi at hun endelig hadde gitt seg, og var på vei tilbake.

Da var det bare å ta med lommelykter og gå henne imøte.

Jeg blåste henne inn da hun var 300 meter unna, og hun gikk rett av strengen og kom oss imøte, blid og veldig klar for å få litt pølse som belønning.

Losen varte fra 1330 til 1630, men det var ingen slagen frøken som returnerte til oss. Hun er så sterk i kroppen og godt trent, at hun tåler det meste.

Mørket kom, og den lille lysprikken midt i bildet, er Ole på vei oppover mot meg.

Været bestemmer

...og igår måtte vi vente på litt bedre vær før vi hogg resten av juletrærne.
Vi la oss med 7 minusgrader ute, og våknet til 3 varmegrader, vind og regn. Da fikk trærne vente, og jeg gjorde ærend i stedet. Damene insisterte på å å være med, så da var det bare å laste dem inn i bilen.
Etter fullførte ærender i byen, ble det tur et sted vi sjelden går, og da blir det ekstra interessant for to nysgjerrige damer.
Ettermiddagen kom med lettere vær, og vi fikk tatt resten av trærne før mørket kom.

Inspeksjon av rotvelte

Et glimt av Storelva, sør for Hønefoss sentrum

Ubudne gjester?

Igår ettermiddag, satt Dolores som spikret i vinduskarmen. Det var et eller annet hun hisset seg opp over, for det var ut og inn, og bjeffing på trappa hele kvelden. Tingeling hang seg litt på hun også.
Da hun skulle ut å tisse, fikk hun nesten ikke gjort det hun skulle. Vi hørte noe grynting og pesing nedover mot tjernet, og de lydene kan ikke være annet enn grevling.
Den blir ikke gammel, hvis den tenker på å slå seg til her.